Plantevern

Reglene du må forholde deg til når det gjelder avdriftsreduksjon, buffersoner og journalføring.

Plantevernplanen for grønnsaker inneholder informasjon om plantevernmidler tillatt i de ulike kulturene, samt annen viktig stoff knyttet til rett bruk av plantevernmidler.

Her er ein god og nyttig oversikt over dei viktigaste ugrasa i etablert eng og beite.

Det på tide å skifte til nye avdriftsreduserende dyser på åkersprøyta di.

For å sleppa for mykje manuelt tynningsarbeid i plomme kan ein nytta kjemisk tynning under blomstring. Det er mykje som skal stemma for å få eit godt resultat, men her er nokre tips til bruk av ATS i plomme.

Insektsmiddelet Fastac forsvinner fra markedet

Kveka er kanskje det verste ugraset om man driver med økologisk gulrot. Aud Mari Folden og Bent Ingar Fuglu som driver med økologisk gulrotdyrkning i vekstskiftesamarbeid med flere produsenter i Levanger og Verdal har ved et par anledninger brukt (stein)strenglegger for å sålde ut kveke- og åkerdyllerøtter før drilling, og i vekstsesongen 2020 ga dette gode resultater. Det er tidkrevende i våronna, men gir besparelser resten av sesongen. I år ble arbeidet krona med godt innhøstingsresultat.

En grundig brakking av grasmarka før den pløyes eller freses reduserer problemene med flerårige ugras i gjenlegget og de første engåra.

Kampen mot ugras i enga starter i gjenlegget. Dette er mest effektivt da ugrasplantene ennå er små og lettest å bekjempe.

Epleskurv er en sykdom forårsaket av skurvsoppen Venturia inaequalis. Den er et av hovedproblemene i all epledyrking, og det krever innsats for å holde den i sjakk. Denne artikkelen forklarer biologien til soppsykdommen, og beskriver hvilke tiltak man kan gjøre for å beskytte eplene mot den.

Hvordan får vi vitale kulturplanter og lite ugras? En god strategi er å gi kulturplantene gode konkurransevilkår. På berggrunn vokser det som kjent svært lite. Finnes det derimot jord i tillegg til frø, lys og nok vann vil det bli vekst. De ville plantene våre er tilpasset å vokse akkurat her. Gjennom mange generasjoners utvikling har de tilpasset seg årsrytmen, klimaet og de betingelsene som det naturlige jordsmonnet tilbyr de. De stiller på startstreken vel forberedt. De er til og med så "lure" at de bare spirer når forholdene passer for den arten.

Hvert år er det en del viktige endringer innen plantevernmidler og vi må også ha dyrkingsopplegg og totalstrategier som sikrer minst mulig problemer med resistens hos skadegjørerne mot de midlene vi har.