Kvikkleireskredet i Gjerdrum 30.12.20 har sjokkert oss og fått mange til å spørre: Er det farlig grunn der jeg vil bygge? Hva må til for at jeg kan sette i gang?
Sjur Skjæret (26 år) er ein ung, kunnskapsrik og entusiastisk ammekubonde i Jostedalen. Foreldra bygde ny fjøs for vel to år sidan som Sjur no har ansvaret for. Det vert satsa på ammekurasen limousin.
Dette er første del av en artikkelserie som er et samarbeid mellom økonomi- og bygningsrådgiverne i NLR Nord-Norge. Denne delen omtaler fasen fra idéen oppstår til det eventuelt er klart for byggestart.
Magnus Bergstad i Målselv kommune har utvidet geitfjøset sitt, og renovert eksisterende bygg utvendig. God dialog mellom tiltakshaver, planlegger og entreprenør har vært viktig.
Graving av byggetomt ble sluttført i januar av Nils Arne Johnsen. Målselv Bygg AS utførte plass støpte fundamenter i grunnen før Målselvkran AS kom og monterte betongelementer til gjødselkjeller.
Som kjent trer krav om løsdrift for storfe i kraft 1 januar 2034. dette gjelder for alle driftsbygninger som er tatt i bruk før 22. april 2004, og som har vært i sammenhengende drift siden. Dispensasjonen fra løsdriftskravet gjelder ikke for driftsbygninger som på et tidspunkt har vært ute av bruk i perioden etter 2004. Skal disse tas i bruk igjen må det bygges om eller legges opp til et annet driftsopplegg enn båsdrift.
I "Søsterklokkene" bidrar forfatter Lars Mytting til å løfte fram stavkirkene som et sterkt norsk bidrag til en felleseuropeisk kulturarv. Klokkene i bygdas kirke formidler en helt spesifikk historie tett på livene i en familie. I eldre bygninger kan en komme over spor av hendinger som beriker lokal kultur og øker forståelsen og opplevelsen av stedet.
For å kunne gjera eit slikt val enklare har me sett på løysingar der ein kan starta med mjølkestall, men på ein veldig enkel måte bygge om til robot på eit seinare tidspunkt. Brukte mjølkestallar kan kjøpast for ein rimeleg sum og i god stand.
Erling Gjessing driver økologisk melke- og planteproduksjon i Sande i Vestfold. Han har ei eldre tørke, men den har på ingen måte kapasitet til å ta imot mye korn på en gang. Og så var det svært tungvint å tørke frø der. Noen år skulle han gjerne også kunne tørke litt høy. – Før om årene har jeg levert korn litt etter hvert og så tørket nye partier. Men noen år blir som i år – da alt kommer på en gang – eller at det er vanskelig innhøsting, sier Gjessing.
En eller annen form for vekstskifte anbefales i kornproduksjonen, særlig om det dyrkes hvete. På en ren korngård snakker vi om havre, protein- og oljevekster i veksling med bygg eller hvete. Mens havre greit kan baseres på direktelevering, krever protein- og oljevekster i større grad mulighet for tørking og lagring på gården.
I februar i år kunne Geir Arne Kvam (33 år) flytte sauene til flunkande ny sauefjøs i nytt gardstun 500 m frå det gamle. Tilsynelatande enkelt bygg, men ein del byggdetaljar gjer at fleksibiliteten er stor.