På en markdag på Nibio Apelsvoll høsten 2024 holdt Till Seehusen et feiende flott foredrag om diselforbruket på en gjennomsnittlig korngard, og hvordan forbruket kan reduseres. Nyere traktorer har mindre dieselforbuk pr hestekraft enn en eldre traktor, men det er kanskje ikke så lett å sjå siden traktorene har blitt såpass store

Jordarbeiding – utgjør over 50% av energiforbruket på en tradisjonell korngard, og ca 35 % av arbeidsbehovet. Dette betyr at det er store muligheter for innsparinger av både tid og penger. Redusert jordarbeiding – og da hovedsakelig pløying, kan det spares ca 30% diesel. Ved direktsåing av korn, vil dieselforbruket reduseres med ca 80%. Dette vil igjen redusere trekkraftbehovet, og kan hende man kan greie seg med mindre traktorer som bruker mindre diesel?

Direktesamaskin 2 Kari Bysveen
Bruk de maskinene du har best mulig. Direktesåing sparer mye diesel, men du må ha store areal for å forsvare en slik investering. Foto: Kari Bysveen

Flytting av jord er tungt

Jord er tungt. Ved hver cm djupere man gjør jordarbeidinga, skal det flyttes ca 15 tonn jord pr daa! Pløyes det 20 cm pløying skal du snu 300 tonn jord – 24 cm djup pløying flytter du på 360 tonn jord. Sjølsagt er det fordeler på rotugraset å pløye djupt, men det har som alt anna en pris.

Dekktrykket

Kjøring med lågt lufttrykk gir mindre spordjubde. For hver cm djupere spor, brukes 10% mer drivstoff. Dette fordi hjulet skal bruke energi på å krabbe over hompen med jord som blir foran hjulet – og flytte det bakover på sidene. Prøv gjerne med ei trillebår med lite og mye luft i dekket, på hard og løs bakke. Djupe kjørespor er uheldig av flere årsaker – f.eks. om du driver med mjølkeku og slåmaskina slår i jord pga. kjøresporet, vil det få konsekvenser for sporetallet i mjølka, som igjen reduserer mjølkeoppgjøret ditt.

Lagt lufttrykksparer diesel Kari Bysveen
Kjøring med lågt lufttrykk gir mindre spordjubde. Foto: Kari Bysveen

Tomgangskjøring

Det er forhåpentligvis slutt på de tider at man gikk inn og åt middag mens traktoren putra og gikk. Likevel utgjør tomgangskjøringa fortsatt ca 30% av «arbeidstida» på en traktor. Brukes traktoren 500 timer i året, utgjør 30% 150 t på tomgang. For en 150 hk traktor som bruker opptil 3,5 l diesel pr time, vil 525 liter diesel rett og slett brukes på ingen ting. Det blir da noen lapper av dette også.

Transport

En lastebil bruker mindre diesel enn en traktor. Lastebilen har mindre vekt, enklere gearkasse, mer tilpassa dekk for transport, kan ha høgere nyttelast enn en traktor, og ikke minst – den kan kjøre raskere. Vurder derfor om noen av den nødvendige transporten langs veg til møkk, kasser, rundballer osv. kan byttes fra traktor til lastebil. Det kan være mye å spare – i allefall om det skal transporteres mer enn 20 km.

NLR kollegaer i vest satte opp et eksempel på transport av møkk i 2023, og kom fram til at den totale lønnskostanden med tranport av møkk med traktor og en 12 m3 møkktank, kosta 333,-, men dersom det ble brukt 33 m3tankbil ble lønnskonstanden 152 kr pr time. Det spares mye tid på kjøring, men også diesel. I tillegg kan transportkostnadene spares mye med bedre fortørking av gras.

Om du har lest helt hit

Sånn – om du har lest helt hit – har du faktisk lest en artikkel som omhandler klimarådgiving. Vi i NLR får jo noen hint om at vi maser fælt om salg av klimarådgiving. Fordeling av dieselkostandene er på garden er vesentlig del av klimarådgivinga. For å referere en kollega: Hadde vi gitt tilbud om: «Gratis gjennomgang av drifta på gard`n for å sjå om dom kæn spara peèng» – så hadde vi fått utført flere klimaråd». Det var akkurat det som var poenget mitt med ikke å bruke begrepet klimrådgiving før nå. Vi har fått midler fra Statsforvalteren i Innlandet til denne jobben.