I forsøk i NIBIO sitt prosjekt «GrønnFangst» har vi (på Hamarkontoret) hatt såtidsforsøk med fangvekstene havre, rug og oljereddik. Havre og rug var så å si lik i vekst og utvikling, men oljereddik krevde litt mer tid. I 2023 ble det noenlunde tilfredsstillende etablering da havre og rug ble sådd så sent som 20.september. I 2024 ble etableringa relativt dårlig da det ble sådd den 10 september. Ergo – det er høsten som bestemmer hvordan etableringa blir. Desto tidligere du får sådd – desto sikrere er du på at etableringa blir god nok til at du er berettiget fangveksttilskudd. Såing innen utgangen av august gav god etablering av alle 3 artene. Har du igjen noe såkorn av bygg vil dette også sjølsagt fungere bra som fangvekst.
At det er kornartene og disse såtidspunktene som fungerer best er logisk. I Mjøsområdet er fristen for å så høstkorn ca. 10.september, og ca. 15.septmber i områdene rundt Oslofjorden. Noen år går det bra med litt senere såing. Generelt bør en fangvekst være litt større enn høstkornet før vinteren slik at mest mulig overskuddsnæring er tatt opp. Fangvekstene bør også ha blitt litt store for at de skal ha positiv effekt på jordstrukturen. På høstkornet ønsker vi imidertid ikke at biomassen skal bli for stor før vinteren, da dette gir gode forhold for overvintringssopper. Korn sådd som fangvekst anbefaler vi ca. 15 kg pr daa, kanskje litt mindre dersom det brukes høstkorn. Får du tak i beiterug, kan du også redusere såmengden da denne har mindre frø.
Senere såtid kan kompenseres med økt såmengde. I Mjøsområdet er fangveksttilskuddet etter potet og grønnsaker kr 400 pr daa, så litt mer såfrø gir fortsatt litt overskudd. Litt planter er bedre for jorda enn ingen, og det er du sjøl som må bestemme hvor smertegrensa går.
Etter høsting av potet med opptaker eller grønnsaker med toppløfter, er spordekkinga tett og overflata blir hard og pakka. Små røtter vil bruke lang tid, og slite med å trenge ned i bakken. I slike tilfeller bør det harves før fangveksten såes. Jordarbeiding er dessuten nødvendig etter bruk av svimidlet Mizuki da dette ifølge etiketten kan hemme høstsådd korn. Dersom ugrasmidlet Titus er brukt, bør ikke korsblomstra arter såes hverken samme høst eller året etter. Sjekk etiketten på øvrige brukte plantevernmidler - ofte er det belgvekstene som sliter mest med spiring og vekst.
Havre kan spire greit på overflaten, men etableringa går klart litt raskere om denne også såes med såmaskin. Rug må ned i bakken for å spire tilfredsstillende, så denne bør uansett såes med labbe-såmaskin.
I områdene rundt Oslofjorden kan frøblandinger med oljereddik såes kanskje ei drøy uke til, men det begynner sjølsagt å haste litt der også.
Dersom fangvekstene spirer godt nå i høst, skal det ikke være nødvendig å pløye eller sprøyte ned arter som fryser ut. Vær imidlertid oppmerksom dersom spiringa blir dårlig. Da vil mange frø ligge uspirt, og starte spiring til våren. Da må du utføre vekstavslutning på disse eller ha en backup-plan på hvordan takle disse i den kulturen du dyrker.
