Dyrkajorda er en avgjørende ressurs for driftsmuligheter og lønnsomhet i jordbruket. Og grøfting (drenering) for å få ut overflødig vann er det viktigste tiltak for å opprettholde eller forbedre en stor del av landets dyrkajord. Mye er grøftet, men det er også en god del jord som kan forbedres med mer grøfting.
Behov for mer grøfting
Statistisk Sentralbyrå kom i 2010 fram til at 8 % av all dyrkajord trenger mer grøfting. Ut fra registrert grøfteomfang kan en trygt gå ut fra at grøftebehovet ikke er redusert siden da. Grøfteomfanget på landsbasis har jevnt ligget på 40 000 – 60 000 dekar/år fra slutten av 80- tallet, da det falt fra årlig 120 000 - 140 000 dekar siden begynnelsen på 60- tallet.
God drenering er avgjørende
For mye vann i dyrkajorda hemmer plantenes rotutvikling i et dårlig jordmiljø med lite luft, som bidrar til redusert næringsopptak og dårligere vekst. Dette forsterkes ved økt jordpakking og kjøreskader med redusert utnyttelse av gjødsel og andre innsatsfaktorer i produksjonen. Og i verste fall fører dårlig grøftetilstand til at avlinga blir stående uhøstet når vinter melder sin ankomst. Grøfting forbedrer vekst og avling, og øker sjansen for å høste til riktig tid.
Grøfting koster
Men grøfting koster jo. En nylig utgitte NIBIO-rapport 38/2025 «Kostnader og barrierar for drenering i norsk jordbruk» på oppdrag fra Landbruksdirektoratet presenterer grøftekostnader etter grøftemetode og regioner, etter spørreundersøkelse blant de som har utført grøfting siste 6 årsperiode. NIBIO har videre også beregnet lønnsomhet for grøfting/drenering etter nåverdi med minkende utbytte med internrente 2 – 6 % etter ulike parametere. Jo dyrere grøfting, jo mer avlingsforbedring må til for at regnestykket skal gå i hop. Da grøftinga utgiftsføres i sin helhet det aktuelle år den bli gjennomført,kan det ofte være noe ekstra å hente skattemessig på å fordele grøftinga over flere år, enn å grøfte alt på en gang. Dette kan utgjøre en del mer enn oppmøtetillegg fra grøfteentreprenøren.
Kostnader
Kostnadene til grøfting varierer etter metode:
- Gravehjul / grøfteplog ca kr 5 500,- per dekar. 30 % omfang. Rørtype her er nok i hovedsak kveilrør best egnet på steinfri jord.
- Gravemaskin ca kr 9 500,- per dekar. I NIBIO-undersøkelsen har 60 % svart at de har brukt gravemaskin til rørgrøfter.
- Andre grøftemetoder (10 %): profilering, spavending, påkjøring mineraljord og omgraving uten skråstilte lag har alle en kostnad på gjennomsnittlig kr 7 000,- per dekar i undersøkelsen, og kr 9 000,- per dekar for omgraving med skråstilte lag.
Store regionale forskjeller
I og med at gravehjulsmetoden er mye utbredt i steinfrie jordbrukskonsentrerte flatbygder på Østlandet, slår dette også ut i lavere gjennomsnittskostnader her (kr 6000/dekar), og andre regioner har nær dobbelt så store kostnader (Vestlandet kr 11000). Det er videre betydelige kostnadsforskjeller mellom bruk i hver enkelt region, og undesøkelsen avdekker grøftekostnader over kr 50 000 /dekar.
Avling før og etter grøfting
Avlingsnivået før grøfting er satt ut fra skjønn og generell avlingstatistikk og ikke innhentet fra gårdsbrukene i undersøkelsen. Svarene i undersøkelsen viser en avlingsauke på i gjennomsnitt ca 25 % i alle produksjoner med unntak av frukt og bær med gjennomsnittlig avlingsauke på 15 %. Mellom enkeltbruk er det naturlig nok store forskjeller (noen rapporterte også om avlingsnedgang etter grøfting, og understreker betydningen av god grøfteplanlegging og gjennomføring).
