Den siste tiden har det vært mange spørsmål om husdyrgjødsel, biogass og strømproduksjon. Nedenfor står noen enkle betraktninger om denne tematikken som konkluderes med at husdyrgjødsel fungerer som strømkilde.

I husdyrgjødsel ligger det en god del ufordøyde plantefibre og kornrester som har et gasspotensiale. Gassutbytte fra husdyrgjødsel er avhengig av hva produksjonsdyret fôres med. Eksempelvis vil gjødsla fra ei høytytende melkeku gi potensiell mer energi i sammenligning med ei ammeku, hvor fôringen baserer seg på sent slått gress. Rågassen kan da brukes til energiproduksjonen.

I litteraturen finner man at 1t husdyrgjødsel, som brukes i et biogassanlegg, produserer grovt mellom 20 - 30m3 rågass. Faktorer som behandling og lagring av gjødsla bestemmer mulig utbytte av gass. I tillegg vil tiden mellom utskilt gjødsel frem til den ender opp i et anlegg bestemme hvor mye energi man muligens kan utvinne.

Eksempel på gassmotor i et gårdsanlegg. Foto: Wolfgang Dohrn, NLR
Eksempel på gassmotor i et gårdsanlegg. Foto: Wolfgang Dohrn, NLR

Strømproduksjon

Ikke all energi som ligger i husdyrgjødsel kan omformes til strømproduksjon, pga. høye energitap under prosessen. Grovt kan man si at 1m3 rågass gir 2,2kWh i strøm. Det må anmerkes at energitapet som oppstår under strømproduksjon kan gjenvinnes i form av overskuddsvarme.

Tar man utgangspunkt i 20m3 rågass i 1m3 husdyrgjødsel storfe så kan denne mengden produsere 44kWh strøm. Ei melkeku med en ytelse på 8000t EKM produserer ca. 20t husdyrgjødsel pr år, som kan generere ca. 880kWh strøm.

Så kan man selv se på strømforbruket sitt i hus, redskapshus eller fjøs og bli overrasket det ikke er mange melkekyr som skal til for å dekke strømbehovet sitt.

Høy mikrobiell aktivitet i reaktoren. Foto: Wolfgang Dohrn, NLR
Høy mikrobiell aktivitet i reaktoren. Foto: Wolfgang Dohrn, NLR