Bestem vårgjødsling til høstraps før innvintring

Vårgjødslinga til høstraps bestemmes ved innvintring. Hvor mye nitrogen (N) plantene tar opp i høst og hvor godt plantene har utvikla seg bestemmer N-gjødslinga til våren. Dette må vurderes om høsten ved innvintring, til våren når bladene er borte er det for seint. Vurderinga gjøres ved å klippe og veie planter på en kvadratmeter.

Kombinerer du vektene med satellittbilder har du mulighet til å gjødsle variabelt til våren og slik få best utnyttelse av gjødsla. Dette er svært nyttig sjøl om man ikke har mulighet til å kjøre med variabel gjødsling basert på styrefiler. Før man går ut for å klippe er det fornuftig å kikke på satelittkart i f.eks. CropSAT eller Atfarm for å få et bilde på variasjonen på arealet. Velg satelittbilder som er tatt i løpet av oktober, og hvor det ikke er skyer som forstyrrer. Bilder tatt i november og desember er påvirka av at sola står lavt på himmelen, og kan gi feil måling av biomasse på grunn av skyggevirkning fra plantene.

Slik gjør du:

1. Finn kart over skiftet i Cropsat eller Atfarm
2. Klipp 1m² rapsplanter ved innvintring. Plantene klippes ved jordoverflata.
3. Vei massen i en pose. En koffertvekt fungerer ypperlig å ha med seg.
4. Vurder hvor mye nitrogen som kan være mineralisert i løpet av sesong og blitt tilgjengelig for rapsen – et sted mellom 2 og 4 kg N/daa er ikke unormalt, men dette må vurderes ut fra forgrøde, jordtype og erfaring.
5. Vurder avlingspotensialet. Er plantene kraftige er potensialet større enn om plantene er små. Potensialet er altså det som er realistisk å oppnå, ikke det man ønsker seg.
6. Bruk kalkulatoren på Kvävevågen - Sveriges Frö- och Oljeväxtodlare sine sider (NB! Den beregner i hektar)
7. Huk av for «Tillväxtreglerat» dersom høstrapsen er vekstregulert med Hingios i høst.

Skal det tas klippeprøver i åkre med stor radavstand kan det være like aktuelt å klippe sårad og ikke kvadrat. Ved 50 cm radavstand må det klippes 2 m sårad for å få tilsvarende en kvadrat, og ved 60 cm radavstand 1,7 m sårad.

Klipp og vei flere plasser på skiftet, gjerne på områder som er bra og områder som er mindre bra. Dette gir et utgangspunkt for å vurdere hvordan behovet varierer. Tallene man får ut av Svensk raps sin kalkulator kan settes inn i Cropsat eller Atfarm for å få en styringsfil for variabel gjødsling. Det er også mulig å hente ut et tildelingskart som kan brukes manuelt dersom man ikke har mulighet til å gjødsle etter en styringsfil.

I noen tilfeller er det registrert at kalkulatoren vurderer behovet for nitrogen på våren til å være null. Vi har ikke nok erfaring hos oss til å følge en slik anbefaling, men det er interessant at de har sett at dette faktisk er tilfelle i Sverige. Store kraftige planter på høsten har bygd seg godt opp og vil trenge mindre tilført nitrogen om våren dersom overvintringa er god. Det er dog viktig å ha i bakhode at kalkulatoren til Svensk Raps er basert på svenske priser. Om ikke veiing og kalkulatoren skal brukes som en fasit er det et svært nyttig utgangspunkt for å ta riktig beslutning.

I tillegg til klippeprøve har Yara Atfarm et eget kartlag som heter «Kart over N-opptak».

Dette kartlaget kan også gi et grunnlag for hvor mye nitrogen høstrapsen har tatt opp, og gi en pekepinn på videre behov. For at satelittbilder skal ha en størst mulig nytte er det veldig viktig at man faktisk tar seg en tur ut i åkeren. Satelittbilder klarer ikke å fange opp om det er kulturplanter eller ugras som er dominerende i åkeren.