Lønnsomhetsberegninger
NIBIO-rapporten munner ut i diagrammer med lønnsomhetsberegninger ut fra netto nåverdimetode med internrente varierende i skalaen 2 - 6 % for grøfteinvesteringene med og uten grøftetilskudd kr 4000/daa. Følgende forutseninger er ellers brukt:
- 1Jevnt nedtrappende avlingsgevinst i 10-årsintervaller; 20, 30, 40 og 50 år (dvs. halvveis i periodene er det halv grøfteeffekt/avlingsgevinst)
- Ikke grøftevedlikehold
- Prissetting avling: Jordbruksavtalepriser 2024; unntatt grovfôr som er etter kraftfôrpris kr 5,40 per fôrenhet
- Ikke merkostnad for ekstra gjødsel, økte høstekostnader eller andre innsatsfaktorer i årene etter grøfting
Lønnsomhet ved hvetedyrking
Hvete kr 4,98 /kg – 400 kg/daa før grøfting – 500 kg /daa etter grøfting (+25 %). Diagrammet fra NIBIO viser at netto grøftekostnader etter/ uten tilskott kr 6000 dekar gir 5 % internrente ved 50 års varighet på grøfteanlegget. Byggproduksjon med tilsvarende forutsetninger som hvete gir 3 % internrente i NIBIOs beregnigner på grunn av lavere kilopris enn hvete (kr 4,00).
Lønnsomhet ved grovfôrproduksjon
kr 5,40 /FEm (kraftfôrpris). 400 fôrenheter (FEm)/daa før grøfting og 508 FEm /daa etter grøfting (+27 % avlinsauke som er snitt av 320 grovfôrdyrkere med kostnadstall i undersøkelsen) Diagrammet fra NIBIO viser netto grøftekostnader etter/uten tilskott på kr 6000 dekar, som gir 5 % internrente ved 30 års varighet på grøfteanlegget etter beregningsmetoden netto nåverdi med minkende utbytte. Grøftekostnad på over 9000/daa forutsetter lengre varighet på anlegget for at det skal lønne seg etter denne beregningsmetoden. Det er ikke gjort fradrag for økte kostnader for høyere avling eller grøftevedlikehold.
Lønnsomhet ved potet og grøntproduksjoner
Ut fra 65 svar er beregnet 27 % avlingsauke tilsvarende 580 kg /daa etter grøftinga, som viser seg med svært god lønnsomhet også ved høye grøftekostnader og kort varighet på anlegget. Frukt og bær er tilsvarende beregnet med god lønnsomhet i dreneringa ved 10 % avlingsauke til verdi kr 2357 /dekar.
Beregning av grøfteøkonomi
NLR kan hjelpe deg å belyse økonomiske spørsmål ved grøfteplanlegging. Utgangspunkt å ta stilling til i beregningene: Grøftekostnad - Varighet på grøfteanlegget – Vedlikeholdskostnad – Produktpris – Økte kostnader ved høsting og transport – Avlingsgevinst- Stort grøfteprosjekt eller mindre over flere år (skattemessige forhold). En kan gjennom beregningene også finne nødvendig avlingsgevinst/meravling for å oppnå lønnsomhet i grøfteprosjektet eller hvor lang tid det vil gå før anlegget er nedbetalt. Ei godt gjennomført grøfting vil kunne gi ei langvarig god meravling. Jo mer langvarig grøfteanlegg, jo mer lønnsomt er det. Ofte i økonomiske beregninger regnes varighet på grøftinga på 50 år, men en vet jo at det ofte varer mye, mye lengre. Å legge ned innsats i god grøfting er derfor ei langvarig god investering på gården, der grøfteeffekten opprettholdes med mindre påkostninger i grøftespyling, kanalrensk og reparasjoner innimellom
Tabell 1: Merinntekter ved økt avling etter grøftinga
Skattemessige forhold
Vi har sett litt mer på skattemessige forhold omkring dreneringstiltak. Gjennom vårt driftsplanprogram Plan A kan beregnes også finansieringsbehov etter skattereduksjon. Grøfteinvesteringer direkteutgiftsføres iregnskapet i sin helhet det året investeringa gjøres. Beregningene våre viser at store grøfteprosjekt bør gjøres i år med gode inntekter, eller det kan ofte svare seg å spre grøftinga over flere år. Dette for å unngå å miste verdifulle skattefradrag ved jordbruksfradrag, personfradrag og trinnskatt. Vurdér gjerne i samråd med din regnskapsfører å spare på avskrivinger for bygg og maskiner i år med store grøfteinvesteringer.
Jordbruksfradraget: Skattereduksjon kr 44 000 for nettoinntekt fra gården på kr 372 000, og mindre inntekt som følge av grøfting gir mindre fradrag. Ved lave inntekter, kanskje som følge store grøfteprosjekter, reduseres også personfradraget.
Trinnskatten: Personskatt med økende skattesatser i trinn på summen av lønnsinntekt og personinntekt fra landbruket. Dette tilsier mer skattereduksjon som følge av grøftinga jo høyere inntekt du har. Beregningene er gjort for grovfôrproduksjon men er overførbart til kornproduksjon, og til dels andre produksjon.
Tabell 2: Finansierng av grøfteanlegg (begge prosjekt)
