Vekstforhold
Det første man bør vurdere er vekstforholdene i området. Spesielle behov med hensyn til jordart, tørke - eller flomutsatt areal og lokale klimaforhold er gjerne fastsatte, men tiltak som drenering og kalking kan bedre vekstforholdene og dermed også påvirke hvilke arter som kan inngå i frøblandinga. Fokuset kan ikke bare dreie seg om hva som vokser over bakken, men også under. Eksempel er bladfaks, hundegras og strandsvingel aktuelle arter på skarp sandjord med deres store rotsystem, men da må også forholdene rundt tilrettelegges slik at røttene faktisk vokser og gjenlegget får etablert seg godt.
Slått, beite eller en kombinasjon
Det neste man må vurdere er hva graset skal brukes til. Er det beite, slått eller en kombinasjon av begge? Hvilke dyreslag til det fôres til vil styre forventingen om kvalitet. I blandinger til slått er timotei dominerende til tross for at denne taper seg raskere ved hyppigere slåtter. Timoteien stiller sterkt når det gjelder smakelighet, og har generelt en god gjenvekst fra våren. Ved intensiv drift kan også en større eller mindre andel med raigras inngå for å øke avlingsmengden, også strandsvingel eller hundegras. Vær klar over at skal man få godt tilslag av andre arter i blanding med timotei, må mengden timotei reduseres betraktelig da denne har en lavere tusenfrøvekt som gir langt flere frø per kg enn for eksempel svingel-artene.
Gode beiteplanter karakteriseres som vekstvillige, med stor gjenvekstevne og som tåler beitetråkk. Engrapp og hvitkløver er typiske arter som bør inngå i blandinger til varig eng og/eller beite. Engrappen er sein i etableringa, men vil på sikt tette igjen enga og hindre vekst av ugras. Noen har også prøvd seg på å ha med litt engrapp for å tette inn igjen hull ved kjøreskader. Hvitkløveren har, med sine overjordiske utløpere, også evnen til å tette enga godt. Engbelgvekster er generelt tørkesterke, øker smakeligheten på grovfôret og har et høyere mineralinnhold. Ved spørsmål om kløver skal være med eller ikke når ny eng skal sås, er svaret: Det kommer an på om du velger å ta hensyn til den!
To eller flere slåtter
Tidligere slått gir økt fordøyelighet og proteinverdi i grovfôret. Strågras som timotei gir størst avling i første slåtten, mens bladgras har størst gjenvekstevne etter slått. Tidligere og flere slåtter gir mindre rotmasse, og dermed lavere evne til å tåle tørke. Her må man inn med arter med kraftigere rotsystem, eksempel hundegras og strandsvingel eller belage seg på at det er nødvendig med vedlikeholdsåing av timotei for å opprettholde avlingsmengde over tid. Finn ut hva du høster i dag og videre hva som er behovet fra fjøset for å se på muligheten for flere slåtter i din drift.
