Når kriser oppstår, eller belastningen blir for stor i livet, kan det lett bli overveldende. For bønder er jobb, familieliv og fritid så tett knyttet sammen at det er vanskelig å få den avstanden man trenger for å få bearbeidet det som har skjedd. Bonden kan også gå mye alene på egen gård, og det er kanskje ikke like lett for «kollegaer» å fange opp at utfordringene blir for overveldende.
Hvordan få hjelp utenfra dersom hverdagen har blitt for tung og vanskelig? Det er ikke sikkert at den som sliter makter å be om hjelpen selv, både fordi det er vanskelig å snakke om og/eller fordi man har ventet så lenge at det ikke finnes overskudd til å ta tak i problemene som tårner seg opp.
Det kan være vanskeligere å snakke om at ”det surrer i hodet”, mens det er enklere å snakke om en vond rygg og utslitte knær
Heldigvis har dette blitt litt lettere og litt mer akseptert å snakke om, men vi er dessverre langt fra i mål. Det bør være like naturlig å snakke om psykisk sykdom og utfordringer som de fysiske, men slik er det ikke. Dette varierer selvfølgelig fra person til person, men det er fortsatt tryggest med fysiske «vondter».
I utgangspunktet bør det ikke være noen forskjell på om du brekker et bein eller om du brekker en følelse - begge deler gjør vondt, begge deler gror, begge deler setter arr og stor sett blir du bra av begge bruddene … MEN det er ofte mye lettere for andre om du har gips - da forstår alle at du trenger hjelp og det er mye lettere å tilby seg å hjelpe. Vi må fortsette å jobbe aktivt for mer åpenhet rundt dette temaet.
Hva er de vanligste årsakene til at bonden sliter?
Det er ingen bestemt definisjon på hva en krise er. Det er viktig å huske at det er den som eier krisen som definerer den. En krise for meg behøver ikke være en krise for deg - det kommer an på hva om er i ryggsekken fra før av. Så hva som faktisk utløser en krise er altså ganske forskjellig. Men det vi ser er at bonden ofte har hatt en høy belastning i form av stort arbeidspress eller anstrengt økonomi over tid. I tillegg har man egen, familiens eller dyrs sykdom, samlivsbrudd eller generasjonskonflikter.
Bonden «rammes» av de samme tingene som alle andre, men belastningen blir ofte større da det er liten eller ingen skille mellom jobb og privatliv.
De bor og jobber på samme sted, i tillegg er gården hjemmet til kanskje både to og tre generasjoner. Dersom det er konflikter enten mellom generasjoner eller i samlivet, så påvirker dette hele gården. Det samme gjør økonomiske utfordringer eller sykdom.
Dagens situasjon med økte kostnader
Mange bønder bekymrer seg for økonomien i disse dager, og mange med god grunn. Summen av økte driftsmidler som diesel, gjødsel, maskinkostnader og strøm gir matprodusentene en ekstra utfordring. Dersom du er bekymret for økonomien er det viktig å ta tak i dette så fort som mulig. Regnskapsføreren din og banken er viktige aktører for å få en god oversikt og eventuelt be om å utsette avdragene litt. Det kan også være lurt å få hjelp til å sette opp et likviditetsbudsjett eller en driftsplan slik at økonomien kan planlegges så godt som mulig, NLRs økonomirådgivere kan være gode støttespillere her da disse kjenner landbruket og ofte er tilknyttet næringen selv. God rådgivning og planlegging av plantesesongen er også viktige tiltak i form av riktig gjødselmengde, drivstoff og plantevernmidler.
Hva kan være bakgrunnen for at bonden slurver med driften og slutter å se til dyra på forsvarlig vis?
Dersom en bonde slurver med eller slutter å stelle dyrene sine er det ofte mye annet som også er galt, og har vært det en stund. Ingen blir bønder med intensjon om et dårlig dyrehold, men dessverre kan store belastninger eller sykdom føre til at dette blir resultatet. Her er det viktig at man følger med, og dersom du får en magefølelse om at det er noe galt, så følg den opp!
Hva er faresignalene en bør se etter?
Her er det ikke noe entydig svar, og mange er «flinke» til å skjule hvordan de har det. Det er viktig å følge med på om noen endrer seg, slutter å ta kontakt, eller lar være å møte opp på ting. Det kan også være de henger etter med drifta, svarer unnvikende eller at man kjenner selv det kan være tungt å stå opp og få ting unna.
Mange jobber også lange dager, men blir ineffektive og har ulogiske vurderinger av hva som haster, man mister egentlig oversikten og drivet i arbeidsdagen. Ofte blir tankene mørkere og ting som oppstår i hverdagen føles som problemer istedenfor småtteri som det vanligvis ville vært. Man kan også lete etter unnskyldninger for å slippe å gjøre ting, eller være sosial.
Hvem kan man kontakte?
Dersom du er bekymret for deg selv eller andre i næringen er det viktig å lufte sine bekymringer - noen lar være og tenker at det er sikkert andre som er nærmere som kan ta tak i dette. Har du først tenkt tanken, gjør noe med det! Det er ikke snilt å la være… Det er flere som kan kontaktes avhengig av hva det gjelder. Er du komfortabel med situasjonen kan du selv spørre; Hvordan har du det, egentlig? Man må da ha tid til å høre på svaret og akseptere de følelsene som kommer - enten det er hele historien, sinne eller gråt.
Dersom du ønsker å diskutere det med noen eller ønsker at andre skal ta tak i det, kan du blant annet kontakte oss i Norsk Landbruksrådgivning HMS. Vi har en enkel form for krisebistand. Dette er et lavterskeltilbud, uavhengig av medlemskap og er i utgangspunktet gratis for de som benytter seg av det.
