Ensileringsmiddel – mengde, kapasitet og plassering

Mange faktorer under innhøstinga av grovfôr skal være på plass for å sikre god fôrkvalitet – en av de er dosering av ensileringsmiddel.

Syremidlene brukes for raskt å senke pH for å stoppe all gjæring, også melkesyregjæringa, for å konservere - ta best mulig vare på næringsstoffa i graset. I de saltbaserte midlene sørger nitritt for å hemme smørsyre- og listeriabakterier og deretter hemmer hexametylentetramin eventuelle sporer. Så er det andre midler som er aktuelle for å redusere mugg og gjærsopp. Husk at de saltbaserte midlene skal på grunn av gassutviklingen bare brukes i rundballer og åpne utvendige plansiloer. Ikke bland syre- og saltbaserte midler hverken i kanner eller i samme plansilo.

Underdosering av ensileringsmidler er dessverre en vanlig måte å redusere kostnadene på. Men hvis man først har bestemt seg for å bruke ensileringsmiddel er det viktig å tilsette nok middel slik at du oppnår den raske pH-senkinga og hemminga av uønska bakterier for slik å oppnå den gode surfôrkvaliteten som du er ute etter. Redusert dosering gir også for lite av midlene til å hemme mugg- og gjærsopp.

Underdosering går utover hvor raskt pH-senkinga går. Middelet hemmer både nyttige mjølkesyrebakterier og uønska smørsyre-, listeria- og enterobakterier. Treg pH-senking gir de uønska mikroorganismene bedre anledning/tid til å oppformere seg og du kan få mer smørsyre, sporer, eddiksyre og ammoniakk som resultat i ditt ferdige surfôr.

Doseringen av ulike midler er ofte oppgitt som et intervall, for eksempel 3-5 liter pr tonn gras, -større mengde jo våtere fôret er. Dette fordi gjæringsintensiteten er større når det er mye vann i graset og da trengs mer ensileringsmiddel. Fortørkingsgraden kan variere fra år til år og slik sett er det lurt å ha stående ensileringsmiddel både for vått og noe tørrere grovfôr. Fortørkingsgraden påvirker også vekta på rundballen. Det betyr at mengda ensileringsmiddel pr rundball også bør variere. Det å vite rundballevekt er derfor av stor betydning i doseringsøyemed.

Hvor mye ensileringmiddel pr rundball eller pr m³

NLR Rogaland har laget følgende oversiktstabeller for hvor mange liter ensileringsmiddel det skal gå pr rundball ved ulike rundballevekter og ulik dosering og for ulike vognstørrelser for direktehøsta fôr med multikutter (brukt 250kg/m³);

Avlesservogn kort type uten nett er ca 6,5 m³

Avlesservogn kort type med nett er ca 7,5 m³

Avlesservogn lang type uten nett er ca 8,5 m³

Avlesservogn lang type med nett er ca 10 m³

Eksempel fra rundballetabellen: 200 kg mer i rundballen betyr doseringsøkning på 0,6 -1 liter ensileringsmiddel pr rundball ved dosering fra 3 - 5 l/tonn, dvs. nesten 25 % økning.

Har du pumpe som gir nok?

Når du har peila deg inn på ønsket dosering pr rundball er neste steg å se om du faktisk tilfører planlagt mengde. Tida det tar å fylle pressa (avh. av kjørehastighet og strengstørrelse) varierer og det er med på å bestemme hvor mye doseringsutstyret må gi pr minutt.

Pumpa har en makskapasitet pr minutt. Gir den nok?

Eksempel: Rundballevekt= 800 kg

Ønska dosering pr tonn gras= 5 l (4 liter pr ball)

Hvor mye må pumpa gi hvis tida på å lage en rundball er henholdvis 45 sekund og 2 minutt?

Utregning pumpekapasitet: (Ballevekt i tonn x liter pr tonn) / kjøretid i minutt

Ved kjøretid 45 sekund (0,75minutt) pr rundball; (0,8 x 5l) / 0,75min = 5,3 liter/minutt

Ved kjøretid 2 minutter/ rundball; (0,8 x 5 l) / 2 min = 2 liter/minutt

Har du ikke pumpe som kan gi nok må kjørehastigheten reduseres. Ved ønske om stor fart og du samtidig går for store avlinger må pumpekapasiteten få fokus. I tillegg må selvsagt dysene tilpasses ønsket pumpekapasitet.

Hvor bør middelet tilsettes – dyse-/bomplassering?

For å få god effekt av både syre- og saltbaserte midler er det viktig at de treffer graset godt og at avdrift og fordamping minimeres. De syrebaserte senker pH raskt på gras som blir truffet og da er plassering av dyser/bommer av stor betydning. Nitritten i de saltbaserte går over i gass og fordeler seg mer i massen etter pressing. Men for å få god effekt av de bestanddelene som skal redusere sjansen for mugg og gjærsopp er god fordeling viktig også for de saltbaserte midlene.

Den finske forskeren Mats Nysand har tidligere konkludert med at for pick-up vogner og presser får man best resultat ved påføring rett før innmaterrotoren og at det også er god grunn til å tilsette halvparten av ensileringsmiddelet nedenfra, - spesielt dersom du samler flere grasstrenger og har det travelt! Han fant dessuten mindre spill fra bom enn fra dyser med brei dusj.

Totrinnshøsting med stor innleggingskapasitet krever veldig god kapasitet på doseringsutstyret (større leveringsmengde og høyt arbeidstrykk for høy løftehøyde). Dysene bør være montert slik at;

• strålen dekker hele strengens bredde hele tida
• strålen trenger lengst mulig ned i massen
• massen blir miksa etter tilsetting slik at ensileringsmiddel kan smitte over på blad og strå som har fått for dårlig dekning
• for eksakthøster var finske Mats Nysands konklusjon at middel bør tilsettes i utløpsrørets nedre del gjennom 3 dyser – rett før knivrotoren eller før akseleratoren på sjølgående finsnittere. Tilsetting fra fylletuten gir stor avdrift.

Hva hvis fortørkingen blir annerledes enn du planla?

Er du i den situasjon at du har bare ett ensileringsmiddel på lager og fortørkinga ikke blir som planlagt- hva gjør du da? Er du i øvre eller nedre sjiktet av bruksområde til et produkt kan det være lurt å tenke seg om hvilken effekt du har behov for. Har du et et «Syre Plus produkt» og graset ikke blir så tørt som ønsket? Mer vann i graset gir rom for mer gjæring. Da er det mer behov for maursyren i Plus preparatet enn de andre syrene. Da bør doseringen økes for å tilsette mer av maursyra.

Kilde: Sverre Heggset, NLR Nordvest – tilsettingsutstyr