Noen har lilla blomster, noen har stor kraftig rot, noen har masse smårøtter med nitrogenfiksering og noen vokser traust, men pålitelig langt utover høsten. Fangvekster kan være så mangt, men de har til felles å bruke potensialet for fotosyntese i en periode vi ellers ikke produserer noe. Hvordan du vil utnytte den den fotosyntesen er opp til deg.
De siste årene har vi i flere områder opplevd økt skadepress fra snegler. Selv om de er gode plantenedbrytere spiser de mer enn vi ønsker. Størst skade gjør de i høstraps, men vårkorn, høstkorn og fangvekster kan også bli sterkt redusert av sneglene. Det er jo en økende trend med både direktesåing og fangvekster, noe som kan se ut til å ha en sammenheng. Det sies også at de er et resultat av klimaendringer, og blir mer problematiske ettersom utviklingen gir varmere og fuktigere klima. Uavhengig av driftsmetode. Samtidig kan problemet være av et mye større omfang enn vi har oversikt over nå, for alle vet nok ikke at de har etablert seg hos dem.
Interessen for jordhelse, redusere erosjon, spare innsatsfaktorer, være berettiget RMP- tilskudd og ikke minst nye regelverk med miljøkrav har de siste årene gjort direktesåing mer aktuelt for mange. Noen har såredskap til å gjøre det selv, andre må leie inn, men felles gjelder noen faktorer for å lykkes med etableringen.
Vekstsesongen har endret seg fra å se ut til å gi ekstra tidlig tresking, til nå å bli flere uker seinere på samme areal grunnet mye etterrenning. I tillegg viser værmeldingen ustabilt og vekslende vær. Dette må tas med i vurderingen før etableringsmetoden bestemmes i år. Hvilken metode er rett for deg i år? Under følger en beskrivelse av fordeler og ulemper med ulike metoder, som kan være til hjelp før du tar beslutningen.
I Karbon Agro er det fokus på at meitemark, insekter, fugler og kulturplanter skal trives. Målet er å øke matproduksjonen uten å gå på bekostning av miljø, samtidig som metoden må redusere klimagassutslippene og være tilpasset endringer i klimaet fremover. Det skal gi en bærekraftig og klimavennlig matproduksjon.
Grunnstoffet nitrogen er et livsviktig næringsstoff for alle organismer. Nitrogen bygger opp aminosyrer som igjen bygger opp proteiner, i alt fra bakterier, grasplanten og i deg. For mye av det gode er ikke bra, og nitrogen på avveie er et stort problem for miljøet både lokalt og globalt, og er ikke minst et økonomisk tap. Nitrogen kan opptre i mange ulike kjemiske former, og det vil påvirke hvordan og hvor lett det tapes fra jordet. Jordas fysikk, kjemi og biologi spiller inn på om nitrogenet virker positivt eller negativt inn på plantene og miljøet
Vår og våronn er for oss ofte et av årets høydepunkt, men for stormeitemarken er det nok derimot en svært krevende tid. Det er lite fersk mat og i tillegg er faren stor for jordarbeiding som ødelegger både bomiljø og marken selv.
Når er egentlig jorda lagelig nok til å tåle ytre påvirkninger fra redskap og trafikk?
KUNNSKAP FOR FREMTIDEN
Hva skal til for å kunne ta gode avlinger, og i tillegg gjøre at landbruket kan øke sine økosystemtjenester? Det er stadig flere bønder som ønsker å kunne produsere mat på en bærekraftig måte.
Tidligere publisert i Grønt i fokus nr 1 - 2023
Korn 2023 ble arrangert av NIBIO avd. Korn og frøvekster i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving. Møtet ble holdt på Lily Country Club på Kløfta 15. - 16. februar.
Nedfor er det linket til de fleste presentasjonene fra møtet.
Fire direktesåmaskiner har etablert åkerbønner i restene av kraftige fangvekster. Resultatet er høye avlinger og praktisk kunnskap om de enkelte maskinenes egenskaper – kunnskap som kommer den som ønsker å direkteså tilgode, enten bare i enkeltår eller om du ønsker å drive et helhetlig Karbon Agro-system.
