Norsk Landbruksrådgiving (NLR) har gjennom fem år høstet mye erfaring med et knippe ulike bringebærsorter som ble etablert som et eget forsøksfelt i 2020. Under Bærseminar 2025 på Hamar i februar, presenterte rådgiver Anne Vintland i NLR resultater fra et omfattende forsøksarbeide.
Scorer høyt der G. Ample har sine svakheter
Her i landet har vi nå mange års erfaring med Glen Ample og vet at sorten har utfordringer med skadegjørere, som skadedyret bringebærbladmidd. I tillegg er bladsjukdommen bringebærrust en stor utfordring i deler av Sør-Norge. Ellers har det i de seinere år også vært mye fokus på stengelsjukdommer i bringebærproduksjonen, som årsak til avlingssvikt i produksjonen. Disse faktorene har vært fulgt tett opp i forsøket på Agder, og interessante funn er gjort gjennom prosjektperioden.
For bringebærrust viser flere av sortene i forsøket lite mottagelighet, spesielt sortene Ninni og Tulameen i tunnel, og på friland alle sorter unntatt Glen Ample, som får mye rust. Resultatene er et gjennomsnitt av registrerte funn i årene 2020-2024.
For bringebærbladmidd er funnene de samme. Glen Ample vurderes som svært svak for denne skadegjøreren, spesielt på friland. I tunnel får også sortene Agat og nummersorten RU 00403067 symptomer på skade av bringebærbladmidd, mens på friland er så å si alle sorter frie for bladmiddsymptomer, unntatt Glen Ample, som vurderes som svært befengt med symptomer av dette skadedyret.
For stengelsjukdommer generelt vurderes sortene Glen Ample, Tulameen og RU 00403067 som svake, og har blitt registrert med mer stengelsjukdom enn akseptabelt både på friland og i tunnel. I både tunnel og på friland vurderes skuddene på Ninni som svært friske, og ingen av de andre sortene kan måle seg med Ninni på denne egenskapen.
Ninni knuser Glen Ample også på avling
I høsteårene 2021-2024 viser avlingsregistreringene tildels store forskjeller mellom sortene, men ubestridt best på avling er Ninni med i snitt 1290 kg pr. daa. Glen Ample har i perioden prestert 960 kg/daa, mens dårligst ut kommer Tulameen med kun 750 kg/daa.
NLR har også gjennomført lagringstester med sortene, og her vurderes Ninni og Duo som marginalt bedre enn Glen Ample på holdbarhet. Dårligst ut kommer Agat på holdbarhet etter høsting.
En svært etterspurt egenskap er smakskvaliteten på sortene. Smakstesting i forsøket, viser at Glen Ample scorer høyest med 7 av 9 mulige. Imidlertid kommer Tulameen og Ninni rett bak med henholdsvis 6,8 og 6. Dårligst ut kommer Agat med en score på 4,9 av 9 mulige.
| Smakstest 1-9 (9 er best) | Holdbarhet tunnel antall dager (kjøl) | |
|---|---|---|
| Glen Ample | 7 | 9 dager |
| Tulameen | 6,8 | 7 dager |
| Ninni | 6 | 10 dager |
| RU 00403067 | 5,9 | 9 dager |
| Duo | 5,8 | 10 dager |
| Agat | 4,9 | 5 dager |
Gode erfaringer å bygge videre på
Det er et imponerende arbeid som er lagt ned i forsøket med økologiske bringebærsorter på Agder. Funnene i prosjektet er også av stor interesse for konvensjonell dyrking da flere av skadegjørerne som er fulgt opp i økoprosjektet også utgjør en stor avlingstrussel i den konvensjonelle dyrkingen. Spesielt rust og stengelsjukdommer tar hvert år fra oss større volum av avlingen, og effektive plantevernmidler mot rust er for eksempel ikke godkjent i Norge.
Fremover må vi i tillegg forberede oss på at flere plantevernmidler også vil forsvinne. Slik sett bør forsøksresultatene i fra Agder tas til følge i hvilke sorter vi bør prioritere å dyrke fremover. Forhåpentlig kan en sort som Ninni falle i smak hos både forbruker og produsent fremover.
Om forsøket:
- Forsøket er gjennomført både på friland og i tunnel med samtlige sorter
- Det ble plantet ett daa i tunnel av 6 sorter og ett daa på friland med de samme 6 sortene
- Det er brukt økologisk godkjent gjødsel i hele forsøksperioden
- I forsøket er det også gjennomført to ulike gjødslingsregimer med økogjødsel. En strategi med tilføring av 70 av nitrogenet på våren i form av pelletert hønsegjødsel og 30 % i vekstsesongen i dryppvanningen, har gitt best resultat
- Planteverntiltak i forsøket har bestått i bruk av luktfeller for fangst av bringebærbille og bruk av rovmidd for å holde kontroll på spinnmidd. Mot sjukdom på stengler og bær har en, i tillegg til tunneler over halve forsøksfeltet, også gjennomført en strategi med hyppig tynning av skudd for å holde mikroklimaet inne i plantebestandet luftig.
Jørn Haslestad
