Uansett hva som er den utløsende årsaken til byggeprosjektet ditt, er det lurt å stille om tenkemåten sin fra at «nå skal jeg bygge fjøs» til at «jeg skal utvikle gården lønnsomt over tid». Utfordringen med den første måten å tenke på, er at alt en ønsker seg skal på plass i ett samlet byggetrinn til samme tid – og en opplever da gjerne at totalkostnaden blir for høy til å oppnå ønsket lønnsomhet. Greier en å tenke utvikling over tid, betyr det at en posisjonerer seg for å bruke vårt aller sterkeste økonomiske verktøy; tid. Da kan en ta noe nå – og noe seinere. For å lykkes med dette, må en imidlertid ha en langsiktig plan = strategi.
Forretningsidé og fjøsbygging
Strategien må ha et bevisst forhold til volumet og innholdet på satsingen. Dette handler kort sagt om forretningsidéen som ligger bak fjøsbyggingen; hva skal du produsere? Hvor stort er omfanget? Økt foredling med mer? Her er ingenting verken riktig eller feil, men det handler om å ha en tydelig plan tilpasset forutsetningene på gården.
Husk at en større produksjon ofte må innrettes mer rasjonelt for å kunne hanskes med volumet, noe som krever mer av teknologivalget. Med et mindre volum har en ikke de samme økonomiske musklene til å kjøpe den samme avanserte teknologien, men en har heller ikke det samme behovet for disse stordriftsløsningene for å oppnå rasjonell drift.
Det er også lurt å kartlegge eksisterende ressurser. Kan du bruke noe av det du allerede har av ressurser, vil du kunne spare store utlegg for å erstatte disse. I en plan basert på lønnsom utvikling over tid, er det heller ikke nødvendig at ressursen skal
holde «inn i evigheten». Med denne måten å tenke på, vil ulike grep som kan brukes for å kjøpe seg tid være interessante. En må imidlertid ha kjennskap til ressursens tilstand og egnethet for å vite hva en går til. Hvordan er for eksempel teknisk tilstand til eksisterende fjøs?
Sett kostnadsgrense!
Videre er det nødvendig å ha et bevisst forhold til hvor mye penger en kan bruke. Denne kostnadsgrensen må settes, og kommuniseres, til alle involverte i prosjektet. En må også ta hensyn til eksisterende gjeld og produksjonsvolum når kostnadsgrensen skal settes. Et volum på rundt 100 tonn tåler gjerne en investering på rundt 50 kr per liter kvote, mens en gård med for eksempel 300 tonn kvote ikke bør overstige om lag 30 kr per kvoteliter. Dette er ikke tall som er «hugd i stein», er erfaringstall som kan være nyttige å ha med seg i starten av et prosjekt for å passe på at kostnadsbildet til den nye løsningen ikke blir alt for dyrt i forhold til inntektene som tross alt skal bære investeringen.
Når alle disse forutsetningene er på plass, er tiden kommet for å sette sammen brikkene i langtidsplanen. En oppskrift som vi så fungerte godt i prosjektet, var å prioritere mjølkekua over i et nybygd løsdriftsfjøs i trinn
1, men så enkelt mekanisert som over hodet mulig. Eksisterende fjøs benyttes til for eksempel sinkyr, ungdyr og kalv. Trinn 2 var å få ungdyr, sinkyr og kalver over på nybygd løsdrift, mens trinn 3 kanskje var et teknologiløft. Om en legger opp til om lag 5 år mellom hvert trinn, får en også en effektiv og fortløpende nedbetaling av gjeld med et relativt lavt gjeldsnivå over tid.
Benytt gjerne serielån fremfor annuitetslån. Samlet gir dette lavere kapitalkostnader, bedre likviditet og en bedret evne til å tåle uforutsette hendelser som tørke, flom, invaliditet – eller muligheten for å ta del i en ny og god forretningsmulighet (kjøp av tilleggsjord osv). Husk også at bygningen er en investering med en levetid på typisk 50-60 år, mens all teknologi egentlig er en rein «forbruksvare» som slites ut og må byttes ut etter 10 til 20 år. Dette gir også mange muligheter i den langsiktige utviklingen av gården til å ta del i den teknologiske utviklingen.
