Tiltak for å unngå tap av lam og redusert tilvekst om våren

Kritisk fase når lamma er mellom 3 og 4 uker

I spelamperioden har lamma en betydelig tilvekst dersom søyene melker godt. Ved 4 ukers alder er det ikke unormalt at tilveksten er over 400 gram pr dag. Når lamma har en rask økning i kroppsmasse og blodvolum, og økt jernbehov, kan enkelte lam komme i underskudd på jern. Det ser ut til at alderen mellom 3 og 4 uker er den mest kritiske for utvikling av jernmangel (Norsk Veterinærtidsskrift 1988 100,4). Jernmangel hos lam er ofte en skjult mangel. At lam får tilgang på kraftfôr og grovfôr i tiden de er inne kan påvirke mengde jern i blodet, spesielt etter 3 ukers alder når kraftfôropptaket øker.

Dersom lam slippes ut ved 3-4 ukers alder vil mengde serumsjern øke sterkt den første uka på beitet. En ser ofte at lam ved beiteslipp eter jord, noe som påvirker opptaket av jern. Lite serumsjern kan gi redusert saltsyreproduksjon i løpemagen, som dermed kan gi et svekket immunforsvar (saltsyre dreper bakterier og koksidier). Lam med lav mengde serumsjern har oftest en abnorm appetitt på jord, sand o.l. som igjen kan føre til større sjanse for gassdannelse i løpen (blødning) og diarè forårsaket av klostridier. Seint utslipp og ureine omgivelser gjør at lamma har større mulighet til å ete ureint materiale. Lutnæs & Simensen (1983) fant at løpetympani (gass i løpemage med og uten blødning) hadde høyere forekomst i tallefjøs der surfôr utgjorde mer en 25 % av grovfôret. Noe som kunne forklares med at økt surfôrmengde ga blautere talle og dermed mer uhygieniske forhold for lamma.

I surfôr er det store mengder histamin. Histamin gir økt blodgjennomstrømning i blodkar og kan derfor gi blødninger. Histamin vil i vomma bli nedbrutt av mikrobene mens det i løpemagen vil stimulere utskillelsen av magesaft. Histamininnholdet er høyest i dårlig surfôr med høy pH og mye ammoniakk og smørsyre. Når lam yngre enn 3-4 uker eter surfôr ender det rett i løpemagen i stedet for i vomma og en kan tenke seg at dårlig surfôr da vil påvirke løpen negativt og gi løpesår.

Løpemagesjukdom rammer først og fremst lam i alderen 3 – 5 uker, og det ser ut til å være mest utbredd i områder med lang innefôring. Lamma blir ofte oppblåste i løpet av kort tid, særlig på høyre side, de slutter å ta til seg næring og viser tegn på kolikk og brå død er ikke uvanlig (Synnøve Vatn, Husdyrforsøksmøtet 2000). Det kan se ut til at det er bakteriene Sarcina ventriculi, Clostridium fallax og Clostridium sordellii som kan gi løpemage problemer i for av gass og blødninger. Disse bakteriene er anaerobe, sporedannende gassproduserende bakterier som bl.a. forekommer i jord.

Diarè hos lam

Mengde råmelk lammet får i seg de to første timene etter fødsel påvirker immunforsvaret frem til 7 ukers alder og kan derfor være avgjørende om lammet får diarè eller ikke.

I lammingstiden og utover våren/sommeren kan det ofte oppstå diarè på lam. Her en liten oppsummering på de vanligste formene:

Hos nyfødte og 1 – 3 dagers gamle lam skyldes diarè oftest E.coli. Frekvensen av E.colidiarè kan øke mot slutten av lammingen. Årsaken er oftest mye lamming på samme sted og oppbygging av smitte når en ikke får rengjort lammingsbingene godt nok. Viktig med tørre, rene og luftige binger. Bruk gjerne hydratkalk for å få tørket spaltegolv og strekkmetall. Vaksineringer av søyene er også et forebyggende tiltak.

Lang innfôringsperiode; 3-4 ukers gamle lam kan få løpetympani som kan gi plutselig død. Fjern fôrrester, unngå dårlig surfôr og sørg for rent vann.

Diarè 1 – 2 uker etter utslipp skyldes oftest koksidier. Koksidie er en encella parasitt som finnes bl.a. i jord. Lam under 3 uker blir oftest ikke rammet av koksidiose p.g.a. immunvirkningen fra råmelka. Syklusen til koksidier er ca 3 uker, slik at skal en unngå koksidiose på de siste lamma som blir hatt ut på våren bør en ha disse på «rene beiter». Det anbefales behandling med Baycox ca. 10 dager etter beiteslipp.

Rundorm

Hvilket opplegg en skal ha i bekjempelse av mage-tarm nematoder (rundorm) kommer an på driftsopplegg, beiteform og hustype.

1. Spaltegolv/strekkmetall. Vår- og høstbeite hjemme. Fjellbeite om sommeren
   1. Alle sauer blir behandlet ved innsett.
   2. Alle lam blir behandlet ved fjellføring.
   3. Dersom lamma kommer tidlig fra fjellbeite og går lenge på hjemmebeite om høsten.
2. Talle eller utegang om vinteren. Vår- og høstbeite hjemme. Fjellbeite om sommeren.
   1. Alle lam og voksne etter behov behandles om høsten
   2. Alle blir behandlet i februar/mars før vårøkningen i eggutskilling.
      
   3. Vurder behandling dersom lammene kommer tidlig fra fjellbeite og går lenge på høstbeite.
      
3. Kulturbeite om sommeren
   1. Samme opplegg som 1) og 2) frem til beiteslipp
   2. Etter beiteslipp
      
      1. Ta avføringsprøver på lam 3 uker etter beiteslipp – eventuelt behandling
         
      2. Aktuelt med ny behandling i slutten av juli
         
      3. Nye avføringsprøver i august eventuelt behandling
         

Dersom det er påvist Nemtodirus Battus bør det behandles tre ganger med to ukers mellomrom fra ca 20.mai (3 uker etter beiteslipp), gjøres i to år.

Ektoparasittbehandling; Skogflått (Hantikk, skaubjønn) ser ut til å være et økende problem også i Trøndelag. Sjukdommen Sjodogg er knyttet til skogflåtten. Pour On preparat er lett å bruke, men behandlingen bør gjentas gjennom sommeren.

Unngå sykdom på lammene om våren og gi de tilgang til gode vårbeiter, da får du robuste lam med gode høstvekter. Lykke til med beitesesongen.