Regenerativt landbruk – hva er det?

Forfatter: Trond Ivar Qvale, Regenerativt Norge

Medforfatter: Marianne Sletsjøe, NLR Østafjells

Mer enn bærekraftig

Begrepet regenerativt landbruk blir brukt både av leverandører på Reko-ringer og store internasjonale selskaper som Nestlé og General Mills, men hva betyr det egentlig? Fra ordet generere, i betydningen å skape, kan vi oversette regenerativt landbruk med gjenskapende eller vitaliserende landbruk. Et landbruk som fremmer biologisk liv og aktivitet i jordsmonnet. Frisk upåvirket skogsjord er eksempel på jord med svært høy biologisk aktivitet. Slike jordsmonn bygger seg gjerne opp over år, og de kan produsere mye – selv uten tilføring av næringsstoffer utenfra.

«Regenerativt landbruk» ble først brukt av Robert Rodale ved Rodale Institute i USA. Begrepet er «i slekt med» bærekraftig landbruk, men det er ikke det samme. Bærekraftige landbrukssystemer, kan fortsette å produsere på samme nivå i all overskuelig framtid uten å forringes. (ref Brundtlandkommisjonen 1987 ). Dersom utgangspunktet er et utarmet jordsmonn med lav produksjonsevne – vil ikke et bærekraftig landbrukssystem forbedre det.

Svenske SIGILL (selskap for kvalitetssikring av jordbruksprodukter) vil forene de nordiske land i en felles definisjon av begrepet, for å sette en standard og hindre «grønnvasking». Uavhengig av metoder er det resultatet som teller.

Landbruket er årsak og løsning

Verden som helhet har handlet motsatt av bærekraftig siden 1987, med store klimautfordringer som resultat. Et intensivt landbruk reduserer biomangfoldet, taper klimagasser til atmosfæren og fører til økende utslipp fra fossile kilder. Dagens barn arver et CO2 innhold i atmosfæren som fører til videre oppvarming av kloden, selv om vi kutter alle utslipp av klimagasser nå. Store deler av verdens landbruksarealer har nå så lavt innhold av organisk materiale i jorda, at det fører til lave avlinger og erosjon i stor skala.

Mer fotosyntese

Prinsippene for regenerativt landbruk bygger på at fotosyntesen flytter karbon fra atmosfæren tilbake ned i jorda. Karbon er mat for livet i jorda og nødvendig for å bygge opp igjen innholdet av organisk materiale.

Målet er mer fotosyntese, lengre og dyperegående røtter med tilhørende sopp og mikroliv, kort sagt bedre jordhelse.

Når vi har oppnådd bedring av jord- og økosystemhelse målt med Ecological Outcome Verification (EOV), se ramme, er driften regenerativ. For åpenåker-kulturer må andre måleverktøy utvikles.

God planlegging gir resultater

Et siste prinsipp er å vurdere vår situasjon, vår kontekst, hvordan kan vi best sikre menneskelige behov ved å stimulere økosystemenes vitalitet maksimalt? Dagens landbruk viser ofte røde tall på flere, om ikke alle, deler av den tredoble bunnlinje - økonomisk, sosialt og biologisk. Holistic Managemet (HM,) som kan oversettes til helhetlig forvaltning, er et planleggingsverktøy som tar utgangspunktet i de totale ressursene og beslutningstakerne på gården. Kan en ny innfallsvinkel gi bedre grunnlag for økonomisk trygghet for bonden? Naturlige prosesser og solenergi bør være hovedressursen framfor fossilt brensel og penger. Dette er en ny måte å tenke på som krever både tid og kunnskap. Først planlegges økonomien, deretter landskapet, og til slutt legges beiteplanen - som konsekvens av de første beslutningene. Med HM ser man på mennesket, natur og økonomi i sammenheng. En studie fra 1997 blant 25 HM-praktiserende gårder i USA, viste at 95% hadde økt biomangfoldet, 80% hadde bedret inntjeningen og 91% hadde bedret livskvalitet (1). Med økonomidelen i HM planlegger man inntektene først, mens forbruk av ressurser målt i kroner (kostnadene) prioriteres etter forventet avkastning og man vil i noen tilfeller velge bort tiltak.

Et regenerativt landbruk er resultatet av bedre økosystemforvaltning der du er, ikke en ny metode. Tiltakene tilpasses den enkelte eiendom og brukernes ressurser, det er flere veier til målet. Prinsippet er velkjent: å etterlate gården og jorda, i bedre stand enn da man tok over.

Kilder: (1) Deborah H. Stinner, Benjamin R.Stinner, Edward Martsolf: Biodiversity as an organizing principle in agroecosystem management: Case studies of holistic resource management practitioners in the USA. Agriculture, Ecosystems & Environment 1997, Vol 62; iss 2-3: p 199-213.