Ugrasharving utføres først og fremst i korn, men kan også gjøres i potet og noen grønnsaker. I økologisk dyrking er ugrasharving i korn, erter og åkerbønner et godt direkte tiltak mot frøugras. I konvensjonell dyrking er det fortsatt et mål at bruk av kjemiske plantevernmidler skal reduseres. Ugrasharving kan da være et godt tiltak, som til og med kan utløse tilskudd i noen fylker for konvensjonelle produsenter.
Falskt såbed til sådde grønnsaker er et relativt nytt tiltak i ugraskampen i Norge. Spesialmaskiner er i ferd med å komme på markedet, men det kan også gjøres med svært enkelt utstyr. Dette gjør metoden aktuell for både store og små produsenter.
Godt vekstskifte er alfa og omega for at det ikke skal hope seg opp for mye plantesjukdommer i jorda. Med fangvekster i omløpet har i forsøk vist redusert forekomst av svartskurv.
For å få noenlunde gode avlinger av økologisk potet i låglandet, dreier alt seg om å redusere skadeomfanget av tørråte. Forebyggende arbeid fungerer på mye.
Avlingsresultatet avhenger av vekstforholda hvert enkelt år, men også av hva du giorde eller ikke gjorde åra i forkant. Dette gjelder spesielt for ugras. Ønsker du avling, må ugrastiltaka utføres jamt og trutt før ugraset tar overhand.
Vi må erkjenne at potetdyrking svært ofte fører til pakkskader. Alle muligheter vi har til å begrense problemet må derfor benyttes.
Om røttenes jobb for agronomi, klima, miljø og matberedskap.
Dersom du har igjen ca 4 uker med veksttid etter at potetene er høsta, bør du vurdere fangvekster. For sene sorter rekker man neppe fangvekster etter høsting, men dyrker du hovedsakelig korn, etterstreb å bruke fangvekster i kornåra i Sør-Norge. I noen fylker diskuteres det om det skal settes krav til fangvekster dersom hovedkulturen høstes før 20. august.
Gjennom bacheloroppgava mi fra Blæstad utførte jeg et potteforsøk i vekstskap. Her kunne jeg kontrollere klimatiske faktorer som temperatur, sollys, fuktighet og vind, i tillegg til manuell vanning. I vekstperioden påførte jeg plantene klimatisk stress i form av høge temperaturer, etterfulgt av intensiv vanning og høyt grunnvannsspeil. Dette ga gode vekstforhold i starten, før jorda ble vassmettet. Forholdene i klimaskapet kan på mange måter ligne den våren og forsommeren vi har hatt her, med en varm april/mai og våt juni.
Poteter har et forholdsvis grunt rotsystem og vil være avhengig av tilførsel av vann i løpet av en vekstsesong. Dersom potetplanten blir utsatt for tørkestress kan det bli reduksjon i avlingen og kvalitetsfeil i knollene.
Det er relativt enkelt å utføre kun mekanisk ugrasregulering i potet. Og det finnes mye godt utstyr – mer eller mindre komplisert
Avlingene på vendeteigen blir så som så både i mengde og kvalitet. Mange har begynt å så fangvekster på vendeteig – gjerne med noen blomstrende vekster ytterst mot åkerkanten. Avlingene åra etter blir bedre, da jorda ikke blir pakka like mye, og fordi fangvekstene og blomstene legger igjen noe plantenæring. Fangvekster på vendeteig vil også redusere faren for avrenning og erosjon.
