Alle kan bedre jordhelsa

Definisjonen på god jordhelse er mange og lange: God jordhelse betyr at jordas fysiske, kjemiske og biologiske komponenter fungerer optimalt sammen. Jordhelse som begrep vektlegger jordliv, organisk materiale og jordstruktur.

I praksis betyr god jordhelse at jorda holder seg på jordet når det regner og vannet infiltrerer raskt ned i bakken etter nedbør. Planterøttene møter lite motstand på jakt etter vatn og næring, og det er nok luft til at jordorganismene bryter ned planterester og møkk raskt slik at næringsstoffene sirkulerer.

Sjøl om jordhelsa er bra, er det ingen automatikk i bedre avlinger. Den dagen tilgangen på kjemiske innsatsfaktorer er dårlig, vil jordhelsa sannsynligvis få større betydning for avlingsnivået.

Viktige prinsipper

Uavhengig av hvilken merkelapp du setter på driftsmetoden din, er følgende tiltak bra for jordhelsa:

• Unngå jordpakking
• Mindre kjemisk og mekanisk forstyrrelse av jorda
• Behold et levende plantedekke så lenge som mulig
• Allsidighet i vekstskiftet

Naturgitte forhold

I vårt langstrakte land har vi mange ulike jordarter og klimasoner, som gir muligheter og begrensninger mht jordhelsa. Jordarten bestemmes av berggrunnen og de geologiske prosessene landskapet har vært utsatt for. Ulike bergarter har gitt jorda bestemte fysiske og kjemiske egenskaper. I leirholdig jord er det lettere å bygge mold og lagre karbon enn om du har sand og silt. Har du myr har du bare karbon.

Hva du produserer på garden påvirker jordhelsa ved maskinvalg og jordarbeidingsintensitet, hvor mye du må kjøre, hvor mye planterester og husdyrmøkk du fører tilbake osv.

Hold jorda grønn

Jorda sitt moldinnhold reduseres i korndistriktene og hovedårsaken er lite eng i vekstskiftet. Enga starter fotosyntese så raskt temperaturen er 4°C, og stopper veksten når temperaturen går under 4°C om høsten. Nesten 70% av dyrkamarka i Norge er grovfôr, så karbonbindinga fra jordbruket er relativt stor.

I tillegg til at du må vente til jorda er lagelig om våren, har kulturer som potet, korn og grønnsaker kortere veksttid. Potet har stor biomasse produksjon, men jorda vil ligge bar i lengre tid og bli utsatt for erosjon. Er det ca 4 uker med veksttid igjen etter høsting, bør fangvekster sås.

En minst like viktig effekt av plantedekke, er roteksudatene som lekker ut fra planterøttene. Dette er karbohydrater, proteiner, hormoner, organiske syrer osv. Roteksudatene er lett nedbrytbare molekyl, men har likevel stor betydning for stabilt karbon i jorda. Dette fordi de gir vekst av mange organismer – med mer eller mindre sterke skjelett og skall.

Nedbrytinga av organisk materiale fra jordoverflata registreres ved å måle tap av CO₂. Fra bar jord i varme strøk er CO₂ tapet betydelig. I noen uker på sommeren skjer vel dette også hos oss. Planter reduserer temperaturen på jordoverflata, og nedbrytinga av mold reduserer.

Jordstruktur

God jordstruktur er svært vesentlig for god jordhelse! Pakka jord får mange følgefeil: Når vannet etter nedbør ikke renner raskt nok unna, risikerer du å kjøre på ulagelig jord ved neste arbeidsoperasjon, og jorda pakkes ytterligere. Planterøttene hindres i å finne vatn og næring – og du er enda mer avhengig av vatningsvogna i tørkeperiodene. Gjødsla du har kjøpt i dyre dommer utnyttes dårlig, og nitrogenet omdannes til lystgass fordi det er lite luft. Jordarbeiding på pakka jord gir økt trekkraftbehov, og drivstofforbruket blir stort. Lite luft gir dessuten ufullstendig nedbryting, og det dannes stoffer som hemmer de gode jordorganismene, samt spiring og vekst av planter. Planterester brytes sent ned, og sjukdommene ligger lengre i jorda.

Hovedårsaken til jordpakking er kjøring og bearbeiding av jorda når jorda er for våt. Fungerende grøftesystem er derfor svært viktig! I det vatn slutter å renne i grøftene er jorda ved såkalt feltkapasitet. Ved feltkapasitet holder jorda på en del vatn, uten at det renner. Hvor mye avhenger av jordarten. Dette kan sammenlignes med en svamp som har rent fra seg. Klemmer du på svampen vil mye vatn renne ut. Hvor lang tid det tar fra feltkapasitet til jorda er lagelig bestemmes av jordarten, temperatur og vind. Sand tørker opp raskt, mens silt og leire tørker sent.

Du bør alltid ta noen spadetak på jordene før onnene. Grav ned på ca 20-25 cm djup, ta opp noen jordklomper, klem og rull: Smuldrer jordklompen er jorda lagelig. Dette er forholdsvis enkelt på leirholdig jord, men sand og silt lar seg også forme til en viss grad. I kuperte landskap er det umulig at hele jordet er lagelig samtidig, men etterstreb lagelig jord der åkeren vokser best.

Antall overkjøringer

Antall overkjøringer påvirker også jordstrukturen mye. Avlinger på vendeteig og hjulspor er dårligere enn ellers på jordet nettopp fordi det er dårlig jordstruktur der. Om enga var vinneren av karbonfangsten, har den sine ulemper med tungt utstyr og mange overkjøringer. Utstyret bestemmer hvor mye det kjøres hjul i hjul. Flere slåtter desto flere overkjøringer.

Det er den første overkjøringa som pakker jorda mest, så det er best at du etter streber å kjøre minst mulig på mest mulig! Lag gode kjøremønstre med faste kjøreveger. Noen syns faste kjørespor ser fryktelig stygt ut, men du får bedre avlinger og bedre jordhelse pga færre overkjøringer. Det er muligheter i teknologien for å spare jorda for overkjøringer. Droner er også prøvd til såing av fangvekster og sprøyting. (Ingen regel uten unntak – på bæresvak myrjord må kjøringa fordeles).

Maskintyngde

Aksellasten bør max være 5-6 tonn på lagelig jord. Maskiner har blitt tunge, og med større driftsenheter og økt omfang av entreprenørvirksomhet blir de dessverre tyngre. Rett vekting redusere akseltrykket, så vær nøye med rett bruk av lodd. Dette sparer jord, maskiner og dekk.

Gode dekk som du kan ha lågest mulig lufttrykk reduserer pakkskadene i øvre jordlag. Dybden på hjulspora blir lite. Nyere traktorer har mulighet for å endre lufftrykket om du kjører på asfalt eller jordet, og det finnes slikt utstyr som kan ettermonteres.

Er jordhelsetester nødvendig?

Det finnes mange jordhelsetester. Alle gir øyeblikksbilder av hvordan jorda var der og da. Når det gjelder jordstrukturen, er det best å grave! Sjå etter kompakt jord og såler. Sammenlign jord fra der åkeren veks bra, med jord fra åkerkant som har evig plantevekst og aldri blir kjørt på, samt jorda fra et hjulspor. Er jorda på åkeren mest lik jorda i åkerkanten er det bra. Ligner jorda mest på jorda fra hjulsporet er det forbedringspotensial.