Du må handle raskt!
Når du kjenner lunk i siloen, gjelder det å reagere raskt! Mest utsatt er det når siloen er åpen før det blir kaldt i været. Hvis graset ble rikelig tørt før innkjøring (over 35 %ts), blir massen mer porøs, slik at luft siger lenger inn fra uttaksflaten. Høyt sukkerinnhold er ofte et tegn på god konservering, men gir lett tilgjengelig næring også for gjærsoppene, som er blant skadeorganismene som er hovedansvarlig i startfasen av uønsket varmgang. Disse skadeorganismene kan også oppformeres gjennom litt treig ilegging eller ugunstige forhold ved fortørking og innkjøring. Selv om massen er stabil mens den er pakket lufttett i siloen, vil de skadelige organismene ligge klar i betydelig antall i påvente av åpning og vekstforhold.
Propionsyre kan hjelpe deg
Gjærsoppene er veldig lite glad i propionsyre og eddiksyre. Dette er derfor viktige konserveringsmiddel i fortørket gras. Døme er Ensil pluss og GrasAAT plus. Propionsyre kan også benyttes til å begrense utviklingen, både ved blanding av fullfôr og i siloen.
NLR har tidligere skrevet om tilrådninger og ulike syrepreparat:
Varmgang i siloen – hva gjør jeg? | Norsk Landbruksrådgiving
- Forebygging er viktigst, 3 T-er
- Tempo ved ilegging
- Tetting og pakking
- Tilsetting av ensileringsmiddel
- Hvis mulig, unngå åpning mens det er varmt i været
- Hvis du merker varmgang må uttaket økes
- Dusjing med propionsyre etter uttak kan begrense skaden
- Det gjelder å være tidlig ute når du merker varmgang
- 0,5-1 liter propionsyre per m2 silooverflate kan være et utgangspunkt
- 1/3 med vann i tillegg gir bedre fordeling og gjør forhåpentlig at middelet siger mer ned i massen.
Varmgang i silo på Stend
Gardsarbeiderne ved Stend vgs. oppdaget nylig at det var litt temperatur i silomassen som blir tatt opp med fylltømmer. Her var de på vakt fordi de visste at massen ble rikelig fortørket ved førsteslåtten. Det ble også noen varme septemberdager etter åpning. Derfor reagerte gjengen på Stend raskt.
Ensil Ekstra ble rekvirert, som det beste alternativet som var tilgjengelig på kort tid med betydelig innhold av propionsyre. Dusjing med syre var et forsøk på å dempe utviklingen. Samtidig ble kvigene hentet inn fra beitet for å gi økt uttak i siloen. Fordi den tørre siloen var såpass porøs virket det likevel vanskelig å nå helt igjen varmeutviklingen med dagens uttak, samtidig med milde lufttemperaturer. Dermed vil noe av fôret fortsette å brenne opp.
Løsningen ble derfor å ta ut ca. en halv meter silomasse, til de ikke kjente noen temperaturøkning, og deretter dusje med syre før silopresset ble lagt på igjen. Noe av massen kommer godt med i komposten. De har heldigvis rikelig med rundballer de kan fôre med til det blir enda mer kjølig i været og daglig uttak i siloen blir større.
