Det ble gull av grovfôret

Ønsket endring

Jostein Øistad Jacobsen driver med mjølk på 15 årskyr i Gausdal i Innlandet, og beskriver selv at han tidligere har produsert et grovfôr som har et forbedringspotensial. Og det var nettopp ønsket om forbedring som gjorde at han tilmeldte seg NLR Grovfôrstrategi.

– Jeg meldte meg på for å ta fatt i grovfôrproduksjonen og agronomien. Og jeg finner det lettere å delta i et opplegg enn å bare ringe rådgiver for enkeltstående spørsmål og utfordringer, sier Jacobsen.

Sammen med rådgiver har Jostein Øistad Jacobsen satt en plan for hvordan han skulle dyrke et godt grovfôr i 2025.

– Planen har blitt til etter bondens ønsker og behov. Her har vi valgt å sette fokus på reparasjonssåing, plantevern, høstetidspunkt og avlingsregistrering, forklarer Sjåvik.

Reparasjonssåing

Etter en gjennomgang av gjødslingsplanen, som bonden setter opp sjøl, var turen kommet til en vurdering av engene. På et skifte nær fjøset ble konklusjonen at det kun var engrapp som var igjen av den opprinnelige sådde engfrøblandinga. Her ble det besluttet å direkteså inn raigras. En nabo med egnet maskineri ble rekvirert. I tillegg ble områder med utvintra eng på andre skifter reparasjonssådd.

– Jeg er veldig fornøyd med tilslaget på både reparasjonssåinga og direktesåinga. For skiftet hvor vi direktesådde sparte jeg jobb og kostnader knyttet til full våronn, sier Jacobsen.

– Vi har regna på avling og kan med sikkert si vi fikk godt tilslag på tiltaket, supplerer rådgiveren.

Prioriterte plantevern

Normalt har Jacobsen kun prioritert kjemisk plantevern i gjenlegger, mens de etablerte engene har stått ubehandlet. I 2025-sesongen gikk han og rådgiver grundig til verks, og kartla ugrasfloraen og satte opp en grundig plan for nødvendige tiltak.

– Heldigvis var ugrasfloraen av en slik karakter at vi fant en smidig løsning. Ei blanding der ugrastrykket var stort, og ei blanding hvor vi kunne spare på kløveren der problemet med ugras ikke var like stort, sier Sjåvik.

Og tiltaket som ble satt inn etter førsteslått, hadde helt klart en effekt. Nå er det nesten ikke høymolesyre å finne i fôret av andre- og tredjeslått.

Høstestrategi

For Jostein Øistad Jacobsen har det vært vanlig å høste alle enger to ganger i løpet av sesongen. Bare unntaksvis, som i sesongene 2018 og 2024 som var svært tørre, høstet han tre ganger. I fjor var dermed første ganga han helt fra starten av sesongen planla med tre slåtter.

Med en bevisst høstestrategi, god sortering av rundballene, avlingsregistreringer og grovfôrprøver sitter Jacobsen nå på gode data for hvordan året gikk.

– Før var jeg fornøyd bare jeg fikk høsta 400 rundballer. Nå er det faktisk hva som er inni disse rundballene vi bryr oss om, og som betyr noe, sier han.

Fasiten viser at han har høstet over 1 000 kg tørrstoff på nesten alle skifter. Bestenotering er nesten 1 300 kg tørrstoff per dekar. Og tørrstoffprosenten varierer mellom 30 og 35 prosent.

– Vi er veldig fornøyde med fôrenhetskonsentrasjonen. Derimot skulle vi sett at proteinprosenten i grovfôret var litt høyere, sier Sjåvik, som forteller at dette er noe de skal jobbe med videre.

– Ja, det kunne gitt meg muligheten til å bytte til et rimeligere kraftfôr, dersom grovfôret hadde inneholdt mer protein, supplerer Jacobsen.

Ny runde

Erfaringene med NLR Grovfôrstrategi i 2025-sesongen har vært så gode at Jostein Øistad Jacobsen har tegnet seg på deltakerlista for kommende sesong også.

– Det blir veldig morsomt i fortsettelsen. Nå har vi masse gode registreringer vi kan bygge videre på, sier han.