Grasveksten er rask på våren og anbefalt høyde er 8-10 cm på første avbeiting for å stimulere til busking. Dette er spesielt viktig på areal som ikke kan pusses manuelt.
Potensialet for høyt fôropptak gjennom beting kan være stort, men det krever en innsats og strategi rundt beitestell. Både over – og underbeiting av graset gir mye svinn i form av nedtramp, vrak og for hard beiting på plantene. Spesielt på kulturbeiter som ikke egner seg for omlegging, blir det veldig viktig å skape så gode vekstvilkår som mulig for engplantene slik at de ikke går ut til fordel for ugraset. Riktig antall dyr tilpasset areal og beitekvalitet er første prioritet, etterfulgt av tilstrekkelig tid til hvile og gjenvekst på graset.
Gjødsling
· Ca 0,75 -1 kg N/daa/uke på fulldyrka areal og produksjonsbeiter, som gir ei overgjødsling med 3-4 kg N hver fjerde uke.
· Ca 0,5 – 0,75 kg N/daa/uke på eldre eller kløverrike beiter, som gir ei overgjødsling med 3-4,5 kg N hver sjette uke.
· Maks 5 kg N per overgjødsling for å forbygge nitratforgiftning og en vekst som ikke gir for rask gjenvekst som igjen gir svinn og for rask nedgang i kvalitet.
Beitepussing
· Beiteplanter som går i strå, blir fort vraka til fordel for planter på bladstadiet
· Pussing både fjerner vraka gras, sprer gjødselruker og stimulerer plantene til ny vegetativ vekst.
· Et godt tiltak mot ugras som spesielt tistel, siv og sølvbunke.
· Anbefales etter hver avbeiting og bør starte seinest etter 2 avbeiting og før 1 slått
Ugrasbekjempelse
· Mye ugras er et symptom på at sådde kulturplanter ikke trives.
· Forebyggende tiltak er som kalking, drenering og gjødsling bør følges opp på beiter hvor forholda er lagt til rette for dette.
· For hard beiting vil utarme engplantene og gir ugraset for gode vekstforhold, spesielt hard høstbeiting
Hvile og innvintring
· For hard beiting tidlig i sesongen kan gi beiter som yter dårligere utover sesongen.
· Hard beiting tidlig påvirker plantes evne til å bukse seg og sette sideskudd fordi all energi går med til gjenvekst.
· Resultatet kan gi tynne tuer og roser hvor ugraset får gode voksevilkår.
· Tidlig i sesongen er tilveksten på beite 8-10 FEm/daa per dag
· I september er tilveksten nede på 2-4 FEm/daa per dag.
· Dette forutsetter at anbefalt grashøyde før og etter beiting, samt anbefalt hviletid overholdes.
· Lange kjølige netter fremmer innvintring, mens varierende og stigende temperaturer trigger veksten igjen. Dette vil forlenge innvintringsperioden
Tabell 1: Anbefalt grashøyder og hviletid ved beiting til mjølkekyr for ulike
perioder i beitesesongen
Anbefalt grashøyde, cm |
Anbefalt hviletid, uker |
||
Før beiting |
Etter beiting |
||
Mai - juni (1.beiterunde) |
5-10 |
4-6 |
1-2 |
Juni -juli |
12-20 |
6-8 |
3-4 |
Juli - august |
12-20 |
6-8 |
4-5 |
September - oktober |
10-20 |
6-8 |
4-7 |
Hvilken beitemetode som passer deg best, avhenger av mange faktorer. Antall dyr, størrelse og kvalitet på beitene, hvor arealet ligger i forhold driftsbygningen (spesielt for melkeku), samt om det vil bli behov for tilleggsfôring utover sesongen, er viktige momenter ved valg av beitesystem. Systemene spenner fra kontinuerlig beiting til hyppig flytting med oppdeling av beitene i flere beiter, og er et for stort tema for Vekstnytt.
Ta kontakt med oss om du vil diskutere riktig beitesystem for driftsopplegget ditt!