En god sommer gjør at høstetidspunktene forskyves fram i tid og tidspunktet for 2.slåtten vil trolig i år bli tidligere enn normalt. Det vil for mange bety at enga gir ny tilvekst etter slåtten som enten må høstes en gang til (3.slått) eller beites. Gjelder dette for arealer med gammel eng som kanskje burde fornyes, kan man benytte årets mulighet til å brakke enga etter 2.slåtten før pløying. Skal du bekjempe ugraset og den gamle enga kjemisk, er det viktig å velge midler som tar livet av grasplantene og ugraset som løvetann og høymole. Glyfosat er ikke det beste midlet mot disse to ugrasene. Gjenveksten bør være 15-20 cm for å få en best mulig effekt av glyfosatsprøytingen Ugraset må også ha blitt stort nok før sprøyting, sikt deg inn på rosettstadiet. Temperaturen etter sprøyting vil avgjøre når arealet kan pløyes. For de fleste vil en slik strategi bety en sein høstsåing eller såing neste vår.
Tidlig høsting av 2.slåtten. Hva gjør vi etter dette?
En tidlig 2.slått (juli/august) betyr at enga vil starte med ny gjenvekst som sannsynligvis må høstes eller beites en gang til i slutten av august eller begynnelsen av september. Selv om fôrgrunnlaget er på plass og behovet for enda mer fôr ikke er der, bør arealet gjødsles forsiktig for å opprettholde en viss kvalitet. Fôrkvaliteten på et beite eller en 3.slått vil være dårlig uten gjødsling, men samtidig er det viktig å ikke være for «raus» med N-tilførselen. 3-5 kg N/dekar kan være et riktig nivå der hvor tida fra høsting av 2.slåtten og fram til neste slått/beite er 3-5 uker. Anbefaling: 15-20 kg fullgj. 25-2-6 pr. dekar.
Eksempel fra forsøksfelt i Sør-Gudbrandsdal
I to såtidforsøk fra Sør-Gudbrandsdal (2020 – 2021) var timotei den arten som ble minst påvirket av utsatt såtid av attlegget frem til 25/7, men ved såtid 1/9 ble avlingen sterkt redusert også for timotei. Såingen i juli var her pregene av forsommertørke og dårlig spiring. Ved bedre spirefuktighet ville vi ha forventet mindre avlingsnedgang i engåra. Såing i oktober hvor frøet spirer først neste vår gav bedre resultat enn tidlig i september.
De andre artene; engsvingel, engrapp og engkvein, gav klar best eng ved såing 20/6 . Nedgangen var størst for engrapp. Bladfaks og strandrør var ikke med i dette forsøket, men har også relativ sen etablering. Artene med sen etablering ble her mest negativt påvirket ved bruk av søkkvekst.
Grasfrø som blir sådd i siste halvdel av august vil i fjellbygdene ikke komme langt nok i utvikling til å gi like stor avling som om det blir sådd på våren. Tidligere erfaring viser også dårlige resultat for høstsåing av kløver.
Tabell. Avling i kg tørrstoff pr. dekar, middel to engår. Fire såtider av attlegget og fire grasarter.
Arter / Såtid | 20/6 m/dekkv. | 20/6 | 25/7 | 1/9 | 5/10 |
Timotei | 1097 | 1050 | 906 | 529 | 813 |
Engsvingel | 771 | 939 | 601 | 602 | 693 |
Engrapp | 662 | 840 | 551 | 442 | 490 |
Engkvein | 987 | 1051 | 806 | 684 | 690 |
Middelavling alle arter | 880 | 970 | 716 | 565 | 672 |