Ny såmaskin er ikke hele løsninga

Vi har brukt plogen for å løsne jorda og for å legge til rette for et godt såbed i flere hundre år. Fremdeles er metoden mye brukt og den er i mange tilfeller også et godt alternativ. Imidlertid ser vi at flere og flere bønder nå ønsker andre løsninger for å få god etablering av kornet. Hensynet til miljø og klima spiller også inn. Mange bønder tenker også på dette og da kan det i mange tilfeller være gunstig å finne metoder der en ikke pløyer.

Nye metoder

Såmaskinprodusentene jobber også mye med dette og i de seinere åra har det kommet flere nye maskiner som takler denne måten å så på. Dersom du vurderer å endre metode må du tenke over hvilken maskin som passer din gård og maskinpark. Videre må du sørge for at jorda er i god stand før du kutter ned på, eller helt ut jordarbeiding. Jordstruktur, ugras og halmhåndtering må være i orden. I en overgangsfase kan det være lurt å starte med redusert jordarbeiding. For å hjelpe deg med valgene skal vi ta en titt på de ulike systemene:

• Såmaskiner for redusert jordarbeiding.
• Stripebearbeidingssåmaskin (Strip-till)
• Direktesåmaskiner
• Videre kan vi vi dele opp i om såmaskinen har skåler eller tinder. Både såmaskiner for redusert jordarbeiding og direktesåmaskiner, kan ha enten skåler eller tinder, eller en kombinasjon. stripebearbeidingssåmaskinen har som oftest tinder.

Skåler

Fordelen med skål er at den skjærer greit gjennom halmen og det blir lite problem med subbing. Ulempen er at den krever et visst trykk for å klare det, og det fører til at maskinen må ha et system for å overføre tyngden til skålene. Den største utfordringen med dagens skålmaskiner er at skåla klemmer halmen ned i såfura, slik at såkornet blir lagt i halmen og ikke får jordkontakt. Da
blir det ofte dårlig spiring. At såkornet blir lagt ned i svart jord er viktig. Ved redusert jordarbeiding der en gjerne kjører en form for stubbharv før såing, er ikke halmproblemet på langt nær like stort som ved direktesåing. Dette bør en tenke på når en skal investere i en maskin. Har man et opplegg der en harver enten høst eller vår, kan en klare seg med en enklere type maskin enn om
en ønsker å direkteså rett i stubben. En kan også stubbe høyt der en skal direkteså med skåler. Da blir det mindre halm som ligger på bakken.

Tinder

Det positive med tinder er at det er lettere å få lagt såkornet ned i svart jord slik at kornet får jordkontakt. Tinder søker også lettere ned slik at en slipper å ha høyt labbtrykk. En ulempe med tindemaskiner er at det ved mye halm lett vil subbe, og stein vil lettere bli dratt opp. I motsetning til skålmaskiner er det en fordel med lav stubbing for å hindre subbing. Det kan bli noe ujevn sådybde når tindene fjører forskjellig etter ulik motstand i jorda. Mange maskiner har nå fått bedre dybdestyring av tindene sånn at dette problemet blir mindre.

Kontaktgjødlsing

Mange av de nyere såmaskinene som er mynta på å så direkte, legger såkorn og gjødsel i samme labben. Da får vi færre labber med større avstand og dermed mindre problemer med subbing. Med kontaktgjødsling må vi unngå sviskade på spiren og bør derfor ikke bruke mer enn 8 kg N ved såing, og gi resten som delgjødsling. Mange av maskinene har systemer der gjødsla blir lagt litt dypere enn såkornet. Da blir faren for sviskade mindre.

Stripebearbeidingsmaskiner (Strip-till)

Dette er maskiner som bearbeider lite av jorda. De har ofte stor avstand mellom labbene og kombinerer ofte både skåler og tinder. Vi snakker her ofte om over 30 cm radavstand og et såsystem som fordeler såkornet til to sider i labben slik at den den reelle radavstand ikke blir så stor. Disse maskinene har ofte en mulighet til å slippe tinden langt ned slik at en får en løsne- og dreneringseffekt ut av det. Gjødsla legges da ofte litt under såkornet slik at en unngår problematikken rundt sviskade. Trekkraftbehovet øker jo dypere man kjører tindene, slik at disse maskinene ofte trenger en stor traktor. Sjøl med stor radavstand som det er på disse maskinene er det viktig at halmen blir godt kuttet og jevnt spredd. Hvis ikke kan subbing bli et problem.

