I forsøk hos Knut Jarle Repstad i Reddal ble det oppnådd usedvanlig høye avlinger. Forsøket ble satt 5. april og høstet 4. juli. Feltet var dekket med plast fra setting og fiberduk frem til slutten av mai.

Forsøksledd

Avling, kg/daa

Rel.

%

Gram/

Antall

Kg ris/

(kg N pr. daa)

Total

Salgbar

avl.

t.s.

knoll

knoll/pl

daa

9 kg N

5518

4681

100

16,2

73

18,4

2152

12 kg N

5867

5226

100

15,9

81

17,4

2485

15 kg N

5633

5181

102

16,0

93

14,8

2291

18 kg N

5649

5147

104

15,9

84

16,3

2253

p%

>20

9,4

>20

1,3

11,6

0,8

Lsd 5%

10

161

Kommentar v/ forsker emieritus, Erling Stubhaug, Nibio Landvik

Avlingsnivået ved høsting, tidspunktet for høsting, har betydning på utslaget for N-gjødsling til ferskpotet. Vanligvis vil sen høsting og stor avling gi utslag for sterkere gjødsling. Men enkelte ganger ser en at det er lite utslag for N-gjødsling utover 12 kg N per dekar, sjøl ved svært høy avling. Dette var tilfelle på feltet i NLR Agder. Dette kan ha flere grunner, men kan gjerne relateres til næringsinnhold i jorda og frigjøring av nitrogen utover sesongen. På NLR-feltet var jorda godt oppgjødslet med husdyrgjødsel høsten før, samtidig som fiberduken lå på feltet helt til slutten av mai, og at det da trolig foregikk større mineralisering i jorda på grunn av høyere jordtemperatur.

På feltet ved NIBIO Landvik oppnådde en økt avling opp til 15 kg N per dekar, sjøl om forskjellen fra 12 kg ikke er statisk sikker. Dette feltet representerer nok mer ‘det normale’ for tidligpotet. Risveksten har også økt opp til 15 kg N. Det kan derfor se ut til at Colomba responderer bra på sterk N-gjødsling, slik også Hassel og Arielle gjorde. Dette kan forklares med at sorter som har god knollansetting, som Colomba i høyeste grad har, vil ha større potensiale til å utnytte sterkere N-gjødsling. Siden sorten ikke er blant de aller tidligste vil den trolig være en sort som en vil prøve å ta større avling på, og da kan en anbefaling på 15 kg N trolig være den riktige.

Økende N-gjødsling har ført til en sikker større risvekst, uten at en kunne se nevneverdige fargeforskjeller på riset ved høsting. Risveksten er kraftigere og friskere og holder seg friskt fram mot sen høsting, og er med å gi større potensiale for høy avling ved utsatt høstetid.