Hva skal til for å bli litt mer proff på rabarbradyrkinga? NLR tok utfordringen og fikk Fjellandbruksmidler til et prosjekt for å bygge kunnskap om dyrking av rabarbra i Rørosområdet. Kan dette bli en liten attåtnæring på garden?

Etablering er den mest kritiske fasen

Rabarbra er ei hardfør plante når den først er etablert, men etableringa er overraskende vanskelig. Planting rett i bakken på en plen eller åkerkant fungerer sjelden.

Ugraset må være på et minimum, og god jordarbeiding er viktig. Lystett plast kan legges på ønsket areal sesongen før planting. Ugrasregulering de første årene er nødvendig for god avling.

Det er en myte at rabarbra ikke kan formeres med frø. Det går fint med godt planteoppal. Likevel er det enklest å dele etablerte planter når et nytt felt skal etableres. Med tanke på de kalde forholdene på Tynset, vil man da også være sikker på at sorten – og klonen – faktisk overlever der.

En etablert plante kan deles i 4–6 nye, som plantes med 1–1,5 m planteavstand. Ved større felt kan bredere avstand mellom noen rekker gi plass til traktor. Oppdeling med bare én knopp kan også fungere, men bør da følges opp i potter. Gamle planter gir tynne stengler, så feltet bør fornyes hvert 8–10 år.

Vårplanting er best, men i prosjektet fungerte også høstplanting.

Prøvefelt. Foto: Oline Stubsjøen
Et lite prøvefelt med sammenligning av etableringsmetoder ble anlagt på Tynset i september 2023. Bildet er fra våren 2024. Alle plantene har overlevd vinteren. Foto: Oline Stubsjøen

Trenger mye næring og vatn

God gjødsling og vatning er viktig. Jordprøver må tas, og pH bør være 6,5. Ved planting på duk mot ugras, kan denne brettes til side for gjødsling. En dansk veileder anbefaler 2,5–5 tonn husdyrmøkk ved etablering. I full produksjon anbefales 10–15 kg N, 1,5–2,5 kg P og 17–22,5 kg K per daa. Norske anbefalinger er høyere, men må tilpasses lokale forhold. Det bør gjødsles mest på våren, men 1/3 av gjødsla kan tilføres etter ferdig høsting.

I Nord-Østerdal er det lite sannsynlig at sørlige gjødselanbefalinger passer. For mye nitrogen gir lang vekst og dårlig innvintring. Duk kan også forlenge vekstsesongen og øke risikoen for frostskader.

Rabarbra krever mye kalium, og møkk fra grovfôretende dyr er godt egnet. Bruker du pelletert hønsegjødsel, og har låge kaliumverdier i jorda, kan du supplere med polysulfat. Jorda i Nord-Østerdal er som oftest kaliumfattig.

Oksalsyre

Oksalsyre finnes naturlig i rabarbra, spinat og rødbeter. Høyt inntak kan være uheldig, særlig for barn, gravide og ammende, da oksalsyre binder kalsium.

Nibio har analysert kloner for oksalsyre. Analysene viser at sort og bladets alder betyr mest, men mye nitrat og ammoniumgjødsel hevdes også å øke innholdet. I fullgjødsel foreligger nitrogenet som 50:50 ammonium og nitrat, men med fornuftig gjødsling er dette sjelden et problem. Bruk av husdyrgjødsel gir lavere risiko. Vi bør ikke gjøre oksalsyra til et problem, da det totale inntaket av rabarbra neppe blir stort. Ikke via øko-yoghurt i alle fall.

Rabrabra i bakken uten forarbeid
Dersom rabarbra plantes rett i bakken, er det viktig med god jordarbeiding og kontroll på ugraset, ellers er etablering vanskelig. Foto: Kari Bysveen

Høsting

Rabarbraplanta kan høstes to ganger per sesong. Stilkene høstes når de begynner å henge litt, ved å vri og nappe dem ut. Dette gir minst skade på planten og lengre holdbarhet på produktet.

Noen lar 1/3 av stilkene stå igjen, men gamle stilker har mer oksalsyre og bør ikke høstes senere. Det er derfor best å høste alle bladene samtidig, eller fortløpende når de når en viss størrelse. Mange legger bladene rundt planta for å hemme ugras.

Nyere litteratur anbefaler å vente til tredje året før høsting, men det viktigste er at plantene har etablert seg godt.

Napp ut rabarbraen

Fjern blomsterstilken!

Blomsterstilken bør fjernes så raskt som mulig. Hvis planta får blomstre, kan avlingen året etter reduseres med 25 %. Fjerning av blomsterstilk holder også oksalsyra nede og hindrer svekkelse av rota.

Prøvefelt på Tynset

Det er vanskelig å få tak i planter, så prøvefeltet ble relativt lite. Det ble etablert høsten 2023 med tre varianter: uten dekke, med ullduk og med vevd plast som dekke. Plantene ble gjødslet ved planting og på våren i år 2. Kveka kom raskt gjennom ullduken, og denne ble nedbrutt i år 2. Da vi ikke har system med dryppvatning og gjødsling, kommer vi til å fjerne plasten våren i år 3. Feltet høstes først i 2026.

I 2025 ble det gjødslet med tilsvarende 50 kg/daa pelletert hønsemøkk (NPK: 8-3-5) og tilsvarende 2 tonn kompost per daa. Alle 16 planter har klart seg gjennom to vintre og er godt etablert. Plantene uten jorddekke er minst, de på svart duk er størst. Dette skyldes sannsynligvis en kombinasjon av lite konkurranse med ugras og varme.

Rabarbra med ulike typer jorddekke. Foto: Kari Bysveen
Bildene viser fra venstre plante uten dekke, med ullduk og med svart plast som dekke. Generelt er plantene på den svarte plasten størst, sjøl om den på bildet muligens viser skader etter noen sene frostnetter. Foto: Kari Bysveen

Vi er i startgropa

Prosjektet gir oss verdifull kunnskap sammen med produsentene. Vi leser gamle hagebruksbøker, som gir motstridende råd. På et webinar fortalte Ingebjørg Gudmestad Wold fra Nærbø i Rogaland om sin rabarbraproduksjon. Videre hadde vi en markdag med godt oppmøte og god diskusjon.

Dyrkerne på Tynset er enige om at oppdeling, pakking og frysing av øko-rabarbra er mye jobb. Om prisen ikke øker, vil de derfor heller levere rabarbra til bryggeriet som konvensjonell vare.