Carbon tiger

Vi ønsker ikke å fremheve noen type såmaskin i denne artikkelen. Det finns mange forskjellige typer og alle har sine fordeler og ulemper. Men vi har lyst til å bruke noen ord på en nyhet som vi ble kjent med i fjor. Far og sønn, Terje og Guldbrand Romsaas har laget en egen maskin. Det vil si at de har utviklet en helt ny sålabb som de mener skal løse både problemet med subbing og utfordringene med å få såkornet i svart jord. Såmaskinen har 33 cm radavstand og labbene står på to rekker slik at en får god gjennomgang for halmen. Foran sålabben står det et rulleskjær som kapper halmen og lager et snitt i jorda. Selve sålabben er bygget rundt en løsnetinde. Løsnetinden kan stilles opp og ned avhengig av hvor dypt en ønsker å løsne jorda. Sålabben kan gli opp og ned på løsnetinden. Et dybdehjul foran sålabben sørger for at sådybden holdes konstant. Såkornet blir lagt i bånd på hver side av løsnetinda, slik at reell avstand mellom såradene blir ca. 12- 15 cm. 1/3 av gjødsla blir plassert sammen med såkornet, mens resterende 2/3 blir plassert mellom såradene og litt djupere.

Viktige vurderinger ved valg av såmetode

Direktesåing er en måte å så på som har mange fordeler. Det er tidseffektivt, miljø- og klimapositivt og det er et system der en slipper å ha mye annet jordarbeidingsutstyr. Man må imidlertid ha en del ting på stell før en går i gang.

• Jordstrukturen må være god. Dette nytter ikke å få til dette på en jord som er for hardt tilpakket. Det må videre være godt jordliv som sørger for at strukturen holder seg og at planterestene brytes raskt ned. Det kan derfor være en fordel å begynne med redusert jordarbeiding, og gjerne fangvekster før en går over til direktesåing. Da bygger en opp jordstrukturen i det øvre jordlaget samtidig som utfordringen med plogsåle blir mindre. Bruk av fangvekster vil også kunne være med på at nedbrytningen av halm går raskere.
• Det må være godt drenert. Vassjuk jord og blauthull er aldri bra, men med direktesåing blir de negative utslagene større.
• Halmrester må være jevnt spredd på jordet og en må nngå store halmhauger. God kutter og agnspreder på treskeren er viktig. Ei halmstrigle, som kjøres litt på skrå i forhold til treskeretningen, kan være et hjelpemiddel for å fordele halmen. Fjernes halmen vil det være lettere å få til direktesåing.
• Unngå jordpakking. Dette er for så vidt alltid viktig, men i et system med kun såing, så har en ikke en plog eller en stubbharv som er med å løsne opp jorda. Dette betyr at en må unngå all unødvendig kjøring på jordet, og at en unngår å kjøre når jorda er våt. Faste kjørespor og breie hjul er med på å gjøre problemet mindre. Unngå så langt som mulig å ha tunge kornhengere og
  lastebiler utpå jordet.
• Rotugras kan bli et større problem fordi en ikke har noen mekanisk måte å ta dette på. Det er derfor viktig å passe på å holde dette nede. Bruk av glyfosat er nødvendig.

Økonomi

Det er mange ting som spiller inn når det gjelder økonomien i å direkteså. Hvilke type redskap du har fra før og hva du må investere betyr en del. Likeså hva din egen arbeidstid er verd. Men det som betyr aller mest er avlingen du får. Når det gjelder høstkorn, betyr også RMP-reglementet mye. Noen steder er det tilskudd for å så direkte. Mange steder er det også begrensinger på hva du
kan gjøre av jordarbeiding på de bratteste arealene. Det betyr at for noen er direktesåing det eneste alternativet om høsten. Da må en vurdere dette opp mot hva en kan få ut av en vårkornavling.