En forståelsesramme - hovedsakelig fra jord til fôrbrett
For bare et par generasjoner siden så var fôrberging en viktig og meget arbeidsomfattende aktivitet på de fleste gårder. Utallige er historiene om slått, raking, hesjing og arbeid med inntransport av tørt høy - det verdifulle vinterfôret - til låven / fôrlageret. Vi kjenner i grove trekk til overgangene fra ljåslåtten og mot den nyere tid der helt andre hjelpemiddel og metoder dominerer grashøstinga.
I det alt vesentlige vil en i kapitlet om grashøsting fokusere på metoder og utstyr der graset/grovfôret tas rede på for å sikre fôrtilgangen i innefôringsperiodene, hovedsakelig i vinterhalvåret. Grashøsting handler i hovedsak om å innrette seg på en fornuftig måte der grovfôrets kvantitet og kvalitet søkes bevart best mulig i verdikjeden fra jordbruksarealene og til dyrekjeften. Det betyr at en i kapitlet avstår fra særlige vurderinger om grashøsting som er relatert til kulturlandskapspleie. Videre går en ikke særskilt inn på spesielle problemstillinger der graset høstes for direkte oppfôring - nullbeiting.
Et hovedtrekk fra utviklingen tilknyttet grashøsting er den svært sterke mekaniseringa som har foregått de siste 20 - 25 år. Arbeidskraften er i betydelig grad blitt erstattet og avanserte tekniske løsninger og nye metoder har kommet sterkt inn.