Druer grunnstammer 2020–2025

Prosjektet viser at flere grunnstammer fungerer godt i Norge, men Sori, Teleki 5C, Riparia og SO4 utmerker seg med stabil avling og gode kvalitetsparametere. Samtidig viser resultatene hvor sårbar norsk vindyrking er for frost, meldugg og år-til-år-variasjoner.

Sorten Solaris viser seg fortsatt som en svært egnet sort for norske forhold, men riktig grunnstamme kan være avgjørende for optimal kvalitet og avling i et klima som blir stadig mer uforutsigbart.

Prosjektet er finansiert med rammetilskuddsmidler fra NLR.

Målet for prosjektet har vært å undersøke hvordan ulike grunnstammer fungerer under norske forhold, med særlig fokus på sorten Solaris – den mest brukte vindruesorten i Skandinavia.

Innledning

Norge er i ferd med å bli et vinland. Det er en økning i antall druedyrkere, antall planter og antall kg druer som høstes rundt Oslofjorden. Det investeres i planting og produksjon over 10 daa flere steder rundt fjorden, der det satses på profesjonell produksjon for salg.

I de fleste land podes en druesort på en grunnstamme. Opprinnelig begynte en med dette fordi grunnstammer basert på visse amerikanske vinarter er mer eller mindre resistente mot vinlus (Phylloxera - Dactylosphaera vitifolii). Det viste seg at en også kan oppnå en rekke andre fordeler. Fordelene er bedre tilpasning til jordsmonn, vekstregulering, vinterherdige røtter, tidligere modning, høyere avling, høyere sukkerinnhold osv.

Som i fruktdyrking er valg av grunnstamme et viktig valg for en kommende vinbonde. Grunnstammen SO4 som er den grunnstammen som oftest tilbys av de tyske planteleverandørene (standardgrunnstamme), har vi varierende erfaringer med her i Norge. Målet med utprøvinger er å se om det finnes bedre grunnstammer for norske forhold.

Forsøksfeltet med druegrunnstammer ble etablert i 2018 på Grubbestad gård, Sandefjord. Åtte ulike grunnstammer (7 + rotekte) ble etablert på sorten Solaris. Forsøksfeltet ble etablert i tre gjentak med 11 planter i hver av gjentakene.

Sorten Solaris er utviklet av forskningssenteret i Freiburg, Tyskland. Sorten er kraftigvoksende med store blader og tett løv. Drueklasene er middelstore med gulgrønne druer. Den modner tidlig, med høsting i slutten av september. Sorten har god resistens mot meldugg, vinbladskimmel og gråskimmel.

Sorten Solaris er den mest anvendte vindruesorten i Skandinavia, hvor vinbønder både i Danmark og Sverige har oppnådd meget høye kvalitetsbedømmelser i vinkonkurranser flere ganger i Europa. I Norge er Solaris en hovedsort for hvit- og musserende vin.

Grunnstammer

I prosjektet er det undersøkt egenskaper hos 7 ulike grunnstammer og sammenlignet med standard grunnstamme SO4. Plantene er formet som Guyot som er en vanlig dyrkingsmåte (bilde 1).

SO4 gir moderat vekst. Egner seg godt til jord med høyt moldinnhold. Den har et grunt rotsystem, tåler høyt kalkinnhold og relativt lav pH. Den har kort vegetasjonstid og egner seg derfor godt i nordiske land. Den egner seg ikke på fattig og tørr jord.

Gravesac gir sterk til middels kraftig vekst. Den egner seg best til lett sandjord med lavt moldinnhold.

101-14 (Millardet et de Grasset) gir svak til moderat vekst. Den har god effekt på fruktsetting. Den har et grunt rotsystem og egner seg i jord med nok vann. Den er sterk mot vinlus og har moderat resistens mot nematoder og Phytophthora. Den har dårlig kompatibilitet med noen sorter, men god med Solaris.

Riparia (Gloire de Montpelier) gir svak til moderat vekst. Den stimulerer blomstring og fruktsetting. Den utvikler et grunt rotsystem og egner seg i fruktbar jord med nok vann.

3309 Coudrec gir svak til moderat vekst. Den har god effekt på sorter som har dårlig fruktsetting. Grunnstammen har et dypt rotsystem, egner seg i jord med nok vann og krever mer gjødsling enn andre grunnstammer. Den er sterk mot vinlus og Phytophthora og svak mot nematoder og virus.

