Optimal husdyrgjødselhandtering sikrer god gjødselvirkning, redusert behov for mineralgjødsel og god totaløkonomi.
Som tallgrunnlag for denne artikkelen er det brukt gjennomsnitt av ulike gårdsberegninger utført i programmet Grovfôrøkonomi. For å vite hva som er riktig og økonomisk på din gård, anbefaler vi å få utført slike beregninger med dine forutsetninger.
Rett fokus
For å optimalisere husdyrgjødselhandteringa på din gård, er det viktig å konsentrere seg om å spre mengder husdyrgjødsel som dekker fosfor- og kaliumbehovet, at spredningen skjer tidlige på året, rask nedmolding etter spredning i åker og godt tilpasset utstyr med god handterings- og transportlogistikk.
Næringsstoff og husdyrgjødselverdi
Fosfor og kalium er de dyreste næringsstoffene å kjøpe inn i mineralgjødsel. Innkjøp av svovel og nitrogen er forholdsvis billig.
Størst husdyrgjødselverdi og størst besparelse i innkjøpt mineralgjødsel oppnås ved spredning av husdyrgjødselmengder som tilfredsstiller kulturens fosfor- og kaliumbehov.
Mindre mengde husdyrgjødsel enn dette vil gi behov for å supplere med dyr fullgjødsel, større mengde vil bare gi nitrogeneffekt som er billig å kjøpe inn. Da er det bedre om gjødsla i stedet kan rekke over flere daa på andre jorder.
Husdyrgjødselanalyse, jordprøver og en god gjødslingsplan er viktige grunnlag. Næring tilsvarende 3 tonn storfegjødsel med ca. 7% tørrstoff pr daa på eng om våren og 1,5 - 2 tonn pr daa etter 1. og 2. slåtten, vil i de fleste tilfeller gi optimalt med fosfor og kalium. Da trenger du å supplere bare med nitrogen og svovel.
For konvensjonelle bruk er det da billigst å bruke OPTI NS 27- 4 som koster cirka 19 kroner per kg nitrogen. Økologiske bruk må bruke Marihøne Pluss, Grønngjødsel eller annen annet i tillegg til husdyrgjødsel, noe som koster 62 kroner per kg nitrogen. Til grasgjenlegg om våren vil det være optimalt med ca. 4,5 tonn blaut storfegjødsel per dekar.
Grisegjødsel inneholder mye fosfor, men mindre kalium og her må en supplere med 22-0-12. Størst potensial til sparte mineralgjødselkostnader er det når husdyrgjødsla brukes om våren på eng og i åker på jord med fosforbehov. Avhengig av vanninnblanding kan hvert tonn konvensjonell husdyrgjødsel gi 120 - 140 kroner i sparte mineralgjødselutgifter som da er husdyrgjødslas gjødselverdi. Ved husdyrgjødselspredning utover året synker gjødselverdien til 85 - 100 kr/tonn ved bruk etter 1. slått og 40 – 80 kr/tonn etter 2. og 3. slått.
Nedpløyd gjødsel sent på høsten har gjødselverdi nær null, men er heller ikke lov lenger. Det er svært god økonomi med nok gjødsellagerkapasitet og at mest mulig av gjødsla spres tidlig i vekstsesongen
Tidlig spredning på eng
Husdyrgjødsel på eng bør spres så snart det er greie kjøreforhold og begynnende grønning av graset på våren og straks etter slåtter senere i sesongen. Med sporfølger på traktoren sprer du presist selv uten grasgjenvekst. Svært mange sprer husdyrgjødsla altfor seint på enga. Det er alltid best N-utnyttelse med litt regn og kjølig luft, men ved spredning på tidlig grasutvikling vil en få gode resultater også i varmere, tørt oppholdsvær.
Forsøk på Sørlandet har vistavlingsnedgang på ca. 40-50 Fem / daa og større fare for feilgjæring i fôret om en utsetter husdyrgjødsel-spredninga til graset er ca. 12-15 cm høgt.
Rask nedmolding i åker
Ved spredning i åker anbefales rask harving innen to timer etter spredning. Nedmolding innen to timer vil gi ca. 1 kg bedre N-virkning/tonn i grovfôrproduksjonen sammenlignet med nedmolding etter 24 timer. Ved 4,5 tonn pr dekar i gjenlegg vil rask nedmolding gi 80 - 90 kroner per dekar i sparte nitrogengjødselkostnader og i tillegg kommer RMP-tilskudd for rask nedmolding.
