Jordstruktur og avlingsbegrensende faktorer

Dårlig jordstruktur og utarming av jord er viktige faktorer som begrenser avling. Kjøring med tunge maskiner under lite laglige forhold fører til jordpakking i dybden. Skaden må anses som varig dersom det ikke sette i gang tiltak for å løse opp jorda.

Jordpakking innebærer at jordpartiklene presses sammen, noe som reduserer antall store og mellomstore porer, knuser aggregater og ødelegger jordstrukturen. Dette gir konsekvenser for rotvekst, luftutveksling og vanninfiltrasjon.

Andre følger er:

  • Økt denitrifikasjon og redusert gjødselsutnyttelse
  • Økte utslipp av klimagasser
  • Større risiko for erosjon og avrenning
  • Forsinket opptørking, som igjen øker faren for ytterligere pakking

Alt dette kan gi langvarige negative økonomiske konsekvenser i form av avlingstap, redusert utnyttelse av jorda og økte driftskostnader.

Erfaringer fra Trøndelag

Det er flere store pågående infrastrukturprosjekter i Trøndelag, og enda flere skal startes opp. Utbyggingen skjer ofte på dyrkamark, og sammenhengende flater med eldre dyrkamark med godt avlingspotensiale brytes opp. Gjennom anleggsperioden berøres ofte dyrkamark langs veitraseen, og det anlegges midlertidige veier, riggområder og avlastningsområder m.m. Arbeidet på dyrkamarka gjøres ofte med svært tunge maskiner, og det ikke alltid at arbeidet gjøres når jorda er lagelig.

MeTroVann-prosjektet

Tidlig 2010 tallet ble det gravd vannledning gjennom dyrkamarka på Melhus i forbindelse med etablering av reservevannløsning (MeTroVann). I perioden 2015-2022 ble det gjort avlingsregistreringer på arealer berørt av MeTroVann-prosjektet.

Fig 1 jord
Figur 1: Gjennomsnittlig avling i og utenfor trasé fra 2018-2022

Resultatene viser tydelig lavere avling i traseen (fig. 1), men det er store variasjoner mellom årene. I gjennomsnitt er det målt 64 % avling innenfor traseen i forhold til uberørt areal. Enkeltår som 2017 utmerker seg med nesten halv avling innenfor berørt areal, men vi ser ikke noe tydelig trend på utjevning.

E6-prosjektet (Melhus)

Ved opprustning av E6 sør for Trondheim til firefelts motorvei (2005-2006) ble dyrkamarka brukt som anleggsvei. Rundt 20 år senere er anleggsveien fortsatt synlig.

I 2024 ble det gjennomført en avlingsregistrering. Denne registreringen viser et lavere avlings gjennomsnitt i traseen enn utenfor. Dette skyldes derimot et lavt avlingstall på 256 kg/daa (fig. 2).

Fig 2 jord
Figur 2: Avlingstall i og utenfor trasé i 2024

2024 var et godt kornår. Arealer som normal ga dårlig avling, ga i 2024 god avling. Det er derfor vanskelig å si om denne avlingsregistreringen reflekterer de faktiske forholdene. Anleggsbeltet er synlig på ferske flyfoto (2025), og det er grunn til å tro at det fremdeles er redusert avling innenfor anleggsbeltet. Det ville vært interessant å ha avlingsregistrering over flere år, slik at det er mulig å si noe om de faktiske forholdene på stedet.

Bilder Melhus
Bilde: Melhus 2006 og Melhus 2025

Tiltak mot jordpakking

Ifølge NIBIO finnes det ingen enkel og varige tiltak mot jordpakking. Forsøk med mekanisk og biologisk jordløsning har vist kun kortvarig effekt:

  • Mekanisk jordløsning (jordløsner, plog med sålebryter) gir midlertidig forbedring, men effekten forsvinner etter påfølgende kjøring.
  • Biologisk jordløsning (planterøtter som lager bioporer) kan forbedre infiltrasjon og luftutveksling. Forsøk med luserne har gitt gode resultater, men krever lang tid og god plantebestand, noe som gjør metoden kostbar og vanskelig å gjennomføre i praksis.

Konklusjon

Avlingsregistreringene fra MeTroVann traseen viser klart lavere avling innenfor anleggsbeltet, selv mange år etter at anleggsarbeidet var fullført. Ved E6 i Melhus er det kun tatt avlingsregistreringer et år, og resultatene er ikke entydige. I gjennomsnitt ligger avlingsnivået høyere utenfor anleggsbeltet enn innenfor, men dette skyldes i stor grad en av høsterutene hvor avlingsnivået var svært lavt. I 2 høsteruter lå avlingsnivået høyere innenfor anleggsbeltet. Det er derfor vanskelig å trekke konklusjoner ut fra disse registreringene, men grunneier bekrefter at avlingsnivået normalt ligger lavere innenfor anleggsbeltet. Dette bekreftes av ferske flyfoto hvor anleggsområdet kommer frem på bilder fra 2025. For å få bedre kunnskap bør det gjøres flere avlingsregisteringer på dette arealet.

Basert på avlingsregistreringene og erfaringer fra andre arealer, bør det fremdeles utvises forsiktighet ved anleggsarbeid på dyrkamark. Belastningen bør begrenses til nødvendig areal, og om mulig bør anleggsarbeid og valg av maskiner tilpasses værforhold og jordtyper.

Litteraturliste:

Oldertrøen, J. O. (2022). Ingen enkel og varige tiltak mot jordpakking. Tilgjengelig fra: https://www.nibio.no/nyheter/ingen-enkle-og-varige-tiltak-mot-jordpakking (lest 3.11.2025)

Seehusen, T. (2019). Jordpakking – årsaker, konsekvenser og tiltak. NIBIO POP, 5(2) 2019

Seehusen, T., Mordhorst, A. (2022). Effekten av mekanisk og biologisk jordløsning på jordstruktur og avling. NIBIO BOK, 8(2) s. 82-88