På Storborg Østre har det det vært melkeproduksjon siden Frode Lund tok over etter foreldrene i 1990. Noe av det første Frode gjorde var å søke om kvote, og fikk som en av de siste tildelt 73 tonn kvote, og har bygd opp gården jevnt og trutt. I dag disponerer han 540 tonn, og har et allsidig vekstskifte med grovfôr og korn. I tillegg har han et nært samarbeid med en nabo, sik at det også er gulrot i vekstskiftet. Rundt fjøset er det mindre vekstskifte, da arealene trengs til beite.
I 2008 ble hele gården lagt om til økologisk produksjon.
Aktivt vekstskifte har mange fordeler
Et aktivt vekstskifte med korn, og to år på rad med pløying, er et godt og effektivt tiltak mot høymola der et vekstskifte med korn passer. Når eng blir brutt/pløyd opp er det først et år med grønfôr bestående av korn, erter og raigras. Dette slås og brukes til fôr til melkekua. Året etter/År nummer to legges enga igjen med korn som dekkvekst. To år på rad med pløying tærer hardt på høymola. Det er også lett å plukke høymola i åpenåker, noe Frode ofte praktiserer om det er behov.Rundt fjøset, der det trengs mer varig eng for å opprettholde beite til melkekyrene, er det mer høymole. Her synes Frode at det har blitt (for?) mye høymole. Nå prøver han å pløye dypt, på ca. 25 cm, og deretter så en blanding av rug og italiensk raigras for å kunne pløye to år på rad, samtidig som han har et godt beite til melkekyrne.
Fotballag til luking
På beitet rett bak fjøset var det i 2025 mye høymole. Det var mange planter som spira fra rot, selv ved dyp pløying. I tillegg var 2025 et vanskelig år i Trøndelag med den våteste våren siden værregistreringene begynte. Og når varmen først kom, kom den til gangs med over 30 varmegrader og tørke. Frode leide inn fotballaget til den ene sønnen til å luke arealet. Han betalte de for dugnaden. De fikk penger i klubbkassa, og han fikk gjort en viktig jobb. Fotballspillerne var godt fornøyd med noen timer på åkeren kontra å selge dopapir og vafler. De ønska seg likevel et tidligere tidspunkt og under kjøligere værforhold ved senere anledninger.
På dette viset fikk han bare biologisk materiale i hengeren, og kunne kjøre plantene til gjenvinningsstasjonen som komposterte de under kontrollerte forhold. Dette tiltaket syns han fungerte så bra at han kommer til å gjenta det framover. I åpen åker er det lett å plukke røttene og det går rimelig raskt når en er mange.
Gulrot i vekstskiftet
Frode samarbeider med flere av naboene. Han er med i en velfungerende maskinring, og har et vekstskiftesamarbeid med en grønnsaksprodusent som produserer økologiske gulrøtter. Gulrøtter trenger et bra vekstskifte, og Frode får fordelen av den gode jobben de gjør mot ugraset. Dette er ofte vinn vinn for begge parter og sjøl om det enkelte år går hardt utover jordstrukturen, er fordelene for begge store. Det er lett å se hvor gulrøttene har vært når Frode sår korn året etter. Det er helt fritt for kveke og høymole, ettersom det er luket iherdig gjennom sesongen med gulerøtter.
Frode kjøper også mye av utsorteringa av de økologiske gulrøttene som fôr til melkekyrene.
Det viktigste tiltaket mot høymole er nok allikevel et aktivt vekstskifte, ifølge Frode.
Denne gardsreportasjen er laget som en del av prosjektet «Strategier for ikke-kjemisk kontroll av høymole i økologisk- og konvensjonelt landbruk». Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk senter for økologisk landbruk og NLR.
