Landbruket er i stadig utvikling. Nye maskiner, større produksjon og generasjonsskifter gjør at mange bønder står foran små og store byggeprosjekter. Enten det handler om nytt fjøs, driftsbygning eller veianlegg, er det én ting som er felles: behovet for god planlegging og trygg gjennomføring.
Som bonde trer du automatisk inn i rollen som byggherre når du setter i gang et bygge- eller anleggsprosjekt. Det innebærer ansvar for både fremdrift og sikkerhet. En SHA-plan – som står for Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø – er derfor ikke bare en formalitet, men et lovpålagt styringsverktøy.
Hva er en SHA-plan?
SHA-planen er hjemlet i byggherreforskriften og skal sikre at risikoforhold i prosjektet håndteres fra start til slutt. Den må utarbeides for hvert enkelt prosjekt og være kjent for alle involverte. Planen skal blant annet inneholde:
- Organisering og rollefordeling
- Fremdriftsplan
- Risikovurderinger og tiltak
- Rutiner for oppdatering ved endringer
SHA-planen bygger videre på gårdens HMS-system, men er mer spesifikk og prosjektorientert. Den skal være tilgjengelig på byggeplassen og oppdateres fortløpende.
Tidlig innsats gir tryggere prosjekter
Arbeidet med SHA-planen bør starte allerede i planleggingsfasen. Som byggherre har du ansvar for å gjennomføre risikovurderinger før byggestart. Dette gir entreprenører og leverandører mulighet til å planlegge sikkerhetstiltak og unngå farlige situasjoner.
En god fremdriftsplan er også avgjørende. Den skal være realistisk, bygge på risikovurderinger og bidra til å unngå samtidige aktiviteter som kan skape farer. Tett kommunikasjon og tydelige milepæler er nøkkelen til å holde planen – og sikkerheten – på rett spor.
Organisering og ansvar – hvem gjør hva?
SHA-planen skal vise hvordan prosjektet er organisert og hvem som har ansvar for hva. Det må fremgå tydelig hvem som er byggherre, SHA-koordinator og eventuelt hovedbedrift. Mange bønder velger å være koordinator selv, men det er viktig å vurdere om man har kapasitet til dette i en travel hverdag.
Hovedbedriftens rolle er å samordne HMS-arbeidet mellom ulike aktører. Selv om dette ikke er en formell rolle i byggherreforskriften, anbefales det å synliggjøre den i organisasjonskartet.
Risikovurdering – mer enn sunn fornuft
SHA-planen skal inneholde en oversikt over risikofylte arbeidsoperasjoner og tiltak for å redusere risiko. Dette kan være arbeid i høyden, bruk av tunge maskiner eller håndtering av farlige stoffer. Ved å bryte prosjektet ned i mindre deler, blir det lettere å identifisere farer og planlegge tiltak.
Risikovurderinger og sikker jobb-analyser (SJA) skal være spesifikke for prosjektet og signeres av de som utfører arbeidet. Disse dokumentene er en del av SHA-planen og må være tilgjengelige for alle involverte.
Endringer underveis – derfor må planen oppdateres
Ingen byggeprosjekter går helt etter planen. Derfor krever forskriften at SHA-planen oppdateres ved endringer som påvirker sikkerheten. Det må være tydelig hvem som har ansvar for å melde avvik, hvem som vurderer tiltak og hvem som oppdaterer planen.
Vernerunder og byggemøter er viktige arenaer for å fange opp slike endringer. Protokoller fra vernerunder skal også inngå i SHA-planen.
Når må du ha SHA-plan?
Byggherreforskriften gjelder for all bygge- og anleggsvirksomhet, inkludert:
- Nybygg og ombygging
- Grunnarbeid og grøfting
- Skogsbilveier og velteplasser
Dersom prosjektet varer over 15 virkedager eller 250 arbeidstimer, må du også sende forhåndsmelding til Arbeidstilsynet via Altinn.
HMS-kort – også for deg
Dersom du er registrert som enkeltpersonforetak og utfører byggearbeid på egen gård, skal du ha HMS-kort. Det samme gjelder for ansatte og innleide entreprenører. Kortet skal bæres synlig og kan kontrolleres av Arbeidstilsynet.