Teleki 5 C gir moderat vekst. Den har en positiv virkning på fruktsetting og tidlig modning. Den har et dypt rotsystem og egner seg for tunge jordtyper med mye leire. Den har god resistens mot rotvinlus og nematoder.

Sori gir moderat vekst. Den har kort vegetasjon, det vil si druer modner tidligere. Egner seg for steder med variabel fuktighet og tung jord. Svakere vekst enn SO₄.

Resultater og diskusjon

Temperatur, daggrader og antall vekstdager fra 2018 til 2025

Vekststart: estimert vekststart er datoen hvor lufttemperatur er høyere enn 5°C og med en samtidig jordtemperatur (10cm) for dette tidsintervallet høyere enn 1°C. Vekstdager: En dag der middeltemperaturen er over den valgte basistemperaturen. Tradisjonelt er 10 grader basistemperaturen som brukes for generell plantevekst hos druer. Daggrader: dette elementet er definert som [antall dager × (middeltemperatur - basistemperatur)]. Basistemperatur = 10 °C.

Sorten Solaris podet på SO4, skal tåle opptil -20 °C. Laveste målte temperatur for værstasjonen i Sandefjord var -25,2 °C den 6. januar 2024. Dette har ført til store vinterskader på vinstokken. Ut fra erfaringer kan vi også si at temperaturen i felt ofte er flere grader lavere enn temperaturen fra offisielle meteorologiske stasjoner. Planter i sin helhet har overlevd, men frosten ødela knoppene som skulle gi avling. Alt antyder at knopper og blomsteranlegg hos drueplanter ble skadet i løpet av vinteren pga. temperaturer under -20 °C. Knopper i nedre del av planten var mindre skadet fordi den hadde vært isolert under snøen.

Registrering av overlevde planter fra 2018 til 2025

Overvintring knopper

Planten er formet etter Guyot-systemet (bilde 1). Antall knopper som har overlevd vinteren var veldig lik mellom grunnstammene i perioden 2020 til 2023. I 2024, pga. lave temperaturer, ble antallet betydelig redusert. I 2025 var antall knopper som bryter noe redusert som en konsekvens av frostskader i 2024. Registrering i 2025 ble ikke gjennomført.

Blomstring

Det er stor variasjon i blomstringstidspunkt gjennom årene som viser hvordan drueplante er påvirket av temperatur og antall daggrader.

Avling 2020-2025

I 2020 var plantene to år gamle, og derfor var avlingen mindre sammenlignet med de andre årene. Et sterkt angrep av meldugg i 2022 førte til en avlingsreduksjon på 80 %. Det ble ingen avling i 2024 på grunn av vinterskader. I 2025 var avlingen betydelig lavere som følge av midd- og insektskader, samt ettervirkningen av vinterskadene i 2024. Antallet drueklaser i 2025 var om lag 30–40 % lavere enn ved registrering de andre årene.

Den høyeste avlingen ble oppnådd hos grunnstammen Sori, mens den laveste ble registrert på egen rot. Det er ikke stor avlingsforskjell mellom Sori, SO4, Riparia og Teleki 5C.

Brix-syre målinger

Bladprøver 2021-2025

Bladprøver ble tatt i august ca. en måned før høsting.

Ut fra tabellen ser vi en del variasjon mellom prøvene. Den mest gjennomgående mangelen er bormangel, etterfulgt av jernmangel.

Konklusjon

Flere grunnstammer fungerer godt i Norge, men Sori, Teleki 5C, Riparia og SO4 utmerker seg med stabil avling og gode kvalitetsparametere. Samtidig viser resultatene hvor sårbar norsk vindyrking er for frost, meldugg og år-til-år-variasjoner.

Prosjektet understreker betydningen av:

• robust grunnstammevalg

• målrettet næringsstyring

• forebyggende plantesykdomsstrategier

• gode tiltak mot ekstrem vinterkulde

Sorten Solaris viser seg fortsatt som en svært egnet sort for norske forhold, men riktig grunnstamme kan være avgjørende for optimal kvalitet og avling i et klima som blir stadig mer uforutsigbart.

Alle foto: Stanislav Strbac