Havre er også en interessant sort og klarer norske kornprodusenter å oppnå grynkvalitet, er det både markedsbehov og bedre økonomi for kornprodusenten. Men, -nå handler det om bygg og hvete, og da først og fremst vårhvete.
Bygg gir ofte trygg avling og stabil økonomi. Hvete, -spesielt mathvete representerer høyere inntektsmuligheter, men også større kvalitetstrekk og risiko for å bli fôrhvete og dermed høyere økonomisk risiko.
Dobbeltrolle
Med ambisjon om å øke selvforsyningen i Norge til 50% er korn viktig, og det er viktig å produsere det kornkjøperne trenger. Slik vi ser markedsbehovet i årene framover er det gode muligheter for økt hveteproduksjon. Samtidig er det viktig å være bevisst på kornkjøperne sine ønsker om hvilke kvaliteter de trenger, og dette beskrives senere i artikkelen.
Hvete har en dobbeltrolle i norsk jordbruk, som både mat- og fôrkorn. I dagens marked (2025) ligger byggandelen på rundt 55 % av kornvolumet i Norge, mens hvete utgjør drøyt 20 %. Skal vi dekke markedsbehovet burde hvetedelen vært drøyt 35%. Det er altså rom for en betydelig økning. Tabell 1 viser bruksområde, andeler og behov for hovedartene i Norge.
Tabell 1: Bruksområde, andeler og behov for hovedkornartene i Norge
| Kornart | Typisk bruksområde | Andel av totalproduksjon | Prioritet i norsk matforsyning |
| Bygg | Husdyrfôr | ca 55 % | Høy - fôrgrunnlag |
| Hvete | Mat og fôr | ca 21 % | Svært høy - matkvalitet |
| Havre | Fôr og mat (lite) | ca 18 % | Økende (havreprodukter) |
Hvete er den eneste norske kornarten som i stor grad brukes til menneskeføde, og står dermed sentralt i selvforsyningsdebatten. Men kvalitetskravene er strenge – feil/lavt falltall, svakt proteininnhold, lav hektolitervekt eller værskader kan føre til nedgradering fra mathvete til fôrhvete, med betydelig prisreduksjon som resultat.
Tabell 2 viser hovedkriteriene for å få mathvete. Forskjellen mellom mathvete og fôrhvete er på mange av sortene ikke genetisk, men kvalitetsmessig. Den samme sorten kan dermed gi begge deler, men vesentlig forskjell i økonomi. Mathvete klassifiseres i 4 ulike klasser (klasse 1,2,3,4), og etter 2025-sesongen er det betydelig underdekning av norsk mathvete i klasse 3 og 4.
Tabell 2: Kvalitetskriterier for mathvete
| Parameter | Mathvete | Fôrhvete |
| Falltall | ≥ 200-250 | < 200 |
| Protein | ≥ 11 % | 9-10 % |
| Hektolitervekt | ≥ 76 kg/hl | < 75 kg/hl |
| Bruksområde | Mel og bakevarer | Dyrefôr |
Dekningsbidrag og lønnsomhet
Dekningsbidrag i kornproduksjon måles i kr/daa og er salgsinntekter minus variable kostnader. Du finner en god beskrivelse av dekningsbidrag i kornproduksjon i artikkelen «Finn ditt dekningsbidrag i kornproduksjon» av Lars Kjuus.
Selv små kvalitetsforskjeller gir store utslag i lønnsomhet ved hvetedyrking, og det er vesentlig om du får partiet klassifisert som mat eller fôr. Bygg har de siste årene vist ganske stabilt dekningsbidrag.
Tilskuddsstruktur
Arealtilskudd og sonedifferensiering 2025 for hvetedyrking, og tilskuddene balanserer klimatiske forskjeller. Hvete-tillegget er nå 165 kr/daa og gis uavhengig om du oppnår mat- eller fôrkvalitet. Det må også legges til at hvetedyrking ikke er så aktuelt i alle soner eller områder / skifter innenfor samme sone.
Tabell 3: Oversikt over tilskudd innenfor ulike soner
| Produksjonssone | Arealtilskudd (kr/daa) | Hvetetillegg (kr) | Kulturlandskap (kr/daa) | Totalt tilskudd (kr/daa) |
| Sone 1 | 309 | 165 | 300 | 774 |
| Sone 2-3 | 442 | 165 | 300 | 907 |
| Sone 4 | 552 | 165 | 300 | 1017 |
| Sone 5A-7 | 572 | 165 | 300 | 1037 |
Avling avgjør
Avling er den avgjørende faktoren for nivå på dekningsbidrag og tabell 4 viser dekningsbidrag pr. daa ved ulikt avlingsnivå. Som tabellen viser, er avlingsnivå avgjørende for dekningsbidraget. Forskjellen mellom 300 kg/daa med bygg som gir dekningsbidrag på drøyt 1.000 kr/daa, til 900 kg/da mathvete som gir drøyt 4.500 kr/daa er stort. Samtidig kreves det mye av kornprodusenten for å få høye avlinger med matkornkvalitet (i tillegg til god vekstsesong).
Når du som kornprodusent skal gjøre vurderinger om hvete vs. bygg, handler det egentlig om valg mellom vårhvete og bygg. Satser du på vårhvete er det risiko for klassifisering av hveten til fôr mens du har lagt innsats i å få matkorn. Med fôrklassifisering på vårhveten er det fortsatt utfordrende økonomi i hvetedyrking vs. bygg.
Driver du i områder egnet for høsthvete kan du oppnå god økonomi med både fôrhvete og mathvete fordi det er høyt avlingspotensiale. Men, det er overvintringsrisiko.
Tabell 4: Gjennomsnittlig dekningsbidrag og risikoprofil for avlingsnivåer på 400-600 kg/daa.
| Produksjonstype | Typisk DB (kr/daa) | Risiko for avlingstap | Risiko for prisfall |
| Bygg | 1600 - 2300 | Lav | Lav |
| Fôrhvete | 1600 - 2300 | Middels | Lav |
| Mathvete | 2100 - 3000 | Middels - høy | Høy |


