Etter hvert har prisene på ettermonteringssett av autostyring på traktorer gjort det til at det er noe som fort er aktuelt å vurdere i en planteproduksjon.
Økonomien i ettermonteringssett og integrert auto styring i traktoren
Ettermonteringssett for auto styring ligger i dag på en pris på 70 000 – 100 000 (2025 priser) litt avhengig av kampanjer og modeller. Dette gjør at slik teknologi er tatt i bruk hos mange, og det er mulig for flere. Derfor er det interessant å se på hvor mye en kan spare med å ta i bruk slik teknologi.
For å regne litt på hva en kan spare inn ved kjøp av autostyring på en traktor er det her tatt utgangspunkt i en ensidig kornproduksjon. Med redusert jordarbeidingssystem der en harver med kultivatorharv to ganger (Väderstad Cultus, Horsch Terrano, Pöttinger), sår med en trommelkombisåmaskin (Väderstad Rapid / Multiva Cerex / Tume Nova Combi), delgjødsler en gang samt sprøyter to ganger i sesongen og har egen tresker.
En kan en forvente en innsparing på ca. 5% ved harving. På en 3 m kultivator utgjør det 15 cm overlapp. Det er nok noe høyt, men hvis en også ser på at man kan kjøre mer teiger og slipper å måtte harve dobbelt på gjenstående areal, er det et tall som både forskning og praktikere vil kjenne seg igjen i.
På en såmaskin er nok dette tallet noe lavere fordi de fleste kjører med en spormarkør på såmaskin før de går over på autostyring, så denne verdien kan settes til 3 %. På skurtreskeren settes det en forutsetning og at en sparer inn 5%, det er både med utnyttelse av skjærebord, samt at en tar ut teiger som bli parallelle, slik at en slipper tresking av små striper.
Tabell 1: Maskinleieprislista (Bedre Gardsdrift)
Her er Bedre Gardsdrift sine maskinleiepriser tatt med som et utgangspunkt i middelpriser. Dette er priser som helt sikkert kan variere i regioner, men gir et utgangspunkt i kostnaden til maskiner, sjåfør, drivstoff, forsikring og pensjonssparing.
Med forutsetningene ovenfor så er maskinleieprisene pr daa 627 kr. Ved å ta i bruk autostyring på GPS, kan en da spare 29 kr/daa. Her er det ikke tatt med noen form av avlingsgevinst med at en kan unngå legde ved dobbel såing.
På en gård på 400 daa så gir det en innsparing i maskinkostnader på litt i underkant av 12 000. I tabellen ser en hvordan gangetabellens kraft virker både når en ser på år og areal en driver.
Tabell 2: Innsparte maskinkostnader med autostyring
Seksjonskontroll
En lavthengende frukt i presisjonsverdenen er seksjonskontroll. På en åkersprøyte og en mineralgjødselspreder så kan en ved å ta i bruk GPS-systemer også se på å benytte seksjonskontroll. Seksjonskontroll, er der gjødselsprederen eller sprøyta åpner og stenger i seksjoner.
Altså en 15 m sprøyte med fem seksjoner har da 3 m bredde på seksjonene. Tilsvarende vil det være på en gjødselspreder. Teknologien finnes også på såmaskiner, ugrasharv, radrensere og til og med plog. En gjødselspreder med seksjonskontroll har en pris som starter fra rundt 230 000 kr. Ettermontering av seksjonskontroll på en sprøyte om en allerede har GPS-antenne og ISOBUS-terminal er 40 000 kr. Disse prisene er stadig i endring og det kommer stadig nye tilbydere med ettermontering.
Kostnad for innsatsfaktor pr daa på en såmaskin er satt til 500 kr/daa, det er både for såkorn og gjødsel. Her er det satt inn 3 % innsparing i innsatsfaktorene. På mineralgjødselsprederen er det satt til 60 kr / daa i kostnad for overgjødsling og en innsparing i innsatsfaktorere på 5%. Sprøytinga er totalt to runder, der en runde er med ugras til 40 kr/daa og en runde med sopp og vekstregulering til 60 kr/daa. Som med mineralgjødselsprederen er det en innsparing i innsatsfaktorer på 5 %.
Ved å redusere dobbelgjødsling og -sprøyting, samt utnytte bedre kiler og åkerholmer så setter vi inn 2 % avlingsøkning. En dobbelgjødsling kjenner vi godt at kan gi legde, eller manglende gjødsling kan gi tynn åker. Det mange ikke tenker over er at en dobbel sprøyting i en stresset åker også kan redusere avlingspotensialet vesentlig. Her er avlingsnivået satt til 400 kg/daa og en kornpris på 4 kr/daa. På sprøyting og gjødsling er det da 96 kr /daa i å hente ute en avlingsøkning på 26 kg/daa.
Med seksjonskontroll på en korngård på 400 daa så kan en med både innsparing i innsatsfaktorer og avlingsøkning regne 113 kr/daa i innsparing og totalt en innsparing på 44 200 kr i året. Her er det også verdt å merke seg at kostnaden på seksjon kontroll på gjødselspreder og avlingsøkning skal betales.
Tabell 3: Innsparte maskinkostnader og avlingsøke med autostyring og seksjonskontrollmed autostyring
Klimagevinst
En faktor som også bør inn i dette regnestykket er også klimagevinsten som seksjonskontroll på gjødselsprederen og sprøyte gir. Ser vi på seksjonskontroll på mineralgjødselspreder så viser både kalkulerte tall og erfaringstall at innsparingen kan ligge rundt 10 % på gjødselmengde. Hvis en har litt uregelmessige skifter, åkerholmer og kanter som ikke går helt opp. Denne innsparingen er både en økonomisk innsparing for bonden, med tanke på spart gjødsel. Der er en agronomisk effekt om en tenker på dobbelgjødsling som kan føre til legde og arealer med manglende gjødsling om det kjøres uten seksjonskontroll.
I tillegg er det en klimagevinst med tanke på at det går mindre gjødsel, samt at der det tidligere ville ha vært en dobbelgjødsling som kan føre til tap av nitrogen enten til vassdrag eller som lystgassutslipp.
Om en antar at to tredeler av alt nitrogen i mineralgjødsel produsert (91 646 tonn i 2023/2024) i Norge går igjennom en mineralgjødselspreder - med seksjon kontroll så vil det være en innsparing på 34 200 000 tonn CO2. Her forutsettes det at det går med 5,6 kg CO2 pr kg produserte N. Så her trekker både agronomi, økonomi og klima i riktig retning ved bruk av ny teknologi.
Dette er også en effekt som storsamfunnet nytter godt av, så her er det absolutt på sin plass å diskutere om en skulle fått et RMP-tilskudd for kjøring med seksjonskontroll.
HMS
HMS-fordelene ved autostyring er nok underkommunisert. Mange som har investert i autostyring gir tilbakemelding om at man ikke er like sliten etter endt arbeidsdag, som man var før. Gjennomsnittsalderen i landbruket går endelig noe nedover, og da kan vi legge til at det å ha med barn i traktoren, har blitt langt enklere når man ikke må styre traktoren så mye på jordet.
Artikkelen er et resultat fra prosjektet Presis Trønder
