Det kommer stadig flere regler og lover for bruk av plantevernmidler for å beskytte miljøet. Avstandskrav mot vann har midlene hatt i mange år, men i 2020 fikk vi regler for avdriftsreduksjon, slik at det er mulig å redusere avstanden til 3 meter som er minimumskravet.
Mattilsynet godkjente de første etikettene våren 2020 da det nye regelverket ble innført. Ved bruk av vanlig bomsprøyte kan et middel godkjennes med 50, 75 eller 90 % avdriftsreduksjon. For tåkesprøyter er det foreløpig bare mulig med 50 % avdriftsreduksjon.
Det er importørene av de ulike plantevernmidlene som må søke om å endre etikett. Endrede etiketter publiseres på Mattilsynets nettsider, og brukere må forholde seg til oppdatert etikett selv om de allerede har kjøpt plantevernmiddelet med gammel etikett. Det er også verdt å merke seg at for enkelte av midlene kan avstandskravet variere etter hvilke kulturer de skal brukes i.
Generelle krav til avdriftsreduksjon
For å kunne benytte seg av de nye avdriftsreduserende tiltakene er det noen grunnleggende krav som må være på plass. Et av disse er at sprøyteutstyret må være funksjonstestet og godkjent. En annen krav er at kjørehastigheten ikke må overstige 8 km/t. Det tredje kravet er at bommen skal være maksimalt 40 centimeter over kulturen eller jorda. Ved bruk av luftinjektordyser kan avstanden øke stil 50 centimeter. Alle gjennomførte tiltak skal føres i sprøytejournalens vannjournal.
Det er prøvd ut mange forskjellige typer lavdriftsdyser og de ulike dysene er godkjent for hhv 50, 75 eller 90 prosent avdriftsreduksjon. Det vil si at hvis du bruker ei dyse og innstilling med 90 % avdriftsreduksjon på et middel som i utgangspunktet har et avstandskrav på 30 meter, kan denne bli redusert til 3 meter. Det kan være forskjell på to ulike preparater med opprinnelig 30 meters grense, så det er viktig å lese etiketten. Det er også verdt å merke seg at en og samme dyse kan være godkjent både med 50, 75 og 90 % avdriftsreduksjon, men da med ulike krav til trykk.
Mange dyser er godkjent
Det en skal merke seg er at de vanlige størrelsene av den vanligste lavdriftsdysa (LD) til Hardi ikke er godkjent for avdriftsreduksjon. Det finnes imidlertid utallige andre, både fra Hardi og andre dysefabrikanter, som er godkjent. En av de dysene som kom best ut i utprøvingen av dyser er Minidrift Duo fra Hardi. Denne gir tilfredsstillende dekningsgrad på plantene selv ved 90 prosents avstandsreduksjon. Ei anna dyse som gir nesten like god dekningsgrad som denne er Lechler IDKT. Dette er også ei «duo» dyse, dvs. at den har to sprøytedusjer, en framover og en bakover. Mange andre dyser er også godkjent for 90 prosents reduksjon, men ikke alle har så god dekningsgrad som Hardi Minidrift Duo.
En annen ting det er verdt å merke seg ved de nevnte duodysene er at ettersom det her er to dusjer og sjelden mer enn 0,5 l/min i hver, anbefaler dysefabrikantene å kjøre med de fineste dysesilene på disse, dvs. de gule (100 mesh).
Luftassisterte sprøyter
Når det gjelder luftassisterte sprøyter som f.eks. Hardi Twin Stream og Danfoil er disse også godkjent for avdriftsreduksjon. De er godkjent med sine vanlige standarddyser, men med ulike krav til trykk, lufthastighet og høyde over kulturen. Oversikt over de ulike innstillingene for de ulike sprøytene finnes i veilederen. Den kan bli oppdatert nå og da, så en bør sjekke dette med jevne mellomrom.
Vegeterte buffersoner
Vi har også fått krav om vegeterte buffersone for en del midler. Dette ble i teorien innført i forbindelse med ny forskrift om plantevernmidler i juni 2015, men i praksis ble det ikke «håndhevet» før i 2020 da dette kom på etiketten til noen av midlene, og veilederen fra Mattilsynet var på plass. Vegeterte buffersoner er vegetasjonsbelter som ligger mellom åker og overflatevann, og
er vanligvis på 10 meter.
I tillegg til å redusere forurensingen av plantevernmidler i elver, bekker og innsjøer kan vegeterte buffersoner ha mange andre positive effekter på miljøet. Den reduserer faren for erosjon. Dette begrenser også tapet av næringsstoffer fra jorda. En kantsone langs et vassdrag er et viktig leveområde for mange dyr og planter og vil dermed øke biodiversiteten i området. Den kan blant annet være et viktig habitat for insekter, fugler og pattedyr. Den gir også ly og mat til fisk.
På etiketten til de ulike plantevernmidlene vil du finne om det er krav om vegetert buffersone. Den vegeterte buffersonen skal på sprøytetidspunktet ha veletablert plantedekke bestående av gras eller en blanding av gras og urter. Naturlig vegetasjon, inkludert trær og busker, kan også utgjøre hele eller deler av buffersonen, så lenge markvegetasjonen er tett og veletablert. På etiketten finnes også unntakene fra kravene om vegetert buffersone. Vær klar over at kravet om vegetert buffersone for noen midler kan være doseavhengig.
Flere avstandskrav
De siste åra har et nytt avstandskrav dukket opp, nemlig avstandskrav til fastboende og forbipasserende. Dette vil si en gitt avstand mellom område behandla med plantevernmiddel, og område som er tilgjengelige for fastboende og forbipasserende. Slike område kan være veier, bosteder, private hager/områder, institusjoner og offentlige arealer.
Fra 2024 vil alle plantevernmiddel som godkjennes og der det er aktuelt ha gjeldende avstandskrav på etiketten under avsnittet «Bruksvilkår for å beskytte mennesker». Avstandskravet vil gjelde for alle godkjente yrkespreparat der dette står på etiketten og er minimum 2 meter for bomsprøyter og 5 meter for tåkesprøyter.
Det siste som er dukket opp når det gjelder avstander er avstandskrav til kantvegetasjon som vi har fått for insektsmidlet Carnadine. Kravet varierer, men er på 10 eller 15 meter litt avhengig av kultur. Også i dette tilfellet vil det være mulig med avdriftsreduksjon. Dette vil stå under avsnittet «Bruksvilkår for å beskytte miljøet» på etiketten.
