Ja, kjøleskapet ditt er som i eventyrene. Det fyller seg opp på nytt når noe går tomt, og du er veldig rik på glukose, stivelse og cellulose.
I nabolaget er situasjonen en annen. Hos Nilsen har det hopet seg opp med fett. Frøken Olsen har en tønne fosfor, Knutsen er en kløpper på ammonium og nitrat. Noen sære typer innerst i svingen driver med undergrunnsvirksomhet og skaffer mikronæringsstoffer, hormoner og andre komplekse saker - som får ting til å skje, fra ukjente kilder. Naboene er i motsetning til deg mobile.
For en som deg er det ikke noe fremtid i å kun tygge i seg stivelse og drikke sukkervann. For du vil få mest mulig ut av livet, være frisk, vital og reproduktiv. Så hvorfor ikke gå bredt ut og lage en annonse på Facebook?
To kanner stivelse, ti loff og fem flasker glukose byttes mot høystbydende av andre næringsstoffer, og gjerne langvarig vennskap. Er du raskt kan du få en ekstra god deal. Langtidskontrakt er å foretrekke!
Jeg er veldig fleksibel på avtaler hvis du har tilgang på sporstoffer!
Nå får det være nok metaforer og eventyr. Det jeg prøver å si er at det foregår fantastiske ting nede i jorda og vi får stadig vite mer.
Stille rotprat
Fotosyntesen gjør plantene i stand til å dirigere karbonfangsten inn i intrikate samspill med innbyggerne i jorda. På samme vis som personen i godstolen ser åpenbare muligheter i samarbeid med naboer og lokalsamfunn, så er innviklede og kreative løsninger utbredt og normalt for planter.
Planter lever livet sitt der de slår rot, og har stor evne til tilpasning i naturlige miljøer, takket være millioner av år med coevolusjon. Samarbeid kan hjelpe plantene under tørke, sykdomspress og annet stress. De skaffer mikro- og makronæringsstoffer, antibiotika og vekstregulerende stoffer. Samspillet innvirker på hvordan gener slår seg av og på. Plantenes samarbeid med alle organismene i jorda er også av stor betydning for å gjøre jorda bedre for «neste generasjon» med rotvekst.
Planter er stille vesener, men ikke uten språk og venner. De «snakker» med røttene ved å skille ut det vi kaller roteksudater. Roteksudater er en samlebetegnelse på tusenvis av stoffer som lekker ut i området 2–3 mm rundt planterøttene. De kjemiske og biologiske forholdene i dette området skiller seg dramatisk ut fra bulkjorda. pH kan være høyere her enn i resten av jorda, og variere med en hel pH-enhet.
Rhizophagy cycle
Visste du at plantene kultiverer og spiser bakterier? De driver på et vis sin egen «bondegård» i rotsonen. Bedre mikroskoperingsteknikker og bioteknologi har ført til at forskerne har gjort store oppdagelser. Teamet til Dr. James White på Rutgers University i USA kaller prosessen "Rhizophagy cycle". De har dokumentert med bilder og film at plantene tiltrekker seg og mater mikrober med roteksudater. Så spiser de mikrobene, oppformerer dem i roten og spytter dem tilbake til jorda via rothårene.
Roteksudater rundt rotspissen tiltrekker seg i hovedsak bakterier, men også alger eller gjær. Deretter følger en runddans av næringssirkulering og kommunikasjon.
Kler av dem celleveggen
Rotspissen er åpen og porøs når den vokser og beveger seg i jordprofilet, og her beveger tusenvis av bakterieceller seg inn. Vel inne i rota blir de utsatt for reaktivt oksygen, som fjerner cellemembranen deres. Disse nakne bakteriene reiser så videre i vevet i plantene som transporterer vann og næringsstoffer. N, P, K og mikronæringsstoffer tas så opp av plantecellene.
Overlevende bakterier sirkulerer videre i rota og stimuler vekst av rothår.
Det viser seg at plantene oppformerer bakterier de vil ha mer av. Forskerne mener også at genetisk informasjon utveksles, og at det er en del av det som kalles epigenetikk.
Bakteriene samles til slutt i enden på rothåret, der de spyttes ut av en pore sammen med nye roteksudater. Disse roteksudatene gjør at bakteriene kan lage seg ny cellevegg og leve ute i jorda igjen. En teori er at plantene kommuniserer sine næringsbehov til bakteriene på denne rundturen gjennom rotspiss, vev og rothår.
Det viser seg at uten disse bakteriene så utvikles ikke rothår. I studier av tomat- og hvetespirer er det dramatiske forskjeller på røttene med og uten disse bakteriene. Røtter og blader er omtrent doblet på småplantene som har endofytter.
Endofytter
Noen typer bakterier, alger og sopp veksler mellom en frittlevende fase i jorda og et liv på innsiden av plantenes vev og celler. Når mikrober lever inne i plantene kaller vi dem endofytter. Endofyttene kan leve fritt i jorda, men også ha faser inne i eller utenpå frø. Dette er en viktig bro for mikrobiomet til plantene. Det samarbeides ikke bare om næringsstoffer, men også om epigenetikk. Samarbeidet i rotsonen kan være redningen ved for eksempel tørke.
Sopprot
Med disse kjemiske stoffene dirigerer plantene flerpartsinteraksjoner i rhizosfæren og det fører til endringer i nærmiljøet. Et kjent eksempel er plantenes samarbeid med arbuskulær mykorrhiza (rotsopp) og mykorrhiza-hjelpebakterier, der sopprot og bakterier løser ut bundet fosfor og andre mineraler som ellers er utilgjengelig for plantene, som de bytter mot sukker fra planta.
Mat for hele næringsveven
Utskillelsen av nærings- og signalstoffer gir masse oppformering av bakterier og sopp i rotsonen. Det tiltrekker encellede dyr som protozoer og nematoder som beiter, og som så blir spist av andre og skiter ut næring til plantene. Større dyr spiser de mindre, og vips så er hele næringsveven i sving. Meitemarken fordøyer hele hurven av mikrober, biofilmer og mineraler, og lager perfekte meitemarkkast som er næringsbomber til plantene.
Sammen om struktur
Du har kanskje sett fenomenet rotpels? Da kleber rotpartiklene seg til røttene. Det er den spede starten på organisering av jordstruktur.
Plantene og jordlivet skaper sitt eget leveområde, og mange er gjensidig avhengig av hverandre. Jordlivet er en forlengelse av planta.
Forskerne tror at å stimulere og styrke disse samarbeidene vil bedre kulturplantenes vekst og føre til mindre bruk av gjødsel og plantevernmiddel.
Nye ord:
Rhizosfæren: området 2-3 mm rundt røttene
Endofytter: Organismer som lever hele eller deler av livssyklusen sin inne i planter.
Rhizophagy: en syklus der planter absorberer mikroorganismer gjennom røttene og utvinner næringsstoffer og informasjon fra dem, før de slippes ut i jorda igjen via rothårene.
Mykorrhiza: Symbiose mellom plante og sopp.
Epigenetikk: Genuttrykk reguleres uten at selve DNA-sekvensen endres. Dette er en mekanisme som gjør at planter kan tilpasse seg miljøet, utvikle seg riktig og reagere på stress.
