N-gjødsling til bygg, ProteinBar

Det ble gjennomført 5 forsøksfelt i denne forsøksserien i 2025. Tre av disse feltene var hos NLR Østlandet, på henholdsvis Øsaker i Østfold, Vormsund på Romerike og Sandefjord i Vestfold, mens de to andre var hos NLR Trøndelag og hos NMBU på Ås. Her ble det testet forskjellige gjødselstrategier på to forskjellige 2-radssorter: Torgeir og Annika. Ledd 1 ble ikke gjødslet, for å få et mål på jordas potensiale for N-mineralisering. Ledd 2-7 fikk 47 kg 17-5-13 (8 kg N) på våren. Deretter ble det delgjødslet med 2, 4, 6 eller 8 kg N hhv. i buskingsstadiet (Z 21-22), begynnende strekning (Z 30-31) eller ved flaggbladutvikling (Z 37-39). Feltene ble behandlet som åkeren rundt når det gjaldt sprøyting mot ugras, sopp og vekstregulering.

Tabell 1. Variasjon mellom stedene i avling og kvalitet. Dataene er gjennomsnitt av to sorter og seks gjødslingsledd (ledd 2-7) og tre gjentak sesongen 2025

Tabell 2. Forsøksplan og gjennomsnitt for 5 felt i 2025

Tabell 3. Resultater for felt på Romerik, i Østfold og Vestfold

Kommentarer til feltene:

Feltet på Øsaker i Østfold ble sådd 6. mai. Det kom ikke nedbør av betydning før 20 dager etter såing. Heldigvis var det nok jordråme ved såing til at det ble en relativt jevn spiring i forsøket, videre hadde feltet en jevn vekst utover i sesongen og ble tett og frodig. Det ble gjort målinger med N-sensor i feltene, og målingen rett før skyting (Z 49) viste at det var tatt opp totalt mellom 6 og 7 kg N/daa i overjordisk biomasse i de gjødsla leddene, mens totalopptaket i nullrutene uten N-gjødsling var på 2,2 kg N/daa. Det var god effekt av soppbehandlingen som ble utført, og lite sykdom i feltet. Det var ingen legde ved tresking, men noe strå- og aksknekk, spesielt i Torgeir

som nok har en sammenheng med at det er en tidligere sort.

Feltet hos Oppegaard på Romerike hadde en jevn og fin vekst gjennom hele sesongen. Det var noe tørt og kjølig vær på våren, men feltet klarte seg allikevel bra i vekstsesongen Det var nesten ikke noen sykdommer i feltet, kun observert så vidt litt forekomst av byggbrunflekk på feltnivå. Det var ingen legde ved tresking, og det ble tresket under tørre, fine forhold.

Det ble utført ukentlige N-sensormålinger i feltet i vekstsesongen inntil begynnende skyting. For nullrutene (uten gjødsling) ble det tatt opp ca. 1,5 kg N/daa totalt. Det var et forholdsvis jevnt N-opptak totalt for alle de gjødsla leddene, som var mellom ca. 4,5 – 5,5 kg N/daa, med størst opptak ved størst gjødselmengde. Det meste av N-opptaket skjedde i stadiet mellom Z 30 og Z 32.

Feltet hos Nilsen i Vestfold ble sådd tidlig, 10. april og avlingsnivået ble høyt. Ved høsting var det i underkant av 20 % legde i de hardest gjødsla rutene, og like mye stråknekk. I dette feltet har største N-mengde, 16 kg gitt størst avling, protein % og dekningsbidrag. Hele feltet ble angrepet av spragleflekk etter blomstring.

Sortsforskjeller

I sesongen 2025 ble toradssortene Annika og Torgeir testet. I de to foregående årene har Ismena vært med i forsøket istedenfor Torgeir. Ifølge verdiprøvingsresultater, er Annika seinere og mer yterik enn Torgeir. I denne serien var det ikke signifikant avlingsforskjell mellom sortene, men Torgeir var noe tidligere enn Annika. Annika hadde litt større kornstørrelse, både målt som hektolitervekt og tusenkornvekt, men litt lavere proteininnhold enn Torgeir. Torgeir har også i verdiprøvingsfeltene oppnådd et litt høyere proteininnhold enn Annika. Torgeir hadde litt mindre legde enn Annika.

Oppsummering:

Det var høyt avlingsnivå på feltene, både på Østlandet og i Trøndelag. For feltene på Østlandet førte høyeste mengde nitrogen totalt og mye nitrogen seint i sesongen til litt høyere kornstørrelse, litt høyere proteininnhold og økt risiko for legde. Avlingsnivået var høyest for leddet som fikk 16 kg N/daa, men det var ikke statistisk høyere enn leddene som fikk 14 kg N/daa. Eneste unntaket var for leddet der delgjødsling ikke ble gitt før på flaggbladstadiet. Da ble avlingen signifikant lavere. I Trøndelag førte den seineste delgjødslingen til signifikant lavere avling, men en betydelig økning i proteininnholdet.

Kilde: Kristoffersen, A.Ø. 2026. Tittel på artikkel. Jord- og Plantekultur 2026. NIBIO BOK 12(3).