Detaljplanlegging
Når omrisset av en langtidsplan er på plass, er det en del detaljplanlegging som må gjøres. Dette kan for eksempel være å planlegge sammensetningen av besetningen i nytt bygg – mange går typisk fra samlet kalving til spredt kalving ved overgang til løsdrift. Det handler om fôrgrunnlag, beitebruk, setring, spredeareal og lignende, og ikke minst om øvrig mekanisering på gården. Det er spesielt viktig å følge med på det siste dersom forretningsidéen innebærer vesentlig volumvekst, da en ny og større traktor, ny kombipresse, plansilo eller lignende også koster millionbeløp. Det er heller ikke gratis med et større fjøs, mer avansert mekanisering, jord- og kvotekostnader, økt arbeidstid med mer.
Nå først er det klart for å starte med en mer detaljert planlegging av bygningen, og da også de kommende trinnene. Det er avgjørende viktig at de ulike trinnene kan bygges «stein på stein» for å unngå ekstra kostnader for å gjøre om tidligere investeringer. Eksempler på dette er at en må sette av areal til for eksempel ungdyrbygget i trinn to, og at dette arealet da må holdes fritt for gjødselkummer, trafostasjoner og plansiloer.
Om en ser at kostnadene med det kommende byggetrinnet overstiger kostnadsgrensen, kan også følgende «bortvalgsverktøy» være nyttig:
1. Bortvalg av en hovedfunksjon:
En kan feks velge å bare bygge for mjølkekuene i trinn 1 ved å velge bort deler av et byggeprosjekt, for eksempel ungdyra. En må da finne en annen løsning til disse dyra, for eksempel ved å gjenbruke eksisterende bygning til ungdyr eller sinkyr.
2. Bortvalg av arealer:
En kritisk gjennomgang av arealbruk, spesielt lite eller ikke-produktive arealer (eksempelvis fôrsentraler, breie fôrbrett, store biromsarealer). Dette går både på antall kvadratmeter bygd, og også på kvadratmeterpris, altså å vurdere en enklere teknisk standard.
3. Bortvalg av kvaliteter:
Dette kan være å gå for brukt i stedet for nytt, enklere mekanikk i stedet for automatikk, samt en nøye vurdering av nødvendig kapasitet og utnytting av denne.
Oversikt over finansiering
Det er også nødvendig å gjøre grundige vurderinger av finansieringen. Dette går på å skaffe seg en oversikt over ulike tilskuddsordninger (for eksempel Innovasjon Norges IBU-ordning, kommunale eller fylkeskommunale næringsfond eller allmenningsrabatter). En må også ha et bevisst forhold til låneform og størrelse. Det er alltid bedre med lite gjeld enn mye gjeld, og serielån er billigere, samt en bedre låneform når behovet for refinansiering kommer i forbindelse med neste utviklingstrinn.
Som bonde må du være tydelig
Normalt må en gå mange runder med alle momentene over for å få dem til å henge sammen i en helhetlig og langsiktig plan. Her er det viktig at du som bonde tar et tydelig eierskap til ditt prosjekt og forteller alle involverte hvordan du vil ha det til sist. Vær imidlertid litt åpensinnet på hva som skal inn når.
Bruk det som er nødvendig av rådgiving, men vær tydelig i dine bestillinger. Be ikke noen bare om å planlegge et fjøs til deg, men gi for eksempel tydelige tids- og kostnadsrammer.
Sørg for å gjøre som øvrig næringsliv, nemlig å måle lønnsomheten av de enkelte investeringene dine. Det gjøres i en driftsplan eller i en internrenteberegning. Det er også av stor betydning for lønnsomheten at du lager deg et sammenlikningsgrunnlag, for eksempel at du på et skissestadium sammenlikner lønnsomheten med et nybygg opp i mot lønnsomheten ved en mer trinnvis utbygging. Det er først når du har et sammenlikningsgrunnlag at du kan ta de virkelig gode beslutningene, som gjør at du får utviklet gården din lønnsomt over tid.
