Grasslått; små forsinkelser, store konsekvenser?

Vegard Hykkerud driver gården Heimdal i Alta. I 2024 vant han avlingskampen i Finnmark. Dette året oppnådde Vegard 1100 kg TS per dekar på konkurransearealet. Han klarte tre slåtter, og oppnådde en god kvalitet jevnt over på hele det høsta grovfôret denne sesongen. Så bra har det ikke alltid vært.

Krevende sesonger

Sesongen 2020 og 2021 startet litt uheldig på flere gårder i Finnmark. I Alta var egentlig graset klart til slått, optimistiske sjeler trodde at den varsla regnbyga skulle gå fort over, men den varte i dagevis. Slåtten ble tatt i seneste laget begge disse årene. Sent slått gras får dårligere kvalitet, og for å kompensere må man kjøpe mer kraftfôr, med høg andel av importerte råvarer.

Når vi diskuterer med bøndene i etterkant av disse krevende sesongene, erfarte de at kraftfôr kan ikke fullt ut kompensere for et dårlig grovfôr hvis økt melkeytelse er et mål. Videre ble det mer sykdom i fjøset disse årene, og det var mer krevende å påvise brunst. Små drypp som ikke er så lett å regne i kroner og øre, for å sitere Vegard: «Med godt grovfôr er det rett og slett trivelig å gå i fjøset. Når ting fungerer og dyra presterer er det også artigere å være bonde.»

Verktøy for bedre beslutninger

Beslutningsverktøy Optinorfarm er et norsk forskningsprosjekt som jobber med å utvikle modeller og verktøy for å hjelpe norske gårdsbruk med å ta bedre beslutninger som både er økonomisk lønnsomme og mer miljøvennlige. Forskningsinstitusjonene SNF, NORSUS, NIBIO, TINE, Nortura og Norsk Landbruksrådgiving (NLR), samt case-studier på faktiske gårder. Vi testet ut modellen på gården til Vegard Hykkerud for å regne på hva forbedring i grovfôrkvaliteten betyr på hans gård.

Gjennom OptiNorFarm-programmet la vi inn tall som var representative for de krevende sesongene 2020 og 2021, og sammenlignet disse med sesongen 2024, hvor grovfôret hadde en langt bedre kvalitet.

Avlingsøkning med tre slåtter

For at sammenligningen skulle bli så realistisk som mulig la vi endringer som ble gjort i 2024, blant annet økte vi mengden nitrogen med 5 kg. Videre ble det tatt 2 slåtter i 2020 og 2021, mens det i 2024 ble tatt 3 slåtter. Siden det ble en ekstra slått, la vi inn en økning på 15 % på dieselforbruket. Vi tok også høyde for økt grovfôropptak per ku. Vi visste også at ytelsen gikk opp fra 8 500 til 9 500 ved bedre grovfôr.

Normalt vil en regne med lavere avling om man tar tre slåtter. Erfaringene fra Finnmark er en noe høgere avling på grunn av en ekstra tredjeslått. Vi forklarer avlingsøkningen med at Vegard fikk utnyttet sesongen enda bedre, og i dette tilfellet ble det tilført litt ekstra nitrogen for å stimulere til denne ønskede tredjeslåtten. Det hører med til historien at 2024 var en sjelden god og varm vekstsesong i nord. Vegard har også raigras med i sine frøblandinger, og raigras har et godt vekstpotensiale også etter andreslått.

En annen forutsetning for beregningene på gården til Vegard Hykkerud er tilstrekkelig med areal. Utfallet av beregningene ville blitt annerledes hvis areal var en begrensende faktor, og tidligere slått ville bety lavere avling, et fôr med høgt kvalitet vil gjøre at dyra har et større fôropptak, og også være en faktor som sier at tar du tidlig slått vil arealbehovet per dyr øke.

Økonomioversikten plukket fra beregningene i OptiNorFarm. Det er mange faktorer som forklarer differansen i totalt DB ikke ene og alene forklares av differansene som er vist i tabellen. I denne oversikten har vi tatt med de faktorene som betyr mest.

Tabell 1: Økonomioversikten plukket fra beregningene i OptiNorFarm.

Redusert kraftfôrbehov

Med godt grovfôr kan du redusere kraftfôrinntaket uten å redusere ytelsen. I dette tilfellet økte ytelsen fra 8 500 til 9 500 med bedre grovfôr.

Fra tabellen ser vi at:

• Kr 289 364 høyere kostnader knyttet til innkjøp av kraftfôr ved laveste grovfôrkvalitet
• Kraftfôr% redusert fra 39 % til 30 %
• Norskandelen økt fra 84 til 88 %

Totale klimagassutslipp går ned

Utslippene av enterisk metan går ned. Vi har tatt med økte utslipp fra økt forbruk av kunstgjødsel og diesel, men dette veier ikke opp for fordelen som økt grovfôrkvalitet har for reduksjon av enterisk metan. Redusert bruk av kraftfôr i seg selv også bidrar til lavere utslipp, ettersom produksjon og transport av kraftfôr er utslippsintensivt.

De totale utslippene fra gården går ned med 28 778 kg CO₂-ekvivalenter.

Hvor mye betyr egentlig dette? For å sammenligne med strømforbruket til en norsk gjennomsnittshusholdning beregner vi at den bruker ca. 2000 - 3000
kg CO₂-ekvivalenter per år (avhengig av energimiks og forbruk). 28 778 kg CO₂-ekvivalenter tilsvarer 10 -12 års utslipp fra én husholdning.

Så lenge gårdsbruket kan levere tilstrekkelig nok fôr til besetningen, er godt grovfôr godt for klimaet, norskandelen og bondens økonomi.

Takk til Vegard Hykkerud som har stilt gård, tall og egen tid til disposisjon for å få synliggjort viktigheten av godt grovfôr.

Takk til Rasmus Bang, forsker for SNF, som har gjort beregningene i OptiNorFarm-programmet.