Nedenfor følger resultater fra Vestfold, Romerike og Østfold.
Vestfold
Feltet i Vestfold lå på godt oppgjødslet jord med høyt avlingspotensial. Det ble gjødslet med biorest i tillegg til mineralgjødsel, om lag 18 kg N per daa. I sortene med høsthvete, ble det i tillegg gitt 4 kg N ved avsluttende blomstring med tanke på protein.
Feltet spirte fint, sjøl om forholda ved etablering ikke var optimale. Overvintringen var bra. Av høsthvetesortene var det Jantarka og Rotax som hadde etablert flest buskingskudd, fulgt av Lizzie, Praktik og Kuban med færrest.
I rug og rughvete ble det ikke telt skudd. Rugsorten Performer ble sådd med fire forskjellige såmengder. Det er ingen forskjeller å se i dette feltet. Normal såmengde i rug er ca 250 planter pr m2.
Forskjell mellom artene
Dersom man ser på forskjellen mellom artene, ser vi at det er rugen som helt klart har høyest avlinger. Til tross for relativt kraftig gjødsling, 18 kg N/daa, var det lite legde. Avlinga ble svært god, i overkant av 1100 kg/daa. Det var den høyeste såmengden som ga høyest avling, men forskjellen er liten. Ingen forskjell mellom sortene.
Av høsthvetesortene er det Rotax som gjør det best, med Jantarka på andre plass. Dette er motsatt av fjorårets resultat i Vestfold. De er begge fôrsorter. Lizzie er den beste av mathvetesortene, fulgt av Praktik og Kuban.
Det ble registrert en god del bladflekksjukdom i feltet midt i juli, mest i høsthveten. Kuban og Jantarka var sortene som var hardest rammet med hhv 60 og 70 % registrert bladflekk. Lizzie hadde minst bladflekk. Det var også noe bladflekker i rughvete, men ingen forskjeller å se. I rug ble det registrert noe grå øyeflekk, men ingen sortsforskjeller. Til tross for en del sjukdom notert er det oppnådd gode avlinger.
Rughvete er en art som ofte gir høy avling. Det har den også vist i dette forsøket. Det er litt forskjeller mellom sortene. Det ble registrert lite sykdom i rughvetesortene, og det var svært lite legde ved tresking.
Romerike
Feltet på Romerike lå på ei lettleireslette med god næringstilgang. Det ble gitt 2,3 kg N ved såing, 8,5 kg N på våren og 4,6 kg N før strekking. Totalt 15,4 kg N. Høsthvetesortene fikk en ekstragjødsling med 3 kg N ved skyting.
Etableringen var jevn og fin, og plantene hadde 2,5 blad ved innvintring. Overvintringen var 100 % for alle sortene. Alle mathvetesortene oppnådde matkvalitet.
Forskjell mellom artene
Av høsthvetesortene var Lizzie den absolutt mest lønnsomme, og den mest lønnsomme veksten i hele feltet. Med avling på nivå med Rotax og matkvalitet på kornet, var den vanskelig å slå. Øvrige sorter lå nokså jevnt økonomisk selv om fôrsortene lå ca. 150 kg over i avling i forhold til matsortene.
Høstrug gjorde det bra i feltet. Avlinger på rundt 1000 kg/daa hjelper på lønnsomheten. SU Performer med normal såmengde på 250 pl./m2 fikk nest høyest avlingsverdi på feltet. De to høyeste såmengdene gjorde det også godt.
Økonomisk slår rugen ut alle høsthvetesortene utenom Lizzie og Praktik. Vær obs på at det kan tilkomme ekstra trekk for rens av mjøldrøye utover de obligatoriske 6,5 øre/kg som er korrigert for, dersom innholdet av mjøldrøye er fra 200 mg/kg korn og oppover. En må også regne med ekstra fraktkostnader til optisk renseanlegg dersom dette ligger lengre unna enn der en leverer det øvrige kornet.
Tributo rughvete ga høyest avling i feltet, men når det omsettes til kroner og øre havner den mellom høstrug og høsthvete i avlingsverdi. Lanetto rughvete har feltets laveste avling og dårligste avlingsverdi, mens øvrige sorter ligger rundt 1000 kg/daa i avling. Disse hadde en avlingsverdi på linje med høsthvete.
Østfold
Feltet på Øsaker ble godt etablert på høsten. Overvintringen var 100 % for alle sorter.
Høstrug har gitt de høyest avlingene i dette feltet, og høyest avlingsverdi.
Høsthveten kom noe bedre ut enn rughveten, som ga lavest avlingsverdi i dette forsøket.
Michael Aamold
Ingvild Evju
