Miljøer utenfor næringen presser på for å få økt bredde på disse sonene og mer planting. NVE har utarbeidet en digital veileder som gir viktig informasjon om kantsonene og skjøtsel av disse. I denne artikkelen omtales en del sentrale punkter i veilederen og betydningen av at næringen er aktivt med å styre etablering og skjøtsel av kantsonen.
Kantvegetasjonens funksjoner
Kantvegetasjonen stabiliserer elvebredden, reduserer faren for flomskader og utvasking av partikler og næringsstoffer. Den gir skygge og skjul for fisk og bunndyr og fungerer som viltkorridor.
«For å fullt ut ivareta leveområdet for fugler og større pattedyr, bør kantsonen ideelt sett være rundt 100 meter på hver side av vassdraget. For å oppnå en stabil vanntemperatur gjennom skyggelegging, kan det være nødvendig med en kantsone på over 20 meter på hver side av vassdraget. For å ivareta fisk fullt ut, bør kantsonen være nærmere 30 meter bred» (NVE veileder 2025).
Det et viktig å være klar over at dette er generelle betraktninger og at en må skille mellom store elver og mindre bekker.
Gjeldende krav til kantsone
Forskrift om produksjonstilskudd og nydyrkingsforskriften setter krav til bredden på sonen. På landbruksarealer SKAL det være MINIMUM 2 meter kantsone langs vassdrag med årssikker vannføring. Selv små avvik fra dette medfører trekk i produksjonstilskudd. Ved nydyrking skal det gjenstå en naturlig kantsone på minimum 6 m mot vassdrag med årssikker vannføring. Langs vassdrag uten årssikker vannføring skal sonen være minst 2 meter. Veilederen anbefaler et vegetasjonsbelte også i bekker uten årssikker vannføring.
«For å redusere tilførsel av næringsstoffer, plantevernmidler og annen forurensning fra åker eller eng, kan det være tilstrekkelig med vegeterte kantsoner på 6-15 meter på hver side av vassdraget» (NVE veileder 2025).
Det argumenteres også sterkt for bredere soner og for beplantning. Hvor stor avrenning man får fra landbruksarealene avhenger av en rekke forhold. Dersom det er stor fare for erosjon vil planting være et alternativ. På grasarealer reduseres utlekking av næringsstoffer ved høsting. Her vil planting med busker og trær i mange tilfeller være et dårligere alternativ. Ugjødslet kantsone som høstes er også et effektivt tiltak.
Tiltak i kantsonen
Ifølge Forskrift om produksjonstilskudd regnes ikke normal skjøtsel som et inngrep som forringer kulturlandskapet. Dette gjelder regelmessig bunn- og siderensking av elver, bekker og grøfter, skjøtsel av trær og busker (hogst, tynning, skjæring med videre). Redusert bredde på kantsonen eller rydding av beite langs vassdrag krever dispensasjon. Men det er grunn til å merke seg avsnittet i veilederen fra NVE om lovlig og ulovlig skjøtsel. Ut fra denne er det er vanskelig å skjønne hva som kan regnes som normal skjøtsel. Derfor anbefales det å kontakte kommunen i god tid før gjennomføring av tiltak slik at en eventuell dispensasjonssøknad kan sendes til Statsforvalteren.
«Hvis naturlig vegetasjon med vedplanter vokser opp i kantsonen, er det ikke lov å fjerne den» (Veileder NVE 2025).
Dette betyr at det er viktig med slått av kantsoner derom man ikke ønsker at trær skal etablere seg. For eksempel på profilerte felter eller smale teiger.
Fremtidige krav til kantsone
I ny planperiode for vannforskriften legges det opp til at kantsone skal inngå som kvalitetselement i vurdering av miljøtilstanden for elver. Veilederen fra NVE legger også opp til strengere krav til kantsone.
Høring av kommuneplanens arealdel i 2023 for Bærum kommune er eksempel på hva vi må være forberedt på. Her foreslo kommunen: «Ved tilgrensende jordbruksarealer må det langs vassdragene sikres en flersjiktet vegetasjonssone på minimum 10 meter målt fra elve- og bekkekant, i denne skal det være en buffersone på minimum 2 m med gress / blomsterdekke.» Dette ville gjelde alle vassdrag i kommunen.
Landbruksavdelingen hos Statsforvalteren i Oslo og Akershus levert innsigelse. «Dette er i strid med gjeldende mål om økt norsk matproduksjon, og krav om en langt bredere kantsone enn det som følger av ny forskrift om regionale miljøkrav for jordbruket i Oslo og Viken.» Innsigelsen resulterte i en endring i planbestemmelsene. «I jordbruksområder definerer Jordloven og «Forskrift om regionale miljøkrav i jordbruket, Oslo og Viken» kravene til kantsoner og vegetasjonsbelte langs vassdrag.»
Sabima og en rekke andre organisasjoner sendte en forespørsel videre til LMD der man argumenterer for at jordvern må vike for hensynet til miljøet. Svaret er at jordvernet skal vektlegges, men at det er opp til kommunen å gjøre de nødvendige avveiningene.
Oppsummering
Veilederen fra NVE vil bli brukt flittig i fremtidig saksbehandling. For landbruksnæringen er det viktig å følge med i planprosesser som vannforskriften og planer på kommune og fylkesnivå. Det er viktig å være aktive medspillere i saker der det ønskes etablering av kantsoner langs vassdrag. Gjerne ta initiativ selv. Som regel finner man frem til løsninger som gavner både landbruk og miljø ved for eksempel å plante på marginale områder. Det man for all del må unngå er at bredde og tilstand på kantsoner fastsettes i overordnede planer. Dette må gjøres i dialog med gårdbruker. Eventuelt tap av dyrket areal må kompenseres med nydyrking.
