I kornproduksjonene er avlingsmengde helt avgjørende for om du taper penger eller tjener penger. Vi kan ønske eller håpe på gode avlinger – men gode ønsker duger lite alene. Det som duger er langsiktige agronomisk tiltak for å øke jordas fruktbarhet. På mineraljord med ensidige åkerproduksjoner er moldinnholdet ofte lågt. Hvor skadelig eller hvor mye betyr egentlig det?
I 2014 ble det gjennomført et demonstrasjonsfelt i Hof i nordre Vestfold som i utgangspunktet var tenkt å vise virkningen på avlingsmengde med ulik fosforgjødsling. De to feltene lå med noen hundre meters avstand og jordarten den samme (lettleire). Det ble tatt ut jordprøve fra begge feltene før våronn og alle rutene ble sådd til med vårbygg (Rosalina) 24. april.
Alle rutene fikk ved såtidspunktet tilført 12 kg N per dekar gjennom mer eller mindre fosforrike gjødselslag. Og poenget med demofeltet var å se hvor mye fosforgjødsla slo ut.
I utgangspunktet viste to år gamle jordprøver at felt 1 hadde P-Al tall på bare 7, men så hadde det vært dyrket poteter på skiftet året før og det ble da brukt et fosforrikt gjødselslag – og dermed viste de nye jordprøvene liten forskjell mellom feltene med hensyn til lettløselig fosfor.
Tabell 1: Resultater fra jordprøver tatt om våren før etablering av demonstrasjonsfeltet.
| Felt | Jordart | Leirinnhold | Mold % | pH | P-AL | K-AL | Mg-AL | Ca-AL |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 10 | 3 | 3,9 | 6,0 | 10 | 23 | 3 | 84 |
Det vi imidlertid ser en tydelig forskjell på, er moldinnholdet. I mineraljord er forskjellen mellom 3,9 % og 5,6 % ganske stor. Uten å gå i dybden på det i denne artikkelen så vet vi at moldinnholdet har stor betydning både for nærings- og vannhusholdningen i jorda.
Gjødseltyper og avling
Med hensyn til fosforgjødslingen som egentlig var utgangspunktet for disse demonstrasjonsfeltene, så ser vi at det er positivt utslag for fosforgjødsling, men ikke for mer gjødsling enn inntil 1 kg per dekar (49 kg 25-2-6 per dekar gir 0,98 kg P/daa).
Vi ser også at fosforgjødslinga gir positivt utslag på hektolitervekt og 1000-kornvekt. For proteininnholdet er det litt motsatt effekt. Det kan forklares med høyere avlinger på rutene med fosforgjødsling – og dermed en uttynningseffekt.
Tabell 2: Avlingsresultater i vårbygg fra felt 1 og felt 2 med tilføring av 12 kg N gjennom ulike gjødseltyper
| Gjødselslag | Felt 1 Avling kg/daa | Felt 2 Avling kg/daa | Avling kg/daa (gj.snitt begge felta) | Protein % (gj.snitt begge felta) | HL-vekt
(gj.snitt begge felta) | 1000-kv (gj.snitt begge felta) |
|---|---|---|---|---|---|---|
Opti-KAS | 462 | 590 | 526 | 12,0 | 68,5 | 43,8 |
| Opti-NS | 513 | 614 | 564 | 12,7 | 69,1 | 43,3 |
| Fgj. 25-2-6 | 576 | 748 | 662 | 11,4 | 69,3 | 46,2 |
| Fgj. 22-3-10 | 523 | 725 | 624 | 11,8 | 69,3 | 46,1 |
Fgj. 19-4-12 | 561 | 725 | 643 | 11,8 | 70,0 | 47,2 |
| P % | 17,4 | 4,6 | 0,2 |
Moldinnhold og avling
Økonomisk for bonden er det avlingsmengden som teller. Og vi ser her at det er stor avlingsforskjell mellom felt 1 og 2. Gjennomsnittlig avling for alle rutene på felt 1 var 527 kg/daa mot 680 kg/daa på felt 2. Avlingen er altså 29 % høyere på felt 2.
Nå er dette resultater fra et demonstrasjonsfelt med bare to gjentak på hvert felt i ett enkeltår. Det gir ikke noe vitenskapelig grunnlag, men det gir en indikasjon på hvor viktig moldinnholdet i jorda er for forventet avlingsmengde på mineraljord.Feltene ble behandlet tilnærmet identisk og kostnadene ved dyrkingen var identiske. Med en byggpris på kr 4 per kg blir dekningsbidraget på felt 2 vel 600 kroner bedre enn felt 1. Moldinnholdet i jorda er altså av stor betydning for økonomien i kornproduksjoner. Så vet vi at det er enklere sagt enn gjort å klare å øke moldinnholdet i jorda. Da også er det avgjørende å ha en langsiktig agronomisk strategi.
