Målretting innebærer ofte flere krav og vilkår for gjennomføring av tiltak, for eksempel knyttet til gjødsling, bruk av plantevernmidler og jordbearbeiding, eller en avgrensing av hvilke arealer tilskuddsordningen gjelder for. For resultatorienterte miljøtilskudd er det omvendt. Her stilles det ingen krav. Det er kun det oppnådde resultatet som er grunnlag for utbetaling av tilskudd. For at dette skal fungere godt, trengs det naturfaglig dokumenterte metoder, god informasjon og lett tilgjengelig rådgiving til bonden. I tillegg må det finnes et brukervennlig system for å dokumentere effekten av tiltakene.
Ute med bonden
I mai 2026 var jeg ute sammen med en bonde i den tyske delstaten Schleswig-Holstein. Hun driver med økologisk melkeproduksjon ikke langt fra grensen til Danmark og høster fôr på mange mer eller mindre små teiger på nabogårdene, ikke ulikt mange bønder i Norge gjør.
Etter melking av hennes rundt 45 kyr i melkestall besøkte vi noen av disse relativ små arealene. Hun hadde med seg mobilen og registrerte blomstrende plantearter hun fant i enga på en app, og brukte en «plante-app» for å identifisere artene. Artene hun registrerte, er oppført i listen til tilskuddsordningen «Ökoregelung 5».
For å være tilskuddsberettiget måtte vi finne minst tre eksemplarer av hver art eller artsgruppe i minst ti meter avstand fra hverandre og minst tre meter fra kanten til teigen. Artene kan vokse i deler av arealet, men hele arealet kan føres opp i søknaden om tilskudd, som for tiden er 240 euro per hektar.
Bildene som tas av plantene må vise GPS-posisjon. Hun har erfart tidligere at det er nødvendig å besøke arealene flere ganger på våren og forsommeren for å finne artene i blomst og at mobilen måtte ha god batterikapasitet for å gjøre jobben på mange teiger når hun først er ute.
Den tyske «Öko-Regelung 5»
«Öko‑Regelung 5» er en frivillig ordning under EUs felles landbrukspolitikk (CAP) som gir tilskudd til ekstensiv drift av permanent grasmark, der bonden må dokumentere forekomst av indikatorarter.
Til ordningen er det utarbeidet en veileder til dokumentasjonsmetoden, der artene er listet opp. Listen inneholder indikatorarter som er typiske arter for ekstensiv drift av eng. Den er tilpasset regionen og har noen arter som er vanlige, for eksempel ryllik, perikum, marikåpe, gulaks og tiriltunge.
Noen arter er mer krevende, for eksempel knoppurt, blåklokke, prestekrage og sølvmure. Andre arter er mer sjeldne eller «eksklusive», som småengkall, flekkgrisøre, rødknapp og orkideer. Mange arter på listen trenger bonden bare å registrere som artsgruppe, for eksempel soleie, øyentrøst, veronika, små kløverarter eller skjermplanter, for dokumentasjon i tilskuddssøknaden.
Det stilles ingen krav til drift av areal, for eksempel til gjødsling, slåttetidspunkt, fjerning av biomasse eller beiting. Kun dokumentert forekomst av indikatorartene er avgjørende for utbetaling av tilskudd.
Ordningen omtales derfor som «resultatbasert tilskudd». Det er bonden selv som velger driftsform og har ansvar for å dokumentere forekomsten av planteartene. I det første året bonden jeg fulgte skulle søke om tilskudd og registrere arter, bistod en biodiversitetsrådgiver med opplæring i bruk av appen og artsidentifisering. En annen viktig rolle til rådgiveren er formidling av kunnskap om hvilken drift eller skjøtsel som fører til bevaring eller økning av antall engarter. Biodiversitetsrådgiveren er tilgjengelig ved behov og uten kostnad for bonden.
Tilsvarende engareal i Norge
Tilbake i Norge tar jeg en nærmere titt på den første enga jeg går forbi med hunden. Det er en kultureng der det dyrkes fôr til hest.
I enga finner jeg ryllik, hvitkløver, løvetann, vårskrinneblom, bakkeveronika, smalkjempe og engsyre som alle er med på listen for tilskuddsordningen i Schleswig-Holstein. Flere arter som tiriltunge, fuglevikke og gjeldkarve vokser i engkanten, muligens også i enga hvis jeg hadde leitet mer.
