Slik lykkes du med gjenlegget

Mange har en fast omløpsplan der enga fornyes med faste intervaller, for eksempel hvert tredje til sjette år. Det fungerer ofte fint, men gir lite presisjon dersom du ikke har avlingsoversikt på skiftenivå. Kanskje er det andre skifter som yter dårligere? Når enga har ei avling som nærmer seg avlingsnivået i gjenleggsåret, er det på tide å fornye. Når valget først er tatt, er god etablering avgjørende – et vellykket gjenlegg legger grunnlaget for gode grovfôravlinger i mange år framover.

Brakking – når, hvorfor og hvordan?

Driver du økologisk, eller ønsker å unngå kjemi, kan vekstskifte være nødvendig for å holde ugraset i sjakk. Med redusert jordarbeiding er kjemisk brakking nærmest en forutsetning – levende grasbestand gjør det vanskelig å lage godt såbed direkte etter eng.

Skal du etablere gjenlegg direkte etter ei flerårig eng, må du ha en plan for vekstavslutning og ugraskamp i gammelenga. God og dyp pløying kan ta knekken på og hemme en del ugras uten å brakke med kjemiske midler først, men har du større utfordringer med rotugras som kveke og høymole er det ofte nødvendig med kjemisk brakking i tillegg til en riktig innstilt plog. Om du ikke ønsker å bruke kjemiske midler, kan et vekstskifte som er med på å bekjempe problemugras være nødvendig. Med redusert jordarbeiding er kjemisk brakking nærmest en forutsetning. Levende gras- ogkløverbestand gjør det nesten umulig å lage et godt nok såbed for grasfrø direkte etter et engomløp.

Store nok planter og god nok vekst ved brakking

Det aller beste resultatet får du ved brakking tidlig nok på høsten slik at graset får visna ned i løpet av vinteren. Planterestene vil smuldre godt opp og du unngår torvklump i det nye gjenlegget. Uavhengig jordarbeiding etter brakking er det helt nødvendig at sprøytinga med glyfosatpreparat skjer når gras og ugras er minst 12–15 cm høyt. Kveka må ha 4-5 blader før sprøyting, ellers vil effekten være veldig redusert eller nærmest fraværende. Har du mye høymole i enga som avsluttes, bør glyfosat blandes med et middel som tar høymole. Glyfosat tar sjelden høymolerøttene godt nok.

Behov for kalking?

Gjenlegg er en gylden mulighet til å få kalka jorda. Pass på at du har representative og ikke for gamle jordprøver, ikke eldre enn 5-6 år. På mineraljord gir en pH mellom 6,2 og 6,5 god økonomi. Både mineralgjødsel og husdyrgjødsel utnyttes bedre, og belgvekstene får gode vilkår for nitrogenfiksering. Ved jordarbeiding får vi fordelt kalken i et større jordvolum og kan tilføre vesentlig større kalkmengder. Flere ugrasarter trives dessuten godt på lave pH-nivå i jorda, og vil få et konkurransefortrinn på graset dersom det ikke er optimale pH-verdier i enga. Pass på å bruke magnesiumholdig kalk (dolomitt) om jordprøvene viser at magnesiumnivået i jorda er lavt.

Er jorda lagelig?

Når gammelt plantemateriale og ugras er håndtert, er det tid for jordarbeiding. Jordarbeiding av for fuktig jord vil du få jordpakking som i verste fall gir deg avlingsreduksjon og vanskeligheter med å få lagd et godt såbed. Om du skal bruke reduserte jordarbeidingsmetoder er det særlig viktig å være oppmerksom, for våt jord vil gi tett og tilslamma jord ved redusert jordarbeiding og harving.

Hvordan kan vi sjekke om jorda er lagelig? Gå deg en tur ut på skiftet som skal jordarbeides, stikk spaden i jorda og sjekk at jorda smuldrer lett i hånda ned til ca. 10 cm dybde før den bearbeides med harveutstyr. Ofte er det som regel våt jord som er utfordringen, men mange steder finnes leirjord som kan bli hard og vanskelig ved tørre forhold, så det er viktig å finne de riktige vinduene for jordarbeidinga.

