Overvåkning av skadegjørere i frukt i Innlandet

VIPS – Varsling innen planteskadegjørere, er en tjeneste utviklet av NIBIO og Norsk Landbruksrådgivning. Rådgivningstjenesten registrerer angrep i felt mens NIBIO leverer klimadata, utarbeider varsel om forventet skade av aktuelle skadegjørere, samt tar seg av utvikling, drift og vedlikehold av tjenesten. Meteorologisk institutt leverer værdata.

Overvåking av rognebærmøll

Rognebærmøll har vært og er det alvorligste skadeinsektet innen eple i Norge. Vertsplanten hos oss er hovedsakelig rogn, men også andre arter innen Sorbusfamilien angripes. Rogna er synkront vekselbærende i Norge, det vil si at det som oftest er gode bærår samtidig i hele landet. Eple angripes når det er lite bær på rogna. Økende kunnskap om møllen og rognas biologi har gitt oss mulighet til å beregne angrep av møll i eple eller ikke. NLR Innlandet gjør årlige registreringer på rognetrær i nærheten av en hage med fruktproduksjon ute på Nes.

Rognebærmøll kan i enkelte år gjøre stor skade for epleprodusentene, ved at larven lager ganger i eplene, noe som gjør frukta ubrukelig som klasse 1 vare. Formålet med det registreringsarbeid vi utfører er å kunne forutse om det er fare for angrep, og hvis det er fare - når kan det da forventes angrep i de ulike distriktene.

Våren 2022 var det veldig lite blomster på rogn rundt om i hele landet, og VIPS varslet fare for angrep ved alle landets prognosestasjoner. I 2018 og 2020 var situasjonen tilsvarende, med lite blomstring i rogna og fare for angrep av rognebærmøll. Det har sett ut som vi nå er inn i en syklus på angrep hvert 2-3. år i norske eplehager.

Våren 2023 forventet vi derfor at rogna skulle stå full av blomster, og at rognebærmøllen ville holde seg på rogna denne sesongen. Men når tida var inne for å registrere rogneblomster på referansetrærne rundt omkring på prognosestasjonene, var det langt mindre blomster enn forventet. Men det var store variasjoner i mengde blomster både på prognosestasjonene og ellers rundt omkring i landet. Et varsel om fare for rognebærmøll angrep, bygger ikke bare på årets blomstring, men også på undersøkelser gjort på bærene som ble høstet foregående år (se faktaboks under). Ettersom det var utrolig lite blomster og bær i 2022, var det flere prognosestasjoner som ikke hadde hatt bær som kunne undersøkes. Det ble derfor vanskelig å ha noe grunnlag for å varsle fare for angrep i flere områder i 2023. Det ble varsla om fare for angrep av rognebærmøll i noen områder i Sogn, Nordfjord og Hardanger. For oss i Innlandet var det lite blomster på referansetrærne, og vi hadde ingen rognebær å sende inn til undersøkelse 2022, så vi var spente på om det kunne bli store skader av rognebærmøll i 2023 også. Nå når sesongen er over vet vi at det kun ble snakk om et lite angrep. Det fantes epler med skader av rognebærmøll, men det var ikke mange.

Varsel om fare for rognebærmøllangrep – hva så?

Slik situasjonen er i dag finnes det ingen godkjente plantevernmiddel som har sikker effekt mot rognebærmøll. I nødsituasjoner er det mulig å søke Mattilsynet om dispensasjon for bruk av midler som har kjent effekt på den aktuelle skadegjøreren. NLR har hovedansvar for å vurdere når en nødsituasjon vil opptre og det er også NLR som har ansvar for å søke Mattilsynet om dispensasjon når det er nødvendig. NIBIO kommer med en agronomisk uttalelse rundt søknaden om behov for dispensasjon. Det ble ikke søkt om dispensasjon om bruk av Coragen i 2023, selv om det i løpet av våren ble usikkert om det kunne bli angrep i enkelte områder. Dette ble ikke vurdert til å være en nødsituasjon som krevde dispensasjon.