Disse og flere arter vokser også på et annet moderat gjødslet areal brukt som sommerbeite til hestene. Dette er eksempler på noen vanlige norske kulturenger der det, i tillegg til grasartene, vokser ulike blomstrende planter som er viktige for blant annet insektene og jordhelse. Teiger som er leieareal, små skifter, brattlendte arealer, arealer som ligger lite tilgjengelige for spredning av husdyrgjødsel eller som av ulike andre grunner er marginale, blir ofte drevet mer ekstensivt. Slike arealer, som det finnes mange av i Norge, har et større potensial for artsmangfold.
Det danske LANDMARK-prosjekt
LANDMARK er et dansk innovasjonsprosjekt med mål om å utvikle metoder for å dokumentere effekten av biodiversitetstiltak på gårdsnivå. Prosjektet er utviklet av SEGES Innovation i samarbeid med forskningsmiljøer, og bygger på den såkalte Dansk Naturindikator (DNI) - en modell for å beregne hvordan tiltak påvirker naturtilstand og økologiske prosesser. Hensikten med LANDMARK er målretting av miljøinnsatsen gjennom prioritering av tiltak der det gir størst effekt. Det legges også vekt på resultatorientering ved å måle hva tiltakene oppnår i form av økt biodiversitet.
Neste steg i prosjektet er utviklingen av en digital plattform der bønder kan registrere tiltak og få beregnet biodiversitetseffekt på gårdsnivå. Plattformen skal fungere som en «biodiversitetskalkulator» og synliggjøre og verdsette innsatsen til bonden. Den skal lage sammenlignbare beregninger både for areal som drives intensivt og ekstensivt drevet areal med store naturverdier. Den ferdige plattformen skal også gi myndigheter og rådgivere bedre grunnlag for planlegging og prioritering.
Det sveitsiske ZiBiF-prosjekt
Også i deler av Sveits testes og utvikles det en modell for biodiversitetstilskudd som i større grad er resultatbasert fremfor tiltaksbasert. I prosjektet ZiBiF («Zielorientierte Biodiversitätsförderung») får bønder kompensasjon basert på den faktiske økologiske kvaliteten på arealene. Tilnærmingen innebærer at mål for biodiversitet for både prosjektet/regionen og gården defineres tydelig, mens gårdbrukerne selv velger hvordan de vil nå målene på egen gård. Dette gir økt fleksibilitet, mer tilpasning til lokale forhold og større ansvar på gårdsnivå. Samtidig knyttes støtteordningene i større grad til dokumenterte resultater og arealkvaliteter.
Erfaringer fra ZiBiF viser at det er betydelig interesse blant bønder for denne tilnærmingen for tilskudd. Om lag 69 % av bøndene vurderer resultatbasert tilnærming som positiv, og over halvparten kan tenke seg å ta den i bruk. Samtidig fremheves nødvendigheten av god rådgivning på gårdsnivå og god kunnskapsstøtte til bonden for å lykkes. Studier viser at tilnærmingen gir målbare forbedringer i biodiversitet, særlig der arealer ligger nær terskler for å oppnå tilskudd, fordi den resultatbaserte tilnærmingen motiverer bønder til å gjøre riktige tiltak. Det ble spesielt registrert en økning av areal med tørrenger og beitemark i prosjektet. Den resultatbaserte tilnærmingen bidrar også til mindre byråkrati.
Det norske PolliRestore-prosjekt
PolliRestore er et pågående prosjekt ledet av NINA med NLR som samarbeidspartner. Det har som hovedmål å utvikle verktøy for mer målrettet restaurering av leveområder for pollinatorer i jordbrukslandskapet. Prosjektet tar utgangspunkt i behovet for å se tiltak i sammenheng på gårdsnivå fordi pollinatorer er avhengige av både blomstrende ressurser og egnede reirplasser innenfor flygeavstand.
En sentral del av prosjektet er utviklingen av et kartbasert beslutningsverktøy (web-app) som gir oversikt over eksisterende naturverdier og potensielle leveområder for villbier på eiendommen. Appen vil også beskrive tiltak som forbedrer kvaliteten på leveområdene, samt nevne relevante tilskuddsordninger for gjennomføring av tiltak.
PolliRestore kan bidra til en mer kunnskapsbasert og resultatorientert forvaltning ved å koble tiltak til forventet økologisk effekt og relevante økonomiske virkemidler. Kartgrunnlaget vil identifisere arealer med høy verdi og vise hvor det for eksempel er egnet å etablere eng. Bonden vil få et enkelt og motiverende verktøy som grunnlag for lokalisering og prioritering av tiltak med størst økologisk gevinst.
Denne artikkelen ble laget som en del av prosjektet PolliRestore finansiert av Landbruksdirektoratet (prosjektnummer 245632).
