Regionale Robustfrøblandinger for pollinatorsoner på Sørøstlandet, Innlandet og Midt-Norge er tilgjengelig hos Felleskjøpet og Strand Unikorn (Norgesfôr). De kan også kjøpes direkte fra NIBIO Landvik ved å kontakte Elise.Pedersen@nibio.no. Frøblandinger med 100% norskprodusert frø er et økologisk og økonomisk gunstig alternativ til Strand nr 71 og den flerårige varianten av Spire insektvenn, ikke bare for tradisjonelle pollinatorstriper på dyrka mark, men også for tilgrensende areal og ved revegetering etter anleggsarbeider i landbruket. Et begrenset kvantum av Robustfrøblanding for Sørvestlandet (Rogaland) og Robustfrøblanding for Nordland er også tilgjengelig fra NIBIO Landvik.
Siden 2019 har norsk bønder kunne søke om tilskudd til såing av pollinatorsoner langs åkerkantene. I toppåret 2022 ble det utbetalt tilskudd til om lag 2000 km med pollinatorstriper. Seinere avtok interessen noe, bl.a. fordi det ble påvist spredning av hønsehirse med importert frø av honningurt. Siden 2022 har NIBIO satt sammen flerårige, regionale Robustfrøblandinger for pollinatorsoner som utelukkende inneholder norskprodusert frø. Disse frøblandingene utgjorde 14% av det totale salget av frø til pollinatorsoner i 2025, eller 25% av salget om vi bare ser på flerårige blandinger.
Med støtte fra Statsforvalterne anla NIBIO og NLR i 2024 demonstrasjonfelt med regionale Robustfrøblandinger i Trøndelag (Steinkjer), Innlandet (Søndre Land), Vestfold (Ramnes) og Agder (Kristiansand). Disse feltene har gitt nyttig info både om skjøtsel og om optimal såmengde og sammensetning av frøblandingene.
Fra såingsåret var de viktigste erfaringene at flerårige pollinatorsoner ikke bør anlegges der det er mye rotugras (kveke, åkertiste, dylle, burot) i jorda og at frøugraset bør bekjempelse ved en tidlig avpussing ikke seinere enn to måneder etter såing. Direktesåing i stubb og såing etter vanlig jordarbeiding gav om lag like god etablering av de blomstrende urtene, og noen av dem kom i blomst i august-september etter avpussing først i juli. (Se NIBIO POP nr 20/2025: Pollinatorsoner i landbruket for flere tips om såingsåret). Formålet med denne artikkelen er å gi en gi en oppdatering fra 2025, dvs. året etter såing, og hvordan NIBIO nå har justert frøblandingene basert på disse erfaringene.
Liten såmengde best
Robustfrøblandingene som ble sådd i mai 2024 inneholdt 7-9 blomstrende urter og 2-3 svaktvoksende grasarter. Tabell 1 viser Robustfrøblandingene som ble brukt på Sørøstlandet og i Innlandet og hvordan disse nå er justert foran vekstsesongen 2026. De aller fleste økotypene er av lokalt opphav, men i Robustfrøblandinga for Innlandet har vi så langt vært nødt til å supplere med økotyper fra Buskerud/Vestfold/Telemark. Grasartene rødsvingel og engkvein og ev. sauesvingel utgjør ca. 50% av blandingene.
Demofelta ble sådd med to ulike såmengder, 1,5 eller 3,0 kg/daa. Tanken var at økende såmengde ville bedre konkurranseevnen mot ugras. Men resultatene viste at dette hadde lite å si, og at frøugraset uansett måtte bekjempes med avpussing. Året etter såing førte minste såmengde til større forekomst og bedre balanse mellom de pollinatorvennlige artene.
For demofeltet i Ramnes, Vestfold, er dette vist i figur 1. Prestekrage, rød jonsokblom, enghumleblom, karve og engsmelle gjorde mer av seg ved såmengden 1,5 enn ved 3,0 kg/daa. For den som har erfaring med frøavl, f.eks. av kløver, er dette ingen overraskelse: Mindre plantetetthet gir større planter og mer blomstring. Figuren viser også at tilslaget var minst like god ved direktesåing (med Väderstad Rapid) i stubben som ved såing etter vanlig jordarbeiding.
Tabell 1 a og b: Sammensetning av Robustfrøblanding for Sørøstlandet, Innlandet, Midt-Norge i 2024 og 2026
Både i Agder og i Vestfold var det rimelig god balanse mellom de blomstrende urtene (bilde 1). I Vestfold var ble likevel knoppurt og smalkjempe vurdert å være for dominerende i forhold til de andre artene (Figur 1) og i Robustfrøblandinga for Sørøstlandet som selges i 2026 er derfor innholdet av knoppurt og smalkjempe redusert til fordel for mer engsmelle, prestekrage og rød jonsokblom (Tabell 1a)
Redusert innhold av rødkløver i frøblandinga
I feltet på Fall i Søndre Land var de fleste rutene i pollinatorstripa dominert av rødkløver året etter såing (bilde 2). Samme erfaring har mange bønder gjort etter såing av Spire Insektvenn eller Strand nr 71. I disse blandingene brukes ‘Gandalf’, en seintblomstrende norsk fôrsort av rødkløver. Den uforedla økotypen ‘Hjartdal’ som brukes i Robustfrøblandingene har opphav i ei usådd slåttemark i Telemark og var valgt ut for å gi tidligere blomstring og mindre konkurranse for de andre urtene i blandinga. Dette stemte med hensyn til blomstringstid, men med så mye som 7 vekt% i blandinga (tabell 1b) ble selv den ville rødkløveren altfor dominerende. Det samme erfarte vi med 6 vekt% rødkløver i
Robustfrøblandinga for Midt-Norge (tabell 1c) men i Agder og Vestfold be balansen bedre med 3 vekt% rødkløver i blandinga (tabell 1a). I Trøndelag erfarte vi også at 6% kvitkløver var for mye. For å være på den sikre sida har vi nå redusert rødkløverinnholdet i årets Robustfrøblandinger helt ned til 1-1,3% (Tabell 1). Samtidig er andelen kvitkløver redusert til 2% i blandings for Midt-Norge. Så får vi se hvordan dette utvikler seg.
Økonomi
De regionale Robustfrøblandingene er et viktig virkemiddel i norsk ‘Tiltaksplan for ville, pollinerende insekter’. Derfor kan man i alle østlandsfylkene og Trøndelag søke om en høyere tilskuddssats fra Regionalt Miljøprogram (RMP) hvis man velger å så disse regionale frøblandingene.
Mertilskuddet er i de fleste fylker kr 8-10 pr løpemeter som mer enn dekker den ekstra frøkostnaden ved å kjøpe inn regional Robustfrøblanding (Se ramme). Frøblandingene egner seg også på tilgrensende pollinatorsoner utenfor det fulldyrka arealet og til revegetering i veiskråninger og etter anleggsarbeider. Tilsalget har derimot jamt over vært dårlig ved direktesåing i eksisterende grasmark.
Det lønner seg å så regional Robustfrøblanding !
Astrid Gissinger
