Dyrevelferd får stadig et økt fokus fra forbrukere, produsenter og innen forskning. Begrepet dyrevelferd er basert på dyrets tilstand og hvordan det mestrer sitt levemiljø. Betydningen som tillegges ulike aspekter ved dyrevelferd er varierende, det er derfor viktig med klare beskrivelser og retningslinjer ved vurdering av velferd.
Det gjøres i dag store registreringer med direkte tilbakemeldinger for dyreholder ved ulike dyregrupper, som eksempel Dyrevelferdsprogrammet av Animalia. Det er viktig å benytte seg av muligheten fra de resultatene som blir gitt for videre utvikling. Det kreves kompetanse for å kunne utvikle direkte tiltak basert på ulike driftsresultater, målinger/tilbakemeldinger og gjeldene regelverk.
Dyras perspektiv
Dyrevelferd handler om hvordan dyret har det og hvordan det mestrer sitt levemiljø fysisk og psykisk. Det innebærer at dyrene får dekket sine grunnleggende behov, lever i et trygt og hygienisk miljø, og behandles med respekt og omsorg. Dyrevelferd er altså velferd fra dyrets eget perspektiv, og ikke basert på hva mennesker synes eller mener om dyrets liv og situasjon. God dyrevelferd er ikke bare viktig for dyrenes helse og trivsel, men også for produksjonsresultater, dyreeierens økonomi og samfunnets tillit til landbruket.
Det gjøres i dag flere undersøkelse, studier og kartlegginger i landbruket. Tiltak som gjør det lettere for dyreholder å opprettholde god velferd kan gjøres allerede ved planleggingen av dyrets levemiljø. Det kan være tiltak i et bygg som reduserer skader og sår, optimalisere gjødselhåndtering og liggeplass for renere dyr, redusere smitterisiko, mosjon og mye mer.
Daglige justeringer
God dyrevelferd er et kontinuerlig arbeid som krever kunnskap, observasjon og tilpasning. I dag gjør gårdbrukere dyrevelferdstiltak hver eneste dag, og enkelte ganger handler det om små justeringer eller tilpasninger for å optimalisere det ytterligere. Ved å integrere velferdstiltak i fjøsplanlegging og daglig drift, kan man oppnå både bedre dyrehelse og mer bærekraftig produksjon.
Du trenger ikke alltid store endringer for å tilpasse dyrevelferden i fjøset, ofte kan små justeringer tilpasses din besetning og dine rutiner. Det som fungerer godt hos en kollega, gir ikke nødvendigvis samme effekt hos deg, fordi ingen fjøs, besetninger eller arbeidsrutiner er helt like. Likevel er de grunnleggende behovene for dyreslaget det samme, og det er disse du bør ta utgangspunkt i når du vurderer tiltak. God planlegging ved ombygging eller justeringer i fjøset i tidlig fase, har derfor kanskje mye å si for din drift og dine produksjonsresultater.
