Krevende økonomi i ammekuproduksjon

Ammeku er blitt en produksjonsform som har hatt stor utvikling. Fra under 10.000 ammekuer i 1990 er det i 2025 over 100.000 mordyr. Utviklingen har gått i raskt tempo. Selv om dette har blitt en populær produksjon, har økonomien i produksjonen vært så som så. Særlig ved utbygging har økonomien vært krevende, men tall fra Nibio sine driftsgranskinger og regnskapstall som rekneskapslaga på Jæren og Sparebank 1 Sør-Norge forretningspartner publiserer, viser alle det samme. Det er lav inntekt per årsverk med ammeku.

I denne artikkelen vil vi prøve å se på faktorer som bidrar til svak økonomi i produksjonen og tiltak vi kan gjøre for å forbedre situasjonen. I tillegg er det i denne produksjonsformen større utfordring med likviditeten enn i mange andre produksjoner – særlig de som kun selger kalv ved fravenning har få, men forhåpentlig store utbetalinger. Dette kan gi store utfordringer med likviditeten. Denne utfordringen deler de for eksempel med sauehold. Produsenter med oppdrett i tillegg til ammeku har gjerne flere utbetalinger / slaktinger i løpet av året, og gjerne mer stabil likviditet.

God agronomi

Rett gjødsling, kalking og god grøftetilstand bidrar til å at vi får både gode avlinger og god kvalitet på fôret vi produserer. Har vi dårlig kalktilstand, bidrar det til reduserte avlinger. Er pH 5,6 i stedet for 6,1 i snitt på mineraljord, gir det omtrent 20 prosent lavere avling. Dette medfører at vi enten må ha 20 prosent mer jord for å kompensere for avlingstapet, eller kjøpe inn ekstra fôr – enten kraftfor eller grovfôr. Alternativt redusere besetningen og tilpasse dyretallet til den avlingen vi har høstet.

I alle tilfeller er det en kostnad. En beregning utført av Jan Karstein Henriksen i NLR i 2025 viser at kostnaden med redusert avling for en besetning på 40 kyr og 257 daa til slått gav en merkostnad på kraftfôr og grovfôr på 126.000 kr ved redusert pH på 0,5. Se tabell1.

Maskinkostnader

Maskinkostnaden er óg en vesentlig kostnad knytta til produksjon av grovfôret. Dersom man forutsetter 100 prosent eie av maskinene i stedet for samarbeid der to eier 50 prosent eie av redskapen knytta til grovfôrhøsting, får vi økt kostnad med 134.000 kr.

Tabell 1. Total kostnad grovfôr + kraftfôr 40 kyr, sone 5A

Samarbeid om redskap / høstelinje er sosialt og medfører reduserte kostnader slik tabellen over viser. Summen av dårlig kalktilstand og eneeier av maskiner gir et betydelig tap!

Dersom det ikke er praktisk mulig å samarbeide om redskap / høstelinjer, er brukt utstyr et godt alternativ til å kjøpe nytt. Det kan redusere kostnaden vesentlig!

Arealleie

Vi kan og velge å leie mer areal for å kompensere for redusert avling som følge av kalktilstand med mer. Det er da ofte jord som ligger lengre unna enn den jorda vi disponerer fra før. Det vil medføre økte kostnader til transport. Leier vi jord til grasdyrking, må vi regne en ekstra kostnad til transport på minst 0,20 kr per FEm og kilometer. Det vil si at jord som ligger 5 km unna driftsbygningen «leverer» fôr som er 1 kr dyrere per FEm enn det fôret du produserer rundt driftsbygningen. Leier du 50 daa 5 km unna øker det kostnaden med 500 kr / daa, dersom vi produserer 500 FEm per daa (tilsvarer omtrent 2,5 rundball per daa med fortørka gras). Økte kostnader totalt 25.000 kr.

