I eksempelet nedenfor beregnes energiinnholdet i 2 rundballer. Bør disse ha samme pris?
Hvor mye fôr er det i ballen?
Grovfôr bør prises etter en beregning eller minst en vurdering av hvor mye energi det inneholder. Hvis fôret ikke er analysert, har man ikke opptaksindeks (beregnes ut fra gjæringskvalitet og TS%), så da ganges kun de andre faktorene sammen. De faktorene som varierer mest mellom rundballer er vekt og tørrstoff-%. Se artikkel [i Medlemsblad nr 1/ 2018] for eksempler på sannsynlig TS-%, energi og pris. En tørr rundball er lettere enn en blaut ball fra samme presse. Tørrstoffinnhold kan lett analyseres på nærmeste NLR-kontor med tørkeskap eller i egen mikrobølgeovn. Vekt kan finnes med stropper rundt ballen og silovekt hengende i frontlaster (NLR kan låne ut). Noen presser har vekt, mange tømmerbiler og andre lastebiler med kran har vekt i krana. Fôrmiksere har vekt – selg en ball eller tre til en nabo som har dette, og registrer.
Pris pr fôrenhet
I Trøndelag er det ofte overskudd av grovfôr, slik at overskuddsball som kunne endt som et avfallsproblem er med og setter prisen på grovfôr, og selger må være fornøyd med at marginal kostnad med de siste produserte fôrenhetene er dekt. Årets grovfôrsituasjon gir mulighet for at produsentens fulle kostnader skal dekkes.
I prosjektet Grovfôr 2020 ble i 2017 totale grovfôrkostnader pr FEm beregnet for over 100 bruk i hele landet, 31 av dem i Trøndelag. Grovfôrkostnader ble beregnet slik at alle variable og faste kostnader er med, inklusiv bondens arbeid, og så er A/K-tilskudd fratrukket. Gjennomsnittlig grovfôrkostnad i Trøndelag var i prosjektet kr 2,23/ FEm. Sorteres øko-bruk for seg, så ligger de ca 15-20 øre over dette. En faktor som påvirker kostnader pr FEm mye, er avlingsnivået. Også de som selger fôr har kanskje lavere avlinger enn normalt i år, som tilsier at fôret har kostet mer pr FEm å produsere.
Et annet utgangspunkt for verdsetting er prisen på byggpellets, kr 3,00/ FEm (rimeligste energidekning til drøvtyggere, som er vanlig handelsvare). For analysert og veid vare er ikke dette urimelig. Bønder som tilkjennes avlingsskadeerstatning i år, får erstattet mer enn kraftfôrpris pr FEm. Merk at dette skal dekke fôr fraktet til dels langt, og at de 30% som utgjør egenandel sannsynligvis også må erstattes til relativt høye fôrpriser.