Hvilken hjelp kan man forvente å få?
Hvordan vi følger opp en bekymringsmelding er litt avhengig av hva bekymringen gjelder. Vi er tilknyttet godkjente bedriftshelsetjenester over hele landet. Her jobber det helsepersonell som er utdannet for å håndtere krevende situasjoner og personer med utfordringer.
Enten blir vedkommende kontaktet av en i bedriftshelsetjenesten og/eller en HMS-rådgiver. Videre avklares ønsket og behovet for den bekymringen gjelder. Bedriftshelsetjenesten tilbyr oppfølgingssamtaler og kan være en aktiv døråpner videre inn i helsesystemet.
– HMS-rådgiveren kjenner landbruksnæringen godt og kan være en god støttespiller. Samtidig kan de også kontakte andre instanser og organisasjoner og bygge en «støttegruppe» rundt bonden til situasjonene har normalisert seg. De som har HMS-medlemskap i NLR har regelmessig besøk av HMS-rådgiver på gården hvor også dette er et naturlig tema å snakke om. Det er hele tiden viktig å arbeide forebyggende, ikke bare for fysiske skader og slitasje, men for å forebygge kriser og psykiske belastninger.
Kan man tipse anonymt?
Når vi får en bekymringsmelding og tar kontakt med en bonde forteller vi aldri hvem som har kontaktet oss, med mindre det er avklart på forhånd. Vi får bekymringsmeldinger både fra familie, naboer, regnskapsførere, tilsynsmyndigheter og andre. Felles er at de er bekymret for bonden og ønsker at vedkommende skal få best mulig hjelp - dette formidles også til den bekymringen gjelder. Noen bryr seg om deg, og det er viktig.
Hvilke av landbrukets organisasjoner kan bistå?
Vi har tett samarbeid med de andre landbruksorganisasjonene. Er det hendelser som ulykker og branner er ofte både det lokale Bondelaget og fylkeslaget inne i bildet. Vi har tett samarbeid med rådgiverne iblant annet Nortura og Tine i forhold til produksjonene på gården.
I tillegg er Norske Landbrukstjenester en god støttespiller. Er det behov for akutt hjelp på en gård, er de de første vi kontakter. Bondens regnskapsfører og landbrukskontoret er også tett på bonden og en viktig brikke i støtteapparatet.
Hvordan samarbeider landbrukets organisasjoner?
Vi forsøker å ha et felles fokus på bondens utfordringer. Vi er alle støtteapparat for den samme bonden og følgelig viktig at vi har det samme målet om friske og uskadde bønder. Et godt eksempel på dette er kampanjene «Tryggere sammen» og «Godt bondevett».
Finnes det «akuttberedskap» ?
Alle landbruksorganisasjonene er kontaktbare innenfor normal arbeidstid, men ingen har noen «beredskapstelefon» for bonden utover at Landbrukstjenester har vakttelefon med tanke på sykdomsavløser. Det er legevakt og kriseteamet i kommunen som er akuttinstansene.
Hvor mange bønder «hjelpes» i snitt hvert år?
De siste tre årene har vi vært involvert i ca 400 saker som vi har registrert som «krisebistand», i tillegg er det mange saker som håndteres med et ekstra HMS-besøk eller to, noen ekstra telefoner og noen gode samtaler. Antallet varierer ut ifra blant annet været, vi har tørkesommeren 2018 fortsatt friskt i minne. Vi merker også når situasjonen endrer seg i de forskjellige næringene som for eksempel pelsdyr- og svinenæringen.
Hva er bakgrunnen for at det for mange fortsatt er «skambelagt» å be om hjelp?
Bønder er en stolt og flink yrkesgruppe. De er selvstendige, kreative og løsningsorientert, og de er vant til å måtte håndtere og løse utforutsette ting på egenhånd. Dette er deres største styrke, men kan også bli den største svakheten ved at de ber ikke om hjelp i tide. Situasjonen kan derfor bli svært krevende før man får tatt de gode grepene.
Fortsatt er det dessverre vanskeligere å snakke om psykisk helse enn at man blir fysisk sliten eller skadet. Bonden «rammes» av de samme tingene som alle andre, men belastningen blir ofte større da det er liten eller ingen skille mellom jobb og privatliv.
«Vi er alle støtteapparat for den samme bonden og følgelig viktig at vi har det samme målet om friske og uskadde bønder. » Det er viktig å følge med på om noen endrer seg, slutter å ta kontakt, eller lar være å møte opp på ting.»
Hvordan etablere en åpenhetskultur om psykisk helse?
Her er det fortsatt mye å hente. Vi må snakke mer om temaet og det er viktig at man bli tatt på alvor og får hjelp når man først ber om det. Det bør være et naturlig tema på fagmøter og annet slik at man kan senke terskelen for å snakke om temaet og be om hjelp. Det er også viktig å støtte og framsnakke de som står frem og forteller at de har hatt utfordringer. På denne måten håper jeg vi kan bidra til å endre dette.
Det er viktig å forebygge! Man må være bevisst på signalene og sørge for å prioritere seg selv og noe av det som gir overskudd og energi. Det behøver ikke alltid være de store tingene, men finne noe å glede seg over hver dag. Dessuten er det viktig å ha noe å se frem til og glede seg til.
– Dersom du stikker innom en nabo for å låne noe, si alltid ”ja” om du blir bydd en kopp kaffe. De minuttene tar du igjen i trivsel. Jeg er også veldig glad i «5 om dagen», men i travle eller krevende perioder kan selv de enkleste eller mest opplagte ting bli vanskelig å huske.