Riktig innstilling av alt utstyr

Uavhengig av hva slags jordarbeidingsutstyr du bruker er det avgjørende at det er riktiginnstilt og tilpassa traktoren som brukes. For det første vil utstyret gjøre en bedre jobb ogfor det andre vil du spare tid og drivstoff.

En dårlig innstilt plog kan bruke 30 prosent mer diesel og tillegg må du harve mer etter pløying enn om den samme plogen er riktig innstilt. Tid brukt til korrekt innstilling av utstyr er ofte penger spart.

Om du er usikker på om plog eller annet jordarbeidingsutstyr er riktig innstilt har vi rådgivere i NLR som kan hjelpe deg med dette.

Hovedgrunnen til mislykka gjenlegg

En av de vanligste årsakene til et mislykka gjenlegg er at såfrøet kommer for dypt. Store frø som korn og erter skal sås på 3–6 cm dybde og spirer og etablerer seg godt da.

Grasfrø er mye mindre, og får fort halvert spireevne om de såes dypere enn 1 cm. Jordarbeidingsredskaper med skåler, tinder, fresekniver og grove valser legger veldig løsjord etter seg. Såing direkte i så løs jord gir fort alt for dyp plassering av frøa og dermed dårlig spiring og etablering av gjenlegget.

Flere kombinasjonssåmaskiner på markedet sår i for løs jord foran pakkevalsa og det resulterer ofte i et tynt og åpent gjenlegg med mye plass til ugras.

Så sørg for å sjekke at overflata er passe fast før du sår. En måte å sjekke det på er å hoppe ut av traktoren og se hvor langt hælen på skoen din synker ned i jorda. Synker hælen mer enn 1,5 cm ned i såbedet, er det for løst. Er du det minste i tvil om det kan være for løst for såing? Bruk trommel for å lage ei slett og kompakt overflate før såing. Etter såing, uavhengig av gjenleggsmetode og jordarbeiding, må det tromles igjen. Dette er både for å slette jorda og lage et godt grunnlag for renslig høsting av gras i åra som kommer, men også for å sikre god kontakt mellom frø og jord og ta vare på fuktigheta rundt frøet som ligger grunt i jorda.

Gjødsling av gjenlegg

Nyspira engplanter trenger næring, men i starten trenger de det i små mengder. En god gjødslingsplan med oppdaterte jordanalyser er alfa og omega. Dekk fosfor- og kaliumbehovet med husdyrgjødsel, og kjør den helst ut etter pløying slik at næringa ikke havner for dypt. Harv straks for å unngå nitrogentap. Suppler med mineralgjødsel etter spiring når plantene har større rotsystem og er i bedre vekst. Pass på at det er lagelig og kjørbart ved mineralgjødselspredning. God nitrogentilgang kan stimulere både til ugrasspiring og gi ekstra god vekst i frøugraset.

Med eller uten dekkvekst?

Dekkvekst, ofte korn med eller uten erter/vikker, kan gi ekstra fôr eller korntilskudd på arealet, men krever god vurdering. Den må ikke bli for tett, og du må unngå legde slik at det nye gjenlegget får for lite lys og luft. Høsting av dekkveksten må også skje når jorda er lagelig. Kjøreskader i gjenleggsåret kan gi jordpakking, redusert etablering og ujevnheter som kan gi problemer ved høsting av graset. Dekkvekst som slås til fôr gir et større høstevindu enn korn til tresking.

Ugraskamp i gjenleggsåret

Sår du uten dekkvekst, blir ofte frøugras en større utfordring. Her er det viktig å finne riktig sprøytetidspunkt for å ta mest mulig ugras og ikke skade gjenlegget. Det sådde graset må ha minst to varige blad, og kløveren ett trekobla blad. Ugraset bør ikke ha mer enn 2–4 blad.

Sørg for lagelig jord og oppholdsvær i noen timer etter sprøyting. Ta kontakt med din lokale rådgiver om du er usikker eller har spørsmål om plantevern og ugraskamp.