I 2023 ble da behandling med vegetabilsk olje og såpe eneste alternativet til bekjempelse av rognebærmøll, noe vi har erfaring med i økologisk produksjon.

Det er en viktig oppgave å følge med på hva som skjer med rognebærmøll populasjonen og med rogneblomstringen hos oss. Skjer det endringer som påvirker de beregningsmodellene våre? Påvirkes rognebærmøllen og rogneblomstringen av klimaendringene?

Overvåking av eplevikler

Eplevikler er et viktig skadedyr i eple på Østlandet. Forekomsten varierer, og skadepotensialet er større sørover på Østlandet enn hos oss. Ved hjelp av feller med kjønnsfermoner og varslingsprogrammet VIPS kan vi i dag finne ut om det er fare for angrep og eventuelt tidspunktet for angrep. NLR har flere «fellestasjoner» rundt i fruktdistriktene her på Østlandet. Det settes også opp noen feller i sør og på vest, for å kunne følge med om eplevikleren utvider sitt område.

De siste årene har vi mistet flere av de midlene som er brukt for å bekjempe eplevikler og andre sommerfugllarver. Dyrkingssesongen 2022 var siste sesongen vi hadde et godkjent plantevernmiddel som har effekt på sommerfugllarver (Steward). Vi fikk da dispensasjon for bruk av feromoner (Isomate CLS) til feromonforvirring av eplevikler i hagene. Registreringene av epleviklerforekomst som vi i NLR utfører for VIPS kan ikke utføres i en hage der det brukes feromoner til forvirring, så flere av «fellestasjonene» våre måtte finne ny plassering. Vi i Innlandet flyttet fellen vi følger opp til en liten hage noen kilometer unna den hagen vi tidligere har vært i. Hagene ligger på Nes i Ringsaker.

Skade av eplevikler forekommer ved larvene som lever store deler av livet inne i eplene og etterlater seg hulrom fylt med ekskrementer når de forlater eplene. Formålet med registreringene var å finne ut om forekomsten av eplevikler ville overskride terskelen for sprøyting, som ligger på mellom 10-20 individer i løpet av ei uke. Feromonfella ble hengt opp i uke 19, og fulgt opp ukentlig til uke 26. Vips- overvåkningen ble avsluttet etter dette, da det forventet tidspunktet for egglegging var passert (ifølge VIPS beregninger). I vår felle hadde det vært svært lite fangst (kun to individer), og vi ble veldig usikre på om forekomsten i hagen vi hadde valgt å flytte fellen til var representativ for eplevikler forekomsten i vårt område. Vi hadde også plassert ut feller i flere av hagene der det var hengt ut feromoner til forvirring. Der ble det fanget mange viklere rett etter at fellene ble satt ut. Vi regnet derfor med at epleviklerbestanden var større enn fellen i «fangststasjonen» vår viste. Vi anbefalte derfor å sprøyte med Madex Top (virus) ett nytt biologisk middel, i tillegg til feromonforvirringen som var hengt ut i flere hager. Tidspunktet for behandling var etter RIMpro-varslingen for vårt område. RIMpro er et kombinert varslings og simuleringsprogram for skadegjørere i frukt, som vi har tilgang til via VIPS. RIMpro bruker kun værdata (historiske og varsler) til å beregne tidspunkt for fare for angrep, en må selv kjenne til epleviklerforekomst i sitt område.

Konklusjon

Det er viktig at fellen for fangst av epleviklere som brukes til VIPS beregninger, har en plassering som gir en representativ fangst for forekomsten av eplevikler der fruktproduksjonen foregår. I vårt område flytter vi fella til neste sesong, ettersom vi er usikre på om plasseringen av fella i 2023 ble god nok. Det er også viktig at hver enkelt produsent følger med på smittepresset i sin hage.

Nye tider med nye metoder å bekjempe skadegjørere på, krever at vi følger ekstra godt med. Vi har lite erfaring med bruk av feromonforvirring og biologiske midler her i landet, så her må vi gjøre oss noen erfaringer før vi kan kalle oss eksperter.