Vanninnblanding
Vanninnblanding i husdyrgjødsla gir mer flytende gjødsel og forbedret N-virkning helt ned til 3 – 3,5 % tørrstoff. Men vanninnblanding medfører også mye større gjødselvolum som skal ut. Endring fra 7 til 5 % tørrstoff vil gi 40 % større gjødselmengde og tilsvarende fortynning av fosfor og kalium.
For å få tilfredsstille fosfor- og kaliumbehovet, må dermed utspredde mengder pr daa øke tilsvarende. Ved utkjøring med tankvogner på en konvensjonell gård vil vanninnblanding gi betydelig mer økning i transport- og spredekostnader enn gjødselverdiøkninga er av forbedret N-virkning.
Ved vognutkjøring av vannfortynnet gjødsel med fanespreder vil merkostnadene ved 1 km transportavstand være cirka 45 kroner for hver ekstra kg nitrogen du «får tak i» og kostnadene øker ved større transportavstand. I OPTI-NS kan du kjøpe ekstra nitrogen for bare 19 kroner per kg nitrogen. Med vogner på en konvensjonell gård bør en derfor bare blande i så mye vann at gjødsla kan røres og handteres greit og ellers fungerer greit på plantene og i utstyret en bruker. Så må det suppleres med OPTI-NS til optimal N-gjødsling. På en økologisk gård koster alternativ innkjøpt nitrogen 62 kroner per kg nitrogen og da er det lønnsomt med vanninnblanding ved vognutkjøring opptil ca. 2-3 km transportavstand.
Vognutkjøring med miljøvennlig spredeutstyr
Med fanespreder kan vi spre gjødsel med opptil 7 % tørrstoff. Det er lav utstyrs- og handteringskostnad, men større utgifter til mer innkjøpt NS-gjødsel på grunn av dårligere N-effekt, lite «tidsvindu» for optimal spredning og ingen RMP miljøtilskudd. Med stripespreder og nedlegger kan gjødsla ha max 5,5 % tørrstoff ved spredning, noe som gir større volum å handtere og transportere. Husdyrgjødsel spredd med stripespreder og nedlegger gir henholdsvis 25-30 % og 50-60 % bedre N-utnyttelse sammenlignet med fanespreder.
Med slikt spredeutstyr på eng øker maskin- og handteringskostnadene med 30-50 %, men miljøtilskudd i RMP-ordningen og mye spart mineralgjødsel reduserer kostnadene. Brukes utstyret til store gjødselvolum, så blir det nettoøkonomisk lønnsomt. Med stripespreder eller nedlegger har vi større «optimalt tidsvindu» for spredning, noe som aktualiserer sameie av utstyr med den følge at det blir bra lønnsomt.
På konvensjonelle gårder vil det med dagens maskinpriser, miljøtilskudd og gjødselpriser være totaløkonomisk lønnsomt å investere i og bruke stripespreder og nedlegger når utstyret alene eller sammen med andre kan brukes til henholdsvis minst 1 700–1800 m3 og 1900–2000 m3 husdyrgjødsel per år med gjødsel med 7 % tørrstoff før nødvendig vannfortynning. På en økologisk gård der ekstra nitrogen koster 3 ganger mer vil nedlegger gi best N-effekt, store meravlinger og anses lønnsomt dersom utstyret kan brukes til minst 900 – 1000 m3 blautgjødsel per år med 7 % tørrstoff før nødvendig fortynning.
Vurderer du å kjøpe annen/ny vogn – sørg for å kjøpe med skikkelig hjulutstyr som tåler fulle lass på vegkjøring med max. 12-13 psi eller 0,9 bar i dekkene for å sikre god fremkommelighet og hindre skadelig jordpakking.
Slangespredning
Ved slangespredersystemet er spredekapasiteten ofte svært stor. Det er lønnsomt både på økologiske og konvensjonelle gårder å spre ut husdyrgjødsel med 3,5 % tørrstoff såfremt mellomtransport av gjødsel kan gjøres med lite vanninnblanding og vanninnblanding/ nedbør kan komme inn i gjødsla før spredninga.
