Artikkelen er første gang publisert i Buskap nr 3 - 2017.
I Norge har rundballer blitt den dominerende metoden for konservering av gras. Det er anslått at nærmere 70 prosent av surfôret blir konservert i rundballer. Samtidig er det også en betydelig mengde i plansilo. Det aller meste av fôret blir derfor totrinns høstet.
Med totrinns høsting reduserer man mange av utfordringene i forbindelse med høsting da man har ett høyere tørrstoff. Likevel skjer det langt mer under konserveringsprosessen enn det man ser og lukter.
Proteinkvalitet
I ferskt gras er mellom 75–90 prosent av nitrogenet (N) bundet opp i protein. I surfôr kan så mye som halvparten av N være brutt opp i mindre fraksjoner. Dette vil ha betydning for utnyttelsen av proteinet i vom.
Fortørking av gras begrenser nedbrytingen av verdifullt protein. Surfôr inneholder flere ulike fraksjoner av protein. Ved Sveriges Landbruksuniversitet (SLU) er det gjort forsøk hvor de har sett på disse ulike typene av protein i gras og grovfôr og hvilken effekt dette har for drøvtyggerne. Studiet viste at mer av proteinet ble bevart i sin opprinnelige form ved tilsetting av ensileringsmiddel. Mer protein var tilgjengelig både som næring for vommikrobene og som «by pass» til tarm.
Bedre utnyttelse av proteinet fra surfôret ga økt melkemengde. I tillegg til økt ytelse vil en større utnyttelse av grovfôret være lønnsomt da det kan redusere bruk av kraftfôr og kraftfôrkostnaden.
Lavest tørrstofftap fra rundballer
I fra graset er høstet til det ligger på fôrbrettet har vi et betydelig tap av tørrstoff (TS). Rolf Spörndly ved SLU uttaler at opp mot 20 prosent av fôret som blir lagt inn i en silo aldri kommer ut på fôrbrettet. I plansilo er pakking for å få det lufttett alltid en utfordring, samtidig med at den har en mye større overflate ved uttak. Rundballer derimot er veldig lufttette og fôres normalt opp kort tid etter åpning. De har derfor det laveste TS-tapet av de ulike høstemetodene.
Høyere tørrstofftap uten ensileringsmidler
Forsøk fra SLU Skara i 2015 viser at tørrstofftapet under ensileringsprosessen var 35 – 40 prosent høyere i grovfôr uten bruk av ensileringsmiddel sammenlignet med bruk av kjemiske midler. TS i dette forsøket var 32 prosent. Slike forsøk blir gjort med små glassbeholdere og svært lite annet kan påvirke. I praksis kan man anslå at differansen utgjør 4-5 kg tørrstoff pr. rundballe. Ved bruk av kjemiske ensileringsmidler vil man derfor få mer melk pr. rundballe. Dette er god ressursutnyttelse istedenfor å la dette «brenne» opp i lagringsperioden.
Pakking og uttak kritisk i plansilo
I plansilo er god pakking et viktig fokus. Mye oksygen i massen vil bidra til at ensileringsprosessen tar lengre tid. Dermed øker risikoen for å få en større temperaturøkning og samtidig bedre vekstforhold for gjærsopp. Dette resulterer i økt fare for varmegang, også under uttak når oksygen kommer til massen igjen. Varmegang ved uttak kan også reduseres ved å bruke blokkskjærer. Ett rett snitt gir en mindre overflate.
Nok plast
Nok plast og god tildekking reduserer også TS tapet. Svenske forsøk viser at seks lag plast på rundballer er minimum, mens åtte lag alltid gir bedre resultat. Dette er uavhengig om man bruker rundballenett eller bredplast. Til plansilo skal det i tillegg til en tykk overplast alltid også bruke en tynnere vakuumfilm. Denne vil suge seg ned til silomassen og gi en ekstra beskyttelse. En typisk overplast er 0,15 mm tykk, mens den tynne vakuumfilmen er 0,04 mm tykk. Disse plastene skal alltid gå i «tospann».
Ensileringsmidler positivt for protein tørrstoff
Ensileringsmiddel til fortørket grovfôr har positiv effekt på både proteinkvalitet og tørrstofftap. I tillegg hjelper ensileringsmiddel til med å redusere risikoen for varmgang, etanolgjæring og begrense mugg og gjærsopp, også etter åpning av siloen. God planlegging, tilsetning av ensileringsmiddel og lufttett pakking er viktig for å oppnå et optimalt grovfôr.
