Alternativ metode for bekjempelse av skadedyr i solbær?

I en kartlegging som er gjennomført sommeren 2021, 2022 og 2023 ved bruk av feromonfeller for ulike skadegjørere, ble det dokumentert forekomst av ripsglassvinge (Synanthedon tipuliformis) i alle undersøkte felt på Østlandet i Norge, en skadegjører vi har hatt lite kjennskap til her i landet. Ripsskuddmøll derimot er en skadegjører vi er kjent med. I kartleggingen som ble gjennomført i 2023, da ble det registrert store mengder av skadegjøreren ripsskuddmøll i feltet i vårt område. Det var også ripsglassvinge i vårt område i 2023.

NLR Innlandet har deltatt i prosjektet med feromonfeller i et solbærfelt på Nes i Ringsaker i 2021, 2022 og 2023. Opprinnelig plan var at fellene skulle plasseres i samme felt alle årene, men feltet vi hadde hatt fellene i 2021 ble klipt ned/fornyet våren 2022, så vi måtte flytte fellene til nærmeste nabofelt i 2022, og der kunne vi plassere fellene i 2023 også. ble det plassert ut 8 feromonfeller med limplate i et eldre Ben Tron felt. Fire feller med feromoner for å fange ripsskuddmøll og fire for å fange ripsglassvinge. Fellene ble byttet hver 14. dag ved behov (dersom fangst i fellene). Det ble satt inn nye «friske» feromoner i fellene etter 4 - 5 uker. 27.juli ble den siste registrering gjennomført og fellene plukket inn fra feltet.

I 2021 ble det også satt ut feromonfeller for å fange en tredje skadegjører, Euhyponomeutoides albithoracellus. Det ble ikke gjort noen fangst av denne skadegjøreren hos oss, så vi avsluttet jakten på denne skadegjøreren etter en sesong.

Skadegjørerne

Ripsskuddmøll (Lampronia capitella) er en sommerfugl som svermer i juni-juli. Unge larver lever i kart som nødmodner og faller av før tiden. Etter overvintring fortsetter larvene å gnage i knopper og unge skudd. Ripsskuddmøll kan forårsake avlingstap, og bekjempelse kan bli nødvendig når populasjonen bygger seg opp. Angrep er synlig ved at knopper og unge skudd visner i perioden de unge bladene utvikles på greinene. Ripsskuddmøll er vanlig i solbærfelt i Norge, men det er gjort lite systematisk kartlegging av skaden den gjør.

Ripsglassvinge (Synanthedon tipuliformis) er en sommerfugl som svermer i juni-juli og legger egg på greinene. Larvene gnager seg inn til margen og blir der til neste år. Den forpupper seg i boregangen etter først å ha lagd en utgang. Angrepne greiner blir slappe, visner og brekker lett i angrepsstedet. Det er liten erfaring med ripsglassvinge som skadedyr i Norge.

Euhyponomeutoides albithoracellus er en sommerfuglart som det er rapportert få funn av i Norge. I Artsdatabanken vises funn på lokaliteter i Innlandet, i Trøndelag og i Nordland. Denne arten lever på ribes-planter. Larvene overvintrer i knoppene og gjør skade tidlig om våren, noe tilsvarende ripsskuddmøll.

Gjennomføring i 2021, 2022 og 2023

Det ble hengt ut feromonfeller for kartlegging av forekomst av skadedyrene i 10 solbærfelt i Norge, Sverige og Finland. I Norge har det vært kartlegging hos dyrkere i Lier, Røyse, Klækken, Notodden, Ørje og Ringsaker. Fellene har en dispenser som avgir feromon i små mengder. Feromonet er en etterligning av kjønnsduft som hunnene utskiller og som tiltrekker hannene.

Feromonforvirringsteknikk er også prøvd ut i noen felt i Norge, Sverige og Finland i 2022 og 2023. I Norge ble fermonforvirring prøvd ut mot ripsglassvinge i to felt i 2022. Et felt på Røyse og et på Notodden. I 2023 ble det prøvd ut forvirring mot ripsskuddmøll.

Feromonforvirring er en kjent teknikk som benyttes til bekjempelse av eplevikler og andre viklerarter i eple i mange land i verden. Det henges ut tett med feromondispensere i feltene. Hannene som tiltrekkes av feromonene blir forvirret og finner ikke fram til hunnene. Dermed ingen paring og nye avkom som kan gi skade. Vi håper prosjektet kan gi svar på om feromonforvirring kan bli en aktuell måte å bekjempe skadedyr i solbær på.

Resultater

Ripsskuddmøll

I 2021 var det en feil med feromonet i dispenserne for ripsskuddmøll, så vi fikk ikke kartlagt denne arten dette året, og heller ikke mulighet til å sammenligne fangsten i 2022 med 2021. Fangsten av ripsskuddmøll i 2022 var betydelig, i løpet av de ukene vi hadde fellene ute fanget vi 860 individer i de fire fellene vi har kontrollert i Ringsaker. I 2023 var fangsten over tre ganger større enn dette igjen, hele 2777 individer ble fanget i løpet av en måneds tid.

I 2023 ble det prøvd ut feromonforvirring mot ripsskuddmøll i to felt i Viken. Det ser ikke ut til å ha hatt noen effekt, da det har vært stor fangst i fellene likevel.

Ripsglassvinge

Fangsten av ripsglassvinge har vært stor i alle tre årene, noe overraskende siden vi ikke har regnet ripsglassvinge som skadedyr i norske solbærfelt. Fangsten av ripsglassvinge i fellene i Ringsaker var ikke på samme nivå som fangsten av denne skadegjøreren var i noen av de andre feltene i Norge, men det var en økende trend. Fangsten i 2021 var på 231 individer – i 2022, 301 individer, mens det i 2023 var på 473 individer.

I to av feltene i Viken ble det testet ut feromonforvirring mot ripsglassvinge i 2022. Det ser ut til at forvirringen har fungert utfra fellefangsten. Det er veldig tidkrevende å kartlegge skade av ripsglassvinge, og vi er usikre på hvor mye skade den faktisk gjør. Det er stor fangst i fellene, men ikke alltid synlig skade i feltene, så sammenhengen er uklar.

Vi har ikke registrert skade på greinene i noen av årene kartleggingen har pågått, men fellefangsten har vært stor av både ripsskuddmøll og ripsglassvinge, og vi regner med at det er en viss sammenheng mellom fellefangst og skade på greinene.

Endelig oppsummering med data fra alle de feltene det har vært plassert feromon feller i, er enda ikke utført. Vi i NLR vil komme tilbake til dette ved en senere anledning.

Videre arbeid i prosjektet

Prosjektet med kartlegging av forekomsten av de ulike skadegjørerne er avsluttet i 2023, men vi har fått høre at det fremdeles er noen midler igjen på prosjektet og at vi kan få tilgang til feromoner i 2024 også. Vi i NLR er glade for å kunne fortsette å bruke feromoner enda ett år. Planteverntiltak for å unngå skade av ripsskuddmøll må utføres ved knoppbryting hos plantene, grunnlaget for å vurdere nødvendigheten av et slikt tiltak må da tas med grunnlag i forekomsten året før. Kan det være mulig å følge med bestanden av de ulike skadegjørerne, for så å bruke forekomsten som en del av grunnlaget for å anbefale bruk av plantevern behandling eller ikke.

En tredobling av forekomsten av fangsten av ripsskuddmøll i 2023 i forhold til 2022, kan vel tyde på at vi bør vurdere å bruke et plantevernmiddel våren 2024.