Mest aktuelt er slangespredersystem med stripespreder grunnet miljøtilskudd. Slangespredere er særlig aktuelle og tidsrasjonelle der en har mye av jordene godt arrondert nær garden eller mye jorder nær/ rundt et mellomlager. Slangespreder er også meget aktuelt på bæresvak jord. Med slangespreder kan en klare å spre gjødsla tidlig med lett utstyr som gir lite jordpakking.
For eksempel så kan to bønder eie slangespredersystemet sammen og bruke det på de største sammenhengende jordene samt på bæresvake arealer. Så kan de kjøre ut resterende husdyrgjødsel med vogner på mindre og dårligere arrondert areal.
Slangesprederutstyret er kostbart i innkjøp, men er tidseffektivt, og med optimal vannfortynning oppnås god N-virkning med dertil stor reduksjon i mineralgjødselkostnader. I tillegg kommer kostnadsreduksjon grunnet høye RMP-tilskudd i store deler av landet. Slangespredersystemet er totaløkonomisk lønnsomt selv med under 1000 m3 gjødsel per år med 7 % tørrstoff før vannfortynninga.
Transport koster
Selve husdyrgjødseltransporten med traktor, vogn og sjåfør koster totalt 10 - 25 kroner per tonn husdyrgjødsel per km regnet en veg fra lager til jordet. Kostnaden er minst for store vogner som brukes mye og mest for små vogner som brukes lite.
Max lønnsom transportlengde er når transportavstand gjør at totale transportkostnader blir lik husdyrgjødslas gjødselverdi. Eksempelvis er det med gjødselverdi 130 kroner per tonn og transportkostnad 15 kroner per tonn lønnsomt å kjøre opptil 130 / 15 = 8,7 km. Kjøres det lenger enn dette koster altså husdyrgjødselbruken på det jordet på akkurat den gjødslinga mer enn om det bare brukes mineralgjødsel.
Siden gjødselverdien synker utover året, så er det mest lønnsomt å kjøre lenger med gjødsla om våren enn det er seinere på året. På en konvensjonelt drevet gård er det med dagens gjødselpriser lønnsomt å kjøre blautgjødsel med ca. 7 % tørrstoff opptil 1,1 km en veg (regnet en veg fra lager til jorde) pr m3 tankvolum på vogna om våren og ca. 0,7 km (en veg fra lager til jorde) pr m3 tankvolum på vogna senere på å året.
Det betyr at med en 8 m3 vogn er det gjødseløkonomisk lønnsomt å kjøre opptil 8,5-9 km om våren og opptil 5,5 – 6 km en veg senere på året. Er gjødsla vannfortynnet, så har den mindre verdi og kan kjøre kortere med lønnsomhet. Har du mellomlager med rasjonell billig mellomtransport på vinteren og/eller økologisk drevet gård kan en kjøre lenger med lønnsomhet. Vogntog kan for eksempel transportere gjødsel for helt ned til ca. 4–5 kr pr m3 pr km. Med gjødselverdi i gjennomsnitt for året på cirka 100 kroner per tonn, kan vi med innleid vogntog transportere lønnsomt opptil 25 km.
Men lønnsomheten i dette forutsetter at du har rasjonelt opplegg for rask fylling og tømming av vogntogene, så innleiekostnadene utnyttes mest mulig til effektiv transport.
Liggerjordene langt unna, må du passe på følgende for å få best mulig totaløkonomi i husdyrgjødselhandteringa:
- Vurder satellittlager, vurdere annen mer effektiv mellomtransport enn egen traktor og vogn eller bare bruke innkjøpt mineralgjødsel.
- Ha gjødsellager hjemme med tak/duk på kum/ kjeller så du sikrer at du kjører konsentrert gjødsel med lite vanninnblanding.
- Helst ha mellomlager nær jordene langt unna eller leie inn vogntog slik at du ikke kjører bort mye verdifull vårtid til transport. Derved vil du få ut mest mulig gjødsel på de få dager som har optimale spredeforhold.
- På jorder langt vekke bør du prioritere å bruke husdyrgjødsel bare på våren på jorder med fosfor- og kaliumbehov for å spare maksimalt i innkjøpt gjødsel.
