Nå har de fleste fått alt fôret pakket inn i plast eller det ligger trygt forvart i en silo. Men hva fôret inneholder av energi og mineraler, vet du først når du har tatt ut en grovfôrprøve med mineralanalyse.
NLR Surfôrtolken hjelper deg
Dette er et verktøy som rådgivere i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) bruker for å vurdere fôret og gi bonden tips og råd om neste års vekstsesong. Vi kan for eksempel avdekke ubalanse i mineralinnholdet i grovfôret, og det kan gi et godt grunnlag for diskusjon mellom bonde og rådgiver.
NLR Surfôrtolken gir best svar dersom du har tatt ut en grovfôrprøve med mineralanalyse.
Proteininnholdet i grovfôret bør ligge på 140 til 160 gram per kilo tørrstoff til høytytende dyr. For Innlandet varierer innholdet i årets grovfôr fra 95 til 199 gram per kilo tørrstoff.
Årsakene til lavt innhold av kan være mange. Slåttetidspunktet er viktig for proteinnivået, da innholdet synker etter hvert som det kommer lengre i utvikling og stråandelen i fôret øker. To andre vanlige årsaker er at graset kan være gjødslet med for lite nitrogen i forhold til avlingsnivået, eller at nitrogenopptaket i plantene har vært for dårlig på grunn av kaldt og tørt vær (som noen steder i år).
Har du derimot mer protein i grovfôret enn anbefalt, kan det være grunn til å vurdere om tilført mengde nitrogen er for stor i forhold til avlingen som tas ut. En annen årsak til høyt proteininnhold kan være kort tid mellom gjødsling og slått. Man bør unngå for høye proteinverdier i grovfôret, da dette er dårlig økonomi og lite klimavennlig. I tillegg gir høyt proteininnhold langt færre kraftfôrslag å velge blant. Ligger nivået for høyt vil det resultere i høy PBV, som igjen fører til at dyret må bruke unødvendig mye energi på å kvitte seg med overskuddsprotein.
Fosfor
I grovfôret ønsker vi oss fosforinnhold mellom 2,5 og 3,5 gram per kilo tørrstoff. Innenfor dette intervallet er du sikker på at tilført mengde er riktig. Når det er sagt, er det sjelden vi finner lavt fosforinnhold i grovfôret på areal der det gjødsles regelmessig med husdyrgjødsel.
Dyras behov for fosfor er større enn det surfôret klarer å dekke, og det må derfor suppleres med mineraltilskudd og kraftfôr.
Dersom jorda er sur (pH under 5,8) vil fosfor binde seg kraftig til aluminium og jern i jorda, noe som fører til at planta ikke er i stand til å få tak i fosforet. Samtidig blir rotutviklinga svak i sur jord. Fosfor beveger seg veldig sakte i jord. Det betyr i praksis at røttene må vokse seg fram til fosforet i jorda. Har du fosformangel, kan det indikere at jorda er pakket, for sur eller at det rett og slett er for lite fosfor i jorda.
Kalium
Ønsket nivå for kalium i fôret ligger mellom 18 og 30 gram per kilo tørrstoff. Ligger du høyere enn dette vil det være et luksusopptak i platene som går på bekostning av kalsium- og magnesiumopptaket.
For høyt kaliuminnhold i surfôret kan blant annet gi melkefeber. I tillegg kan en få problemer med fruktbarhet på fjøset. Gjødsler en for sterkt med kalium, vil opptaket av kalsium og magnesium i plantene bli sterkt redusert. Dette er viktige mineraler i fôret. Erfaringsvis er det rundt kalvingstidspunktet at for høyt kaliumnivå i fôret kan gi økt risiko for melkefeber. Derimot vil det lengre ut i laktasjonen være et mindre problem.
Grovfôranalysene viser at det ofte er mindre kalium i fôr som er direktehøstet og lagt i silo enn i rundballer. Kalium forsvinner med plantesafta som blir med pressafta i siloene, og det er derfor vanskeligere å vurdere om fôr som er lagret i silo er gjødslet med rett mengde kalium. Viser derimot prøvene for høyt kaliuminnhold, må dette justeres på gjødslinga neste år.
Svovel
Vi ønsker to til tre gram svovel per kilo tørrstoff i grovfôret, men svovel må også sees i sammenheng med nitrogen. N/S-forholdet i surfôr bør ikke overstige 12. Hvis surfôret har et N/S-forhold over 12, inneholder det enten for lite svovel eller et høyt nitrogeninnhold fører til ubalanse. Grovfôrprøver med mineralanalyse er den beste måten å undersøke svovelstatus på.
Forholdet mellom nitrogen og svovel blir også påvirka av utviklingsstadiet på graset. N/S-forholdet går noe ned med økende utvikling, og normalt sett blir det tatt opp relativt mer nitrogen enn svovel tidlig i vekstperioden, slik at N/S-forholdet er høyest på beitestadiet og går ned mot skyting.
Svovel går inn i de svovelholdige aminosyrene og er derfor avgjørende for proteinsyntesen. Svovel virker sammen med nitrogen, og uten tilstrekkelig med svovel får vi en dårlig utnytting av nitrogenet vi tilfører med gjødsla. Pass på å bruke ei svovelholdig nitrogengjødsel i kombinasjon med husdyrgjødsel. Om våren og på kalde jordarter er det viktig med svovel, samt der det brukes mye husdyrgjødsel.
Svovelforsyninga fra jord varierer mye. En del henter plantene fra mineraliseringa av organisk materiale i jorda. Svovel i bløtgjødsel fra husdyr må også mineraliseres fra sulfid til sulfat for å være plantetilgjengelig, og dette vil ta noe tid – avhengig av jordtemperatur og omsetningsforhold. Behovet for svovelgjødsling vil være større på våren enn utover sommeren på grunn av lav jordtemperatur og lite omsetning av organisk materiale.
Kation / anionbalansen
Kation/anion-balansen (KAD) ble tatt inn i NLR Surfôrtolken i 2017, til erstatning for "graskrampeindeksen" K/Mg+Ca. Denne verdien bruker vi for å finne ut om fôret egner seg for høytytende kyr eller for eksempel dyr på vedlikeholdsfôring. Dyr på vedlikeholdsfôring er tjent med å få et fôr med lav eller aller helst negativ KAD. Størst betydning for denne verdien har kaliuminnholdet, og da er rett kaliumgjødsling viktig. Skal du produsere grovfôr til sinkyr, kalver og mordyr, er det viktig å ha kontroll på KAD-verdiene. Din rådgiver i NLR Innlandet kan hjelpe deg med å bestille rett grovfôranalyse.
