Dyrkingsegenskaper hos byggsorter

Forklaring til tallene under tabellen. Kilde: Einar Strand, NIBIO.

Vekst

Strå-

Strå-

Hl.-

Tk.

Prot.

Prot.

Tresk

Spire

DON

Mjøl

Gr.ø.-

B.br.-

Spr.

Sort

Tid

styrke

leng.

vekt

vekt

avl.

barh.

tregh

verdi

dogg

flekk

flekk

flekk.

Brage

0

5

5

4

4

7

7

9

6

5

5

8

4

7

Heder

0

8

6

4

6

8

7

8

8

5

9

6

4

3

GN15029

+1

4

6

3

6

6

7

-

-

5

8

6

5

5

GN16201

+2

4

5

3

6

5

7

-

-

3

7

8

7

7

NOS 115.905.18

+2

6

4

6

6

7

8

-

-

3

9

6

6

7

Bredo

+3

5

5

5

5

5

7

9

8

3

8

6

6

5

Sverre

+3

5

5

6

5

6

8

9

5

5

8

6

6

7

Arild

+4

5

5

8

7

8

9

8

5

8

9

9

8

8

Rødhette

+5

7

6

4

5

4

6

9

8

3

9

4

6

8

GN16611

+5

7

6

5

8

7

9

-

-

7

8

9

8

7

Maalfrid

+6

7

7

7

7

6

8

3

8

5

9

9

7

4

Ismena

+7

8

7

7

8

4

8

5

8

5

9

8

8

3

BR14049h1

+7

5

7

5

7

4

7

-

-

5

9

8

8

8

Bente

+10

8

7

7

9

5

8

5

5

3

9

8

6

4

Annika

+10

7

7

5

7

4

8

7

8

5

9

9

8

5

Vanille

+10

8

7

7

8

4

7

7

6

5

9

9

7

3

NOS112.435-04

+10

5

6

6

8

4

8

-

-

2

9

9

8

5

Thermus

+11

4

7

7

7

4

8

7

4

7

9

9

7

7

Veksttid: Antall dager seinere (+) eller tidligere (¸) enn Brage

Resten: 1 = dårlig stråstyrke, langt strå, lavektoligervekt, lav tusenkornvekt, lavt proteininnhold, lav proteinavling, dårlig treskbarhet, lav spiretreghet, høye DON-tall og dårlig sjukdomsresistens

10= god stråstyrke, kort strå, høy ektolitervekt, høy tusenkornvekt, høyt proteininnhold, høy proteinavling, god treskbarhet, høy spiretreghet, lave DON-tall og god sjukdomsresistens

Dyrkingsegenskaper hos havresorter

Forklaring til tallene under tabellen. Kilde: Einar Strand, NIBIO.

Vekst-
Strå-
Strå-
Hl.
Tk.
Prot.
Prot.-
Fett-
Skall
Spire-
DON
Havre
Sort
tid
styrke
lengde
vekt
vekt
Avl.
%
%
treghet
verdi
br.fl.

Ringsaker

0

6

6

7

4

7

6

6

5

8

7

5

Haga

+1

6

7

6

4

5

5

5

6

4

5

4

Odal

+2

7

5

7

5

8

7

7

4

3

8

5

GN16250

+2

8

6

5

4

5

7

5

4

-

8

6

Mo

+2

5

7

5

4

5

6

5

6

5

3

4

Brandval

+2

8

7

8

5

7

6

6

7

5

7

5

Eidskog

+3

5

5

7

3

6

6

5

6

3

7

5

Ridabu

+3

8

7

5

4

5

4

6

6

6

7

5

Bingen

+3

8

7

5

5

6

4

4

5

8

3

4

Vallset

+3

6

5

6

5

6

7

4

6

4

7

5

Våler

+3

4

6

5

5

6

5

8

4

4

8

5

Vinger

+4

7

4

6

5

7

6

5

6

4

8

5

Belinda

+5

8

6

6

6

7

7

7

4

4

6

5

SW151315

+5

8

8

7

6

6

6

5

4

-

2

5

SW161118

+5

7

6

6

6

5

6

5

5

-

2

5

SEF18-3024

+6

8

6

8

7

6

5

5

5

-

2

5

Gunhild

+7

7

6

7

6

6

5

5

4

4

3

4

Nord 16/315

+8

8

4

7

8

6

7

6

2

-

2

5

Veksttid: Antall dager seinere (+) eller tidligere (¸) enn Ringsaker

Resten: 1 = dårlig stråstyrke, langt strå, lav hektolitervekt, lav tusenkornvekt, lavt proteininnhold, lav proteinavling, lavt fettinnhold, høyt skallinnhold, lav spiretreghet, høye DON-tall og dårlig sjukdomsresistens.

10= god stråstyrke, kort strå, høy hektolitervekt, høy tusenkornvekt, høyt proteininnhold, høy proteinavling, høyt fettinnhold, lavt skallinnhold, høy spiretreghet, lave DON-tall og god sjukdomsresistens.

Sigbjorn

Sigbjørn Leidal

Rådgiver
Sør
+4790573641 sigbjorn.leidal@nlr.no
Grimstad, Reddalsveien 215, 4886, Grimstad
Se profil

Flere fagartikler

AG igras brenning propan traktor okologisk
⋅ Grønnsaker

Falskt såbed i ugrasregulering

I enkelte år med lite nedbør om våren kan det være mulighet for å benytte seg av falskt såbed. Mye godt arbeid kan gjøres FØR såing eller planting. Falskt såbed går ut på å dyrke frem ugraset før en sår eller planter kulturveksten. Enklere sagt: «å være en god ugras gartner».
Østlandet
Gjodselspreiing Foto Annlaug Fludal
⋅ Potet

Bruk av husdyrgjødsel til potetproduksjon

Husdyrgjødsel er en verdifull ressurs i landbruket, og mange potetprodusenter bruker den som en del av sin gjødselstrategi. Samtidig stilles det krav til presisjon i gjødslingen for å oppnå ønsket avling og kvalitet. Denne artikkelen utforsker fordeler, begrensninger og beste praksis for bruk av husdyrgjødsel i potetdyrking.
Sør
20240319 143706
⋅ Potet

Fysiologisk alder på settepotet

Settepotetens fysiologiske alder kan defineres som «utviklingsstadiet hos en knoll, som er påvirket av kronologisk alder, dyrkings- og lagringsforhold» (Johansen 2005). Den fysiologiske alderen påvirker både hvor raskt poteten spirer opp, hvor raskt den vokser, når den avslutter veksten og avlingspotensialet.
Nord