Det kan være tilfeller der vi ikke klarer å «unngå» å leie jord langt unna. Blir avstanden større enn 10 – 15 km fra jord til driftsbygning bør du vurdere om lastebil / vogntog kan erstatte traktortransport. Kostnad med transport med vogntog kan komme ned mot 4 kr per tonn og km.

I et prosjekt regna vi på grovforøkonomien hos en del ammekubønder. Når vi satte inn grovforkostnaden inn mot kjørelengde inn i et diagram, fikk vi tydelig fram kostnaden med transport.

Konklusjonen er uansett at det er god lønnsomhet i drive jorda rundt driftsbygningen bra. Prioriter den slik at du utnytter avlingspotensialet maksimalt – kalking, grøfting og fornying av enga. Følg gjødselplanen. Lykkes du med dette kan du heller si opp leiejord som ligger langt unna!

En god avling vil og i seg selv redusere grovfôrkostnaden. I prosjektet «Grovfor 2020» var avling viktigste kriterium for rimelig grovfôr. Selv om det er noen år siden 2020, viser nyere beregninger som vi har gjort at denne konklusjonen står seg i dag og.

I prosjektet vi hadde for ammekubønder fikk vi og sett på sammenhengen mellom grovforkostnad og avlingsnivå – grafen viser også her en veldig tydelig trend!

NLR kan regne på økonomien i din grovfôrproduksjon – det kan være en veldig nyttig gjennomgang, særlig ved større investeringer. Kanskje det er mer lønnsomt å leie entreprenør til å ta hele eller deler av grovfôrproduksjonen på gården din?

Krevende likviditet

Ammeku gir få utbetalinger i året, og da er det mer krevende å holde tilfredsstillende likviditet gjennom året. Særlig der det er behov for investeringer er det viktig å vurdere likviditeten.

Er konkusjonen av økonomiberegning at det er lønnsomt å kjøpe redskapen du tenker på – eller for den saks skyld bytte traktor, kommer neste spørsmål: hvordan finansiere dette uten at likviditeten blir krevende? Mange tenker at leasing er løsningen på «problemet» men som ammekubonde bør du absolutt vurdere dette. Leasing er lett tilgjengelig via maskinforhandlere, men gir deg i praksis tvungen avskriving av driftsmiddelet. Dersom du ikke utnytter jordbruksfradraget (for tiden må du ha skattbar inntekt på 387.232 kr for å utnytte jordbruksfradraget fullt ut i 2026) bør du heller ikke bruke leasing. Grunnen er at du betaler lite skatt på overskudd inntil du får fullt jordbruksfradrag – vel 40.000 kr mindre skatt enn det en lønnsmottaker gjør. Bruker du leasing mister du muligheten til å regulere inntekten slik at du får maksimal utnytting av jordbruksfradraget. Mange ammekubønder tjener dessverre mindre enn jordbruksfradraget, disse bør heller ha et ordinært lån på investeringen og tilpasse avskriving etter inntekt. Er driftsoverskuddet over det nivået som gir maks jordbruksfradrag er leasing greit!

Mange velger også å bruke driftskonto til investering – særlig etter at tilskudd er utbetalt. Vi skal se litt på effekten av dette:

Investering – totalt 270.000 kr + mva gir følgende utslag på likviditeten:

Fra å ha en tilfredsstillende likviditet uten investering, er likviditeten halvvegs ned mot kredittgrense i august / september når driftskreditt er brukt til investering. En uventa reparasjon kan da fort gjøre likviditeten utfordrende.

Dårlig likviditet er ikke nødvendigvis noe faresignal, men for bonden er det et stort stressmoment dersom det tidvis er spørsmål om det er penger til å betale neste regning.

Tiltak for å bedre likviditet:

• Kan forbedring i produksjonen gi bedre likviditet? Sjekke egne tall opp mot rekneskapslaga eller NIBIO sine tall
• Bedre kontroll på kostnadene
• Avhende utstyr som er lite brukt og heller leie inn tjeneste.
• Utsette investeringer og vedlikehold?
• Refinansiere (særlig i de tilfellene der det er brukt driftskreditt til varige